Jada, lever og greier. Eksamen på mandag gikk bra. Tror jeg skal klare å få bedre karakter enn sist. Ellers jobber jeg med masteroppgave og er støttekontakt for min kjære som skal levere prosjektoppgaven sin i morgen. Oppgaver altså, slitsomme greier.
Jeg mangler to julegaver og har en hybel jeg skal pakke i kasser, samt tre uker med klær som skal ned i min lille ryggsekk, men ellers har jeg lite å gjøre for tiden. Det er nesten litt godt å ikke ha noe sosialliv, så jeg rekker å puste før det setter igang på ordentlig i neste uke.
Jeg gleder meg til jul. Jeg gleder meg til å reise hjem. Jeg gleder meg til å se alle vennene mine igjen. Jeg gleder meg til å bo alene med Erik i det store huset til foreldrene mine i romjula og bare skulle være sosial. Jeg gleder meg til å feire nyttårsaften alene med Erik midt på fjellet med champagne og peisild.
Dette semesteret endte opp veldig bra, full pott på semestermålene mine og jeg er for en gangs skyld ikke fullstendig utslitt når semesteret går mot slutten. Jeg begynner å bli klar for siste innspurt i masteroppgaven og for resten av livet. Resten Av Livet.
I går lagde vi plan for hvordan hybelen skal se ut. Hvilke møbler vi virkelig trenger og hvor de viktigste skal stå. Prøvde å finne plass på loftet til alle tingene mine som nå går inn i permanent banankassetilværelse. Jeg holder på å gjøre meg klar for å bli midlertidig ansatt og ikke ha fast bopel noe sted på en stund. Så nå går fagbøker og kjøkkenutstyr og jeg vet ikke hva ned i banankasser for en lenger periode. Hu-hei hvor det går 🙂
jeg gleder meg kjempemasse til å se deg igjen! 😀 OG resten av livet er ikke nødvendigvis resten av livet har jeg skjønt, men det er like skummelt uansett 🙂
Du har nok rett i det, men alt blir annerledes nå. På et vis både mer flytende og mer statisk på en gang. Det er denne uforutsigbarheten jeg synes er skummel. Og jeg gleder meg også veldig til å se deg 🙂 Stor klem!