I sommer skjedde noe så sjeldent som at Vinmonopolet solgte ut noe gammel portvin for å tømme hyllene og da grabbet vi til oss litt.

Det var ikke så enkelt som det høres ut, for portvinen ble solgt i Trondheim. Så Olas snille søster kjøpte den og transporterte den fra Trondheim til Oslo. Og da den endelig kom til Oslo var planen å smake på én og så sette resten av flaskene på lager.

Det siste vi gjorde før vi dro fra Frankrike var å kjøpe litt deilig ost og den tok vi fram for anledningen. Jeg er så glad i det lille osteknivsettet vi har. Erik fikk det av tante Chris for sikkert fem år siden og knivene er perfekt størrelse. Det på skjeen er Kviteseidsmør, spør Erik om hvorfor.

Vi hadde frukt, kjekt og til og med litt svensk ost for ekstra kos.

Men den beste osten var denne her. Den var egentlig formet som en kjegle, men den var så desperat etter å bli spist at den hadde falt fullstendig sammen. Den var helt nydelig. Ingenting er som myke, franske oster som sklir utover og bare tigger deg om å spise dem.

Ola var glad. Ingenting er så riktig som å bruke en lørdagskveld på god ost og skikkelig gammel portvin.

Portvinen var faktisk ikke så fyldig som vi hadde trodd, så vi bestemte oss for å dekantere den. Poenget med dekantering er å blande vinen med oksygen, så de reagerer, så da skal man helle så tynn og lang stråle som mulig, for at mest mulig vin skal treffe mest mulig oksygen.

Det var en veldig god portvin, osten var nydelig og om ti år skal vi smake på den igjen 😉 Vi begynner å ha en del flasker som skal lagres nå, så det er mulig vi må få oss et større vinkjøleskap…

English: we bought some 40 year old port wine this summer and last Saturday we sat down to have a taste and enjoy some French cheese.