Før bryllupsfesten på lørdag inviterte brudeparet til alle på tur til Norenut, Jon Martins hytte og noen av oss tok også en tur opp på Norenuten.

Alle bryllupsgjestene møtte opp utenfor hotellet som også er togperrongen på Finse. Fine, fargerike folk klare for tur!

Gruppetur i vakre omgivelser! Her ser dere Finsevann og sørover mot Hardangerjøkulen. Erik og jeg lå i teten 😉 Det blåste kraftig, men vi hadde vinden i ryggen, så det gikk bra. Men det var bred enighet om at stillongs var mer enn nødvendig på turen.

Etter å ha gått tre kilometer langs Rallarvegen kom vi fram til hytta. Litt mer vinterstemt enn da vi var her i sommer. Jeg synes dette bildet ble så bra, klar blå himmel, gyllen bakke, den røde hytta og alle de fargerike jakkene.

De barskeste av oss satt i solveggen da vi kom fram. Men vi hadde blåsten midt i fleisen, så det var en kald fornøyelse. Vi tok en tur inn for varm eplemost og lefser og så var det på tide med mer tur!

Vi hadde bestemt at vi trengte en liten omvei på veien tilbake til hotellet, så Helge foreslo å gå over Norenuten. Jeg er jo ikke egentlig en stor tilhenger av “rett opp, rett ned igjen”-tur, men det var godt å gå. Bakken var frossen, så myra var fin å gå på, akkurat som i Eggedal i fjor.

Etter mye pusting og pesing var vi på toppen. Er ikke Jøkulen majestetisk? Morsomt å tenke på at det bare er noen få måneder siden vi gikk rundt den. Nå er det veldig snart vinter og skiføre, da var det sommervarmt og shortsføre.

Turgjengen på toppen av Norenuten! Anne, Ole Vebjørn, Siri, Simen, meg og Helge. Finsevann og Finse er rett bak oss.

Etter toppen bar det nedover igjen. Det var bratt ned igjen, og mye is og snø i nordhellinga. Men det gikk bra å komme seg nedover, selv om noen av oss akte på de største snøpartiene. Vi så til og med en fjellrype! Det var morsomt.

Vel nede ved sporet tok vi veien tilbake til hotellet.

Det var deilig med en ordentlig tur, når vi først var på fjellet. Men så var det tid for fest!

English: before the wedding party started, we all walked to Jon Martin’s cabin, and then some of us took the long way back.