På søndag hadde Eriks farmor invitert oss på lønsj på Voksenåsen restaurant. De har lønsjbuffet og nydelig utsikt og sånt må man jo utnytte.

Jeg var altfor opptatt av å spise til å ta bilde av maten, men jeg tenkte jeg skulle beskrive opplevelsen allikevel. Det snødde og var 5 minusgrader og de klarte ikke å holde inngangsdøra lukket, så vi frøs hele måltidet. Men det var også det eneste dumme med Voksenåsen restaurant. Lønsjbuffeen deres var nydelig. Hjorten med saus er noe av det beste jeg har smakt på evigheter. Jeg likte at de hadde pasta med brunostsaus, fordi det var rart til å være et så tradisjonelt sted. De hadde den beste sjokolademoussen jeg har smakt på evigheter. Ikke at jeg har spist så mye sjokolademousse i det siste, men jeg vil heller at den skal komme tilbake enn rullekake.

Men uten bilder av maten blir det bilder av Erik. Han var kjekk og pen i oransj (ja, vet det ser rødt ut) og blå. Man skal sette pris på en mann som tenker på at sko, hansker og belte skal matche, som tar de morsomme buksene i stedet for de kjedelige. Jeg liker den mannen her 🙂

Selv følte jeg meg litt basic i boblejakka mi ved siden av min kjekke mann, men du vet. Man kan ikke alltid være den best kledde i forsamlingen.

Og om Voksenåsen restaurant; det var god mat der, uoppmerksomme servitører og tok en time kollektivt fra Carl Berner, så jeg kommer nok ikke tilbake. Men om jeg ender der igjen så blir jeg ikke trist.

English: we had lunch at the restaurant at Voksenåsen last week and it was cold, the food was great and it was far up on the hill. I won’t travel all the way up there again, but the food and view was nice.