Vet du hva som er på tide? Det er på tide å fortelle om da jeg var på Maaemo med vennene mine og brukte 6 timer og 4000 kr på å bare nyte.

Først en gjennomgang av kveldens antrekk. For hva har man egentlig på seg på en trestjerners restaurant? Etter en samtale med middagsselskapet mitt ble vi enige om pent kontortøy/ litt dress, men ikke masse. Så jeg gikk for pen topp, skjørt og “innejakke”, lave sko og min beste kåpe. Du vet. Pen veske og øredobber, men lite sminke. Og ikke leppestift, for jeg kan ikke spise det sammen med maten.

Vi var tidlige og startet med et superdyrt glass med skikkelig god champagne.

Bordet var vakkert og enkelt og norsk og det var lyst og deilig.

Magiske Kelly som har startet middagsklubb med meg. Så glad for at vi fant noen som ville være med oss på Maaemo. Så til maten!

Den første retten var “enkel varm kjeks med smak av sopp og stekte kyllingvinger”. Kjeksen og kremen var laget av kantarell, det var syltet kantarell inni og det tynne flaket på toppen er fritert kyllingskinn. Retten var litt tørr og smake ikke egentlig så mye sopp. “Spis i én bit”

Andre rett var jordskokkbasert, “jordskokk tilberedt med glemte korn av kamille og ramsløk”. Det var en jordskokkmos (puré?) med friske gaukesyreblader og et fritert jordskokk”skall” som vi brukte som skje. Denne retten var veldig god, det kremete i mosen, det friske i bladene og det sprøe i “skjeen”.

Tredje rett var “et kremmerhus fylt med karamellisert gjær og røykt løyerogn”. Den var sprø på utsiden og myk inni og med litt deilig saltsmak av rognen. En veldig god rett. “Spis i én bit”.

Fjerde rett var “sjøkreps fra Midsund, hode og klo med mjød brygget på svarthyll”. De la sin stolthet i å ikke kaste noen deler av maten vi spiste, så vi fikk sjøkrepsen servert i flere retter. Denne hadde altså hode og klo. Under krepsen var det majones laget av hjernen til sjøkrepsen, ganske spesielt, men smakte deilig (og ikke spesielt krepsete). Mjød av svarthyll smakte man ikke så mye av, men den hadde en friskhet over seg som var deilig.

Femte rett var “fermentert fjellørret, grillet vinterpurre og lagret sommermakrell”, altså rakfisk! Det er jo noe jeg er glad i og jeg var veldig glad for at de hadde “turt” å ha noe sånt på menyen. Men det er jo tradisjonelt og norsk og sånt. Rakfisken var litt skarpere enn den jeg pleier å få hos morfar, men veldig god. Dette var en bra rett. For de rundt bordet som ikke var så begeistret for rakfisk var det nok saus til at det gikk bra 😉

Så skulle vi snart begynne med kamskjell så da kom de ned og viste oss hvordan de så ut, hva som var hva og hva de skulle bruke. Ettersom jeg har hatt sånt på eksamen var jeg ikke superfascinert, men jeg tror de andre rundt bordet lærte noe 🙂

Sjette rett var “kuskjell fra Nordskot, tang og norsk shiitake sopp”. Den smakte kraft og litt sjø og varmt brunt, men det kom ikke mye smak ut av bitene, så annet enn at det var mye umami er det ikke mye å si om den.

Syvende rett var “emulsjon av rå østers fra Bømlo, varm blåskjell- og dillsaus”. Denne retten var god og rar og alt. Emulsjon er jo en kjemisk prosess og så hadde de lagt den inni noe gjennomsiktig. Så helte de saus over og så ble det som en kremete suppe på en måte. Det var veldig godt og jeg likte “tallerkenen” med all pynten inni også.

Åttende rett var “kamskjell fra Frøya, rå skiver med røkt fløte, hvite rips og lyng”. Denne var også ganske uunselig. Det smakte kamskjell og friskt av noe, men ellers var det bare en behageligbris over smaksløkene.

Niende rett var “kamskjell fra Frøya grillet i sitt eget skall, vinterepler og sellerirot”. Denne retten var bedre, kanskje mest fordi det var så ulike teksturer og forskjellene på smakene var større. Det var morsomt å spise røtter og sausen var nydelig.

Tiende rett var “sjøkreps fra Midsund, kaldpresset rapsolje og syltet gran”. Her fikk vi i praksis to ting, sjøkreps og gran. De hadde laget olje på den og malt den opp og strødd den på og den var tallerken. Det var en nydelig sjøkreps vi måtte spise med hendene. Grana smakte friskt og grønt og nye granskudd. Deilig.

Ellevte rett var “potetlomper, fett fra glade griser og saltet lam”. Dette var en rett som frydet min indre hedmarking! Dette var fett, salt og bare masse kos. Nam, nam.

Tolvte rett var “vill piggvar stekt på beinet, fermentert hvitløk og aromaer”. Kanskje en av de beste rettene, men også den som likner mest på “vanlig” fænsi mat. Men fisken var så nydelig, sausen var perfekt, rognen ga små popp av salt og det grønne skapte syrlighet og friskhet i tillegg til en annen tekstur. Så god.

