Norge er et godt land å bo i. Alle er enige om det. Norge har et godt velferdssystem. Alle er enige om det også. Allikevel finnes det mange fattige mennesker i Norge. Jeg kom over denne artikkelen her i Aftenposten som handler om nettopp de fattige i Oslo.

Da jeg leste denne artikkelen fikk den meg til å tenke på mange ting. Jeg blir trist fordi folk er fattige og må få mat og annen hjelp. Og så blir jeg trist fordi det er en ripe i lakken til Oslo og til landet mitt. Og så lurer jeg på hvorfor folk er fattige. Jeg tror jo at vi har velferdsordninger som skal kunne fange opp alle. Er det menneskene eller velferdsordningene som ikke passer inn? Får de ikke lov til å være med? Er de ikke norske statsborgere – er min neste tanke? Har de immigrert for å få jobb, men ikke fått det? I artikkelen så sier alle de som deler ut mat at antall mennesker man hjelper har økt dramatisk bare på to-tre år. Hva kan har skjedd på to-tre år? Jeg trodde den økonomiske krisen ikke hadde truffet Norge så hardt? Kanskje de fleste i køene virkelig ikke er norske statsborgere?

Det er så mange tanker som går gjennom hodet mitt når jeg leser en slik artikkel. Det er så mange ting jeg ikke vet, det er så mange spørsmål jeg stiller meg. Jeg ønsker meg tall og statistikk så jeg slipper å gjøre meg opp en mening om dette basert på ingenting. Jeg vet jo at de assosiasjonene jeg får når jeg leser og de tankene som dukker opp også er basert på alt det jeg leser i aviser og hører hver dag. Jeg skulle ønske jeg kunne fått noen tall, så kunne jeg sagt at meningene mine ikke bare er fordommer, men basert på noe ordentlig.