Jeg har allerede skrevet om hvordan vi fant ut at tawney er bedre enn ruby, men nå vil jeg vise dere hvordan omvisning, portvinssmaking og lønsj på Graham’s lodge i Vila Nova de Gaia var.

Vi hadde forhåndsbestilt tid (det må man), men hadde et øyeblikk til å kikke rundt utstillingen de hadde i inngangspartiet.

Den viste at både dronningen av Storbritannia (m.m.) og Churchill foredrakk Graham’s. Men det var morsomt å lære litt om historien til huset og å se hvordan portvinsmaking generelt har utviklet seg.

Omvisningen på Graham’s var en “full tour”, så vi fikk både foredrag om hvordan portvin blir laget, hvordan Graham’s lager portvin, om druer og tradisjoner og om familiebedriften som nå eier både Graham’s og flere andre produsenter.

Jeg har aldri brydd meg så mye om “politikk” når det kommer til alkoholen jeg konsumerer, men det er allikevel interessant å lære litt historie. Legg forresten merke til Beatriz i 1891 som giftet seg inn i familien og virkelig gjorde Graham’s stort.

 

Ikke minst fikk vi gå rundt mellom de faktiske portvinsfatene på lageret og kikke på både tønner og flasker. Det er noe spesielt i å tenke på at det faktisk er akkurat denne portvinen jeg kommer til å drikke.

Omvisningen går også gjennom den private kjelleren til eierne og der er det mye gammelt og godt.

Etter omvisningen var det portvinssmaking. Vi hadde kjøpt den dyreste billige smakingen og den midterste dyre smakingen, så vi ble ført inn i et eget smakerom. Vi satte oss godt til rette og satte igang.

Hos Graham’s får man egne bord med backlight og alt, som dere skjønner.

Noe av det viktigste vi fant ut hos Graham’s var jo nettopp det at dyre vintager er ikke like gode som dyre tawneyer og at tawneyen som var 10 år gammel egentlig var bedre enn de dyre vintagene.

Det er alltid sånn at med en gang folk skjønner at vi faktisk har litt peiling på det vi smaker så får vi mange veldig hyggelige, lange og informative samtaler og vi får ofte smake mer enn vi har betalt for. Det er sånt man kan like.

Både 2000 og 2007 var spesielt gode år for portvin og det er verdt å se etter dem i hylla når du er ute på vift. Det er ikke ofte man smaker portvin fra 1983 (men dere husker kanskje den fra 1968?)

Oppløftet av dette skrev vi postkort som man fikk gratis (og ferdig frankert) i smakerommet og gikk ut for å spise lønsj.

Vi kjente begge at vi var glade for at vi hadde pyntet oss litt den dagen for Graham’s lodge var et fænsi sted. Begge var lyseblå med prikker forresten, fordi vi er egentlig Sør-Koreanere (der matcher alle kjærester).

Vi hadde lest at det var veldig fin utsikt fra restauranten der, men at det var skrekkelig dyrt, så man måtte passe seg. Det vi fant ut var at lønsjmenyen hadde helt normal norsk pris, at den inkluderte drikke til maten (portvin!) og helt riktig hadde nydelig utsikt.

Det var fænsi lønsj, men blekksprutarmer med mango og gulrotsuppe med ingefær.

Og god biff (litt mer trælete enn den kunne vært, men ikke dum) med deilig rødvin.

Til dessert ble det ost og livet var godt.

Etter omvisning, portvinssmaking og lønsj var vi godt fornøyde og gikk nedover bakken for å finne en ny portvinssmaking før middag 🙂 Neste stopp var Cockburn, men kameraet gikk tomt for batteri, så det har vi kun bevart i minnet.

Vi brukte all vår tid i Porto på å være i Vila Nova de Gaia og smake portvin og det er jeg veldig glad for. Det krever litt planlegging, men det er sånn vi liker det.

English: we did the tour at Graham’s Lodge in Vila Nova de Gaia in Porto and we had a blast. Port wine is the best.