På fjellet i påska fikk vi med oss Bess på skitur, for å være 90 år er ingen hindring når man elsker å gå på tur.

Det var ikke veldig masse fint vær på fjellet, men på lørdagen var det opphold og tidvis blå himmel, så da fikk vi med oss farmor på 90 år ut på tur.

Erik var klar for tur! Erik og jeg lever egentlig i to parallelle temperaturunivers der han alltid har på seg minst ett lag mer med ull enn jeg har.

Kristen var også med på tur. Som dere skjønner var det en oransj dresskode som jeg ikke hadde fått med meg.

Bess var litt usikker på hvordan det kom til å gå på skitur, for hun hadde ikke vært ute på plankene siden i fjor, men det gikk veldig bra. Hardt underlag og litt nysnø på toppen ga nydelige forhold.

Den oransje mafiaen på tur!

Jeg liker dette båthuset her. Tar alltid bilde av det når jeg går forbi, uansett sesong. Det noe vakkert med kulturlandskap.

Det jeg liker så godt med Eggedal er at det er så lett å gå på ski der. Det er myke åser med fjell i horisonten, så man slipper å klatre rett opp, men kan se på fine fjell. Det er nok også bra når man er 90 år og skal gå på ski.

Vi fulgte snøen og den blå himmelen over Toveåsen. Så glad blir man av å være ute.

Farmor og barnebarn. To vandrere med verden for sine føtter.

På Toveåsen spiste vi nista, sjokolade og så på utsikten. Erik og jeg liker turete tur, med matpakke og liggeunderlag og hele opplegget, men i Eggedal er de fleste på joggetur, så vi er litt alene om akkurat det.

Bess ass, hun er dødstøff. For har man gått opp må man kjøre ned, selv om man kjører sikksakk for å holde seg på snøen.

Bess og Kristen gikk tilbake til hytta og Erik og jeg gikk til Fiskeløysingen for å få oss vaffel. Det er sånt som må med når man er på fjellet i påska.

English: we took Erik’s grandmother out skiing, because even though she is 90 years old, she loves being outside.