Etter å ha gått i 13 timer for å komme oss til Rembesdalsseter og å ha en 8-timers tur for å komme oss videre, bestemte vi oss for å ta en hviledag for å samle krefter.

Vi våknet sent etter å ha kommet sent i seng dagen før. Her er utsikten østover fra sikringsbua der vi sov. Utedo, høye fjell og isbre rett inn til venstre.

Innen vi hadde gjort morgenstellet, spist frokost og sørget for at alle klærne våre var tørre var det langt utpå ettermiddagen. Skyene letnet og klissvåte tyskere hang seg til tørk utenfor hytta. Dette er Berit, hyttevakten, forresten. Hun var utrolig hyggelig og tipset oss om at vi burde melde oss som hyttevakter. En dag, kanskje.

Vi tok med oss middagen ut i solskinnet og bare nøt været. Den dagen hadde det regnet, vært overskyet, blåst og vært strålende sol. Opp der elva kommer ned hadde vi kommet dagen før. Gamlestien går til venstre under brearmen, den nye går til høyre og rundt hele vannet.

Mens vi satt og så utver Rembesdalsvannet kom skyente innover Simadalen, en sidedal til Eidfjord. Rundt der hadde vi gått dagen før, langs kanten fra venstre, langs demningen og hele veien langs vannet til hytta.

Og mens vi satt og så utover vannet kom en stor sky sakte rullende inn fra fjorden. Det tok ikke mer enn 15 min fra vi så skyen langt nedi dalen, til den hadde dekket hele vannet.

Da tåka tok oss gikk vi inn igjen på Rembesdalsseter og spilte Harbour. Vi skulle egentlig gå til Hallingskeid neste dag, men Bente anbefalte oss å heller gå til Finse. Så vi lagde matpakke for en lang dag, pakket tingene våre og la oss tidlig.

Det var veldig riktig å ta en hviledag på Rembesdalsseter før vi gikk siste etappen på hytte-til-hytte turen vår. Det var en nydelig plass, selv om det er 8-timers turer alle veier derfra.

English: after the third and very hard day, we decided to stay a day and rest at Rembesdalsseter. It was such a beautiful place, even though it took ages to get there.