Det har skjedd så mye i det siste at jeg ikke har rukket å blogge om alt, men for nesten fire uker siden så jeg Troye Sivan på Sentrum Scene.

(bilder fra gaffa.no)

Det er så utrolig mye å si om Troye Sivan-konserten at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Kanskje jeg bør begynne med køen. Køen møtte meg fire kvartaler fra Sentrum Scene, da jeg kom syklende for å møte Morten for en øl før konserten. Køen var tykk og lang og bestod av kule damer under 18 år.

Vi drakk øl, snakket om livet og så køen våkne til live og bli kortere da dørene åpnet. Vi oppdaget hvor over 18-køen var og så den bli kortere helt til vi syntes det var på tide å gå inn.

Vi gikk inn, kjøpte øl og lo av fjortisene (en positiv term om alle under 18) som skrek hver gang en lydperson gikk på scenen.

Astrid S var oppvarming og hun gjorde en veldig god jobb. Publikum elsket henne også og kunne sangene hennes. Hun var glad og varm og komfortabel på scenen. Musikken hennes er jo kul, så det var fint.

Så ble det omrigg, ny øl og endelig kom Troye Sivan på scenen. Alt etter det var bare en kjempelang energiinnsprøytning. De elsket ham. Vi elsket ham. Musikken og lyset var dødsbra. Han var hyggelig og morsom og ærlig når han pratet mellom låtene. Publikum var så gira, sang så bra og var så ekstatiske at jeg satt og gliste i de 75 minuttene konserten varte. Da konserten var over var jeg så gira at jeg måtte hoppe opp og ned en stund og ikke ville gå hjem og legge meg.

Jeg blir glad og varm i magen fremdeles når jeg tenker på den konserten. Hipstere som konsertpublikum kan du få billig av meg, fjortiser som elsker er aller best i hele verden.

English: I saw Troye Sivan almost four weeks ago and it was the best concert I have been to in years, maybe ever.