Nå som november er over er det akkurat seks måneder siden jeg sluttet å jobbe. Da visste jeg bare at jeg trengte en pause og at den i hvert fall måtte vare til jeg sluttet å gråte hver gang