Vi var så heldige å få med oss Bess på Japanomania-utstillingen på Kunstindustrimuseet for noen uker siden.
Vi hadde gitt henne tur på utstillingen og lønsj i 90årsgave og da ferien var over var det på tide å komme seg ut.
Det var dessverre er deilig solfylt dag og vi stilte oss opp på trappa utenfor i sola. Kunstindustrimuseet ligget rett ved St. Olavs plass og den katolske kirka.
Vi var tidlig ute, så vi tok en tur gjennom utstillingen først for å rekke å lese alle lappene. Det er alltid morsomt å oppleve kunst og design med Bess, hun kan så mye. Hun hadde spesielt mye innsikt om design, ikke så rart siden hun er arkitekt.
Etter en tur i utstillingen var det tid på en omvisning. Det var dessverre fotoforbud inne i utstillingen fordi de har lånt mange gjenstander fra andre museer som ikke liker bilder. Men de hadde nydelige møbler, tapeter, en ekte “bølgen“, veverier og mye annet. Det var en veldig god omvisning, guiden hadde mye kunnskap og det var tydelig at hun kunne spesielt mye om materialet. En veldig god opplevelse.
Da vi var ferdige på Japanomania måtte vi nesten ta en tur opp i den permanente utstillingen. Vi var alle enige om at tidlig 1900-tall var best. Tydelige Japan-referanser (som vi jo akkurat hadde lært om), enkle, funksjonelle snitt og så mye innovasjon.
Nora Gulbrandsen har laget disse terrinene (og mye mer utstilt på Kunstindustrimuseet) og hun hadde virkelig en snerten stil. Fantastisk fargebruk, morsomme fasonger, så mye nytt.
Bess var ekstra glad i alle designmøblene som arkitektvennene hennes og hun har vært opptatt av gjennom årene. Denne Safari-stolen for eksempel. Morsomt å prate design med noen som har fulgt trendene siden 40-tallet.
Vi hadde det veldig fint med Bess, det er så fint å ha besteforeldre som kan være med på morsomme ting.
English: we took Erik’s grandmother to the Japanomania exhibit at the museum of decorative arts and design and it was really nice.