Nå ligger jeg i senga og venter på at Erik skal våkne. Etter at vi begynte å stå opp seks får jeg ikke til å sove lenge om morgenen, selv når jeg kan. Og vanskeligst er det når det er solskinn. Og akkurat denne helgen er jeg veldig glad for at det er solskinn, for nå våkner begge patruljene i Longship opp inlavvoene sine til en strålende dag. Kretsen vår, Oslospeiderne, har hatt kretskonkurranse (der patruljene konkurrerer i flere grener) siden lørdag morgen inne i Nordmarka og de to patruljene våre har fått mange nye utfordringer på et kort døgn.

Ikke bare våre speidere da, for i hele går formiddag (fram til ca 13.00) så regnet det utstanselig. Og når man har vært ute i regnet i tre timer, da erfarer man at det faktisk bare er turutstyr av god kvalitet som virkelig funker på tur i dårlig vær. Og dessverre har ikke de fleste på 12-16 år ordentlig turutstyr. De har fleece i stedet for ull, bomullsluer i stedet for ulluer og dårlige jakker som ikke tåler en time regn. De ha alle klær som trenger en hytte å bli tørket i når de kommer fram.

Så i går i regnet så var jeg solstråle og mamma på en gang. Jeg tvang speiderne til å grave i sekkene sine for å finne ekstragenseren som lå nederst, jeg pratet med fortvilte og iskalde speidere og jeg tok mange, mange intervaller med speidere opp bakken og utallige knebøy med dem. Jeg er faktisk litt støl allerede.

Det er trist å se at speidere og foreldrene til dagens 12-16åringer ikke aner hva man må ha på seg og pakke når man skal være ute hele dagen og sove i telt på natta. I min gruppe har vi derfor bestemt oss for å lage en utrolig nøyaktig pakkeliste og å ha pakkemøte (igjen). Så får vi håpe de pakker mer til været om to uker når vi skal på kanotur.