Da vi var på Hamar for rakfisklaget fikk vi oss en liten spasertur i solskinnet. Det var nydelig vær og vi hadde en lang kveld foran oss, så det var godt å få litt frisk luft.

Vi gikk først til en bitteliten park bak huset til morfar. På kanten av parken var det et minibibliotek. Min bror lesehesten sjekket ut utvalget.

Så bar det inn i parken. Den var ikke store greia, den hadde fått lekeplass og tennisbane, men litt park var det igjen.

Det var en liten haug i parken, fylt med furuer og lerker. Den var veldig fin i solnedgangen.

Oppe på haugen fant vi en gammel bygrense for Hamar. Den er ikke akkurat langt fra sentrum, men ingen norske byer var vel store i 1878.

Jeg hadde gått for barnehagepaletten, eller blå, gul, rød og grønn. Jeg er glad for at jeg kjøpte den tynne boblejakka, selv om den får meg til å føle meg veldig basic. At jeg ser ut som alle andre i gatebildet. Om ikke annet er det ikke så mange som har den rosafargen. Jeg har arvet buksene fra Eriks søster Ida, forresten. Brukt er best!

Erik fant et rådyr. Erik liker alle dyrene.

Vi gikk videre fra parken mot kirkegården. Hamar var vakker i solskinnet.

Vi brukte enhver sjanse til å leke i det gyldne løvet. Det er sånt som får enhver i godt humør.

Vi var framme på kirkegården og målet vårt var å finne mormor og mormor. Dvs mammas mormor og min mormor.

Men først fant vi Andreas. Vi gikk sakte gjennom kirkegården og så på gravstøttene, som vi alltid gjør. Vi så denne gravsteinen og stoppet først fordi han ble så ung, født i 1994. Og så oppdaget jeg at han døde 22. juli 2011. Og plutselig trengte vi et øyeblikk alle tre til å minnes, til å sørge for denne gutten vi ikke kjente. Og for familien som mistet en far bare fire år etter. Det er rart hvordan man kan sørge over noen man ikke kjente.

Men så gikk vi og fant mormor Ella. Min oldemor som døde i 2006. Som alltid hadde snop på bordet, som beholdt finnmarksdialekten sin selv etter 60 år i Hedmark, som alltid husket bursdagene våre selv om hun hadde barnebarn og oldebarn over alt. Det var fint å besøke henne igjen.

Helt på den andre siden av kirkegården ligger mormor Inger Anna sammen med morfars foreldre. Mormor døde i 1989, da jeg var ett år gammel. Det er lenge siden jeg har besøkt graven til mormor og jeg er glad for at vi tok en spasertur i solskinnet for å besøke henne.

Sola begynte å gå ned og det var på tide med rakfisk, så vi gikk hjem igjen. En nydelig spasertur i solskinnet gjorde oss klare for kvelden.

English: we went for a walk while wisiting my grandfather in Hamar this weekend. And we naturally ended up in the cemetary and said hi to my grandmother and my great grandmother.