Trettende rett var “rømmegrøt med røkt reinsdyrhherte, smør med plommeeddik”. Igjen tilbake til tradisjonsmaten. Det var ikke store porsjonen med grøt, men jeg orket ikke alt. Men det var deilig med det salte kjøttet sammen med grøten, annerledes å spise av treskje og hadde du fram til nå syntes at du fikk litt lite mat kunne du ikke klage lenger.

Fjortende rett var “et grillet andehjerte rullet i reinlav og einer med buljong av and, en varm krem av trøfler og egg”. Dette er vel kanskje den eneste konvensjonelle kjøttretten vi fikk i løpet av kvelden. Den var ikke i reinlav, men i kvitkrull og jeg fikk lov til å lære kokkene noe nytt den kvelden 🙂 Det var deilig og morsomt presentert (ikke vist på bildet) og morsomt å drikke av bollen.

Femtende rett var “løk og vaktelegg tilberedt i beinmarg, fenalår og løkvinaigrette med timian”. Altså en hel rett med nesten bare løk. Da vi fikk tallerknene på bordet tenkte alle “ananas” untatt meg som tenkte “kongle”. Assosiasjonenes mysterier. I sausen rundt var det altså biter av fenalår og retten var fylt til randen med umami, den biten med beinmarg oppå vaktelegget smeltet i munnen og løken i “konglen” gjorde det hele friskt og med flere konsistenser. Veldig god.

Sekstende rett var “fryst blåmuggost med syltet sort trompetsopp” og er den eneste retten jeg glemte å ta bilde av 🙁 Den var den mest “teknologi-gastronomi”-retten vi fikk, et hvitt pulver oppå små biter med sopp. De hadde brukt Kraftkar, en ost jeg kjenner godt og det smakte så absolutt av blåmugg, men for en som liker den stinkende og sterke var det ikke mye smak i den. Men det var morsomt med ikke bare forskjellige teksturer, men også temperaturer.

Dette var den første dessertretten og vi bestilte kaffe. Kaffen var fra Santa Barbara Honduras og brent av Tim Wendelboe. Fruktig, lett og vakkert presentert.

Søttende retten var “grillet vinterpære fra Hardanger, vår egen høsthonning og smaker fra forrige sommer”. Jeg er ingen stor dessertspiser, så jeg husker ikke hva det hvite var, dessverre. Tror ikke den var kald, så kanskje krem eller noe rømmeaktig. Det var i hvert fall en fin dessertfrukt, men enkle smaker i kremen og pæra.

Attende retten var “iskrem laget av brunet smør fra Røros, kaffe og hasselnøtter”. Iskremen var nydelig (Røros lager jo de beste meieriproduktene) og det som ser ut som en kjeks er egentlig bare malte hasselnøtter lagt i en fasong. Det ble som å spise is med hasselnøttstrø.

Nittende retten var “flytende vaffel med urter fra Bøverdalen”. Dette var som en sjokoladekule med fyll, bare at fyllet var helt flytende. Altså rennende. Den smakte friskt og søtt og godt, men det var vanskelig å smake mer for det gikk så fort over. “Spis i én bit”.

Tjuende rett bestod av to deler, først “sjokolade” laget av bokhvete og tørket jordbær. Den så ut som vanlig sjokolade, smakte ganske som vanlig sjokolade og jordbærene merket jeg ikke mye til. Men fin.

Den andre delen var en brunostterte. Gir mening egentlig å ha brunost til dessert. Den var kanskje litt mektig eller tung så sent i måltidet, men var deilig og klissete. Jeg tror jeg ville hatt noe friskt sammen med den, men uansett.

En lang reise var over, så gjenstod bare regningen 🙂

I løpet av måltidet ble vi tatt med opp på kjøkkenet, der de viste oss hvor de gjorde hva, hvem som gjorde hva og jeg fikk lov til å ta et gruppebilde. Hurra!

Vi var tre som hadde vinpakke og jeg tenkte jeg skulle si hva vi drakk, men vinen har jeg mindre peil på, så det blir bare en land liste. Vi startet med en Brut Réserve fra Charles Heidsieck, fikk Soave Classico, Sydre Sur Schiste, Riesling Spätlese, en hveteøl fra Bøgedal, Pouilly-Vinzelles Les Quarts, Frühburgunder Bechtheimer, Maury Tuilé, hjemmelaget pærekambucha og Vinsanto Del Chianti Classico La Chimera. Vi fikk ikke egne viner til de første rettene og champagnen kostet ekstra, så jeg vet ikke om de har tenkt at man kun skal drikke vann til dem, men men. Jeg synes vin er godt og det hjelper på smakene, men jeg tror at om jeg gjør dette igjen så vil jeg har den andre drikkemenyen fordi det var med utforsking av smaker med den.

Ville jeg gått igjen? Ja! Men en annen årstid for å smake noe annerledes og det kan først bli når jeg er ferdig med PhD, har fått ny jobb og fylt opp sparekassa igjen…

English: this is the long story of my visit to Maaemo, the only (ever) three Michelin star restaurant in Norway. It was awsome.