Bildet er fra Elsa Billgren og er tatt et sted i Stockholm.

Først da jeg så det lo jeg fordi det la seg pent inn i en lang rekke med hipstervitser som verserer i min nærhet. Jeg føler meg akkurat nære nok hipsterne til at jeg kan le av dem, akkurat lik nok til at jeg ikke er slem og akkurat teit og A4 nok til at de synes det er greit. Så det er liksom greit.

Men så tenkte jeg på det som står på bildet. At Jesus elsket deg før du var kul. Som ikke spesielt religiøs fikk det meg ikke til å tenke noe særlig på Jesus, men på dem som elsker deg hele tiden. De som elsker deg selv når du er på ditt verste, selv når du ikke elsker dem tilbake. På dem som holder med deg selv om du har hele verden i mot. Dem som tror på deg når ingen andre gjør det. Jeg tror målet på et godt menneske er at du takker dem og holder dem nære selv når det har gått over. At du tar dem med deg ut og opp i sola når du ikke trenger dem lenger. At du bruker overskuddet du har fått på grunn av dem til å gjøre deres liv bedre.

For det er viktig å ikke bare være en god venn når dine venner trenger deg, men også å vise at du setter pris på vennene som passer på deg. Ikke la dem bære deg på skuldrene sine for så å gå din vei når de ikke trengs lenger. Jeg har veldig mange mennesker som passer på meg. Folk som er glade i meg og som passer på meg når jeg trenger det. Og etter hvert har jeg funnet ut at det som gjør meg gladest er å gjøre dagen bedre for noen jeg er glad i. Strekke ut en hånd når noen trenger det. I speideren heter det godt tørn. Det er egentlig ikke så dumt.