Den femte og siste dagen på hytte-til-hytte turen gikk vi fra Rembesdalsseter til Finse, var på spontanbesøk og tok toget hjem til Oslo.

Vi startet med gruppebilde foran Rembesdalsvatnet. Det var en tidlig morgen (vi hadde jo et tog å rekke og en 8-timers tur å gå), men skyene begynte å glippe og det så ut til å bli en deilig dag. Det var ikke egentlig dekning på Rembesdalsseter, så vi hadde ikke så mye peiling på værmeldingen, men man må jo ta det været man får uansett.

Det første man gjør når man går fra Rembesdalsseter til Finse er å klatre 500 høydemeter rett opp på harde berget. Alle som hadde kommet fra Finse i regnet dagen før hadde vært livredde hele veien ned, men opp var det bare fint. Innen vi var på toppen kikket sola fram og vi nøt pause nummer to (vi hadde beholdt systemet med 10 min pause hver time) i sola, ved en bekk og på irrgrønt gress.

Mesteparten av turen fra Rembesdalsseter til Finse går rundt det nord-østre hjørnet av Hardangerjøkulen, helt oppe på 1400-1500 meter. Selv om snøen for det meste hadde smeltet var det fremdeles mye snøflekker vi måtte over og noen store, iskalde smelteelver. Vi hadde fått streng beskjed av hyttevakten på Rembesdalsseter å ikke gå over snøen her, men å bruke den knekte stolpen, den var overraskende stabil.

Utover dagen fortsatte sola å skinne og det ble så varmt at vi til slutt måtte gi opp og finne fram både kortermet trøye (min er i mykeste ull fra Stormberg) og kortbukser. Ingenting er så herlig som kortbukse og korte ermer på fjellet. Spesielt fordi det er så sjeldent 😉 Erik var så vågal at han til og med gikk i sandaler en liten stund, men det ble visst kaldt over all snøen…

Det var flatt og lett å gå oppe på platået og plutselig bar det nedover til Finse. Det var noen kilometer, men når man har målet i sikte, sola skinner og man er lett i beina er det bare deilig å gå. Da vi kom ned til Finsevann var det noen kilometer igjen og vi tok en pause for å vaske beina og spise en kjeks. Mens vi satt der innså vi at vi kom til å gå rett forbi hytta til Helga, så vi ringte og hørte om noen var på hytta den uka. Og heldigvis satt Helge på toget og var snart på Finse, familien hans var allerede på hytta og det var bare å komme på besøk!

Så da fikk Erik endelig sett hytta på Norenut. Det er en gammel banevokterbolig fra før tunellen på Finse stod ferdig i 1994 og Helges foreldre kjøpte den med et vennepar i 1995. Her har jeg tilbragt mange fine vinterferier med å grave snøhule og gå på løypeski på skareføre 🙂

Vi hadde hatt god fart over fjellet, så vi fikk være med på middag (nydelig fiskesuppe) med hele familien før vi skulle rekke toget.

Det er tre km fra hytta til stasjonen og den siste etappen tok vi med dresin. De har dresin på hytta og Helge var så snill at han kjørte oss til stasjonen. Egentlig syklet Erik ned til stasjonen og så måtte Helge sykle opp igjen…

Det var den hytte-til-hytte turen. Fra Haugastøl til Krækkja, Krækkja til Kjeldebu, Kjeldebu til Rembesdalsseter, hviledag og Rembesdalsseter til Finse. Vi hadde veldig flaks med været og hadde det superfint på tur hver eneste time unntatt de to siste timene før Rembesdalsseter. Men man trenger kanskje litt motgang for å sette pris på det fine? Jeg hadde det i hvert fall veldig fint og gleder meg til flere fjellturer, nå som vi har kommet igang 🙂

English: the last leg of our trip we walked from Rembesdalsseter to Finse and it was so sunny and warm that we had to shange to shorts half way through the day. We also spontaneously met our friends at Finse and were invited to dinner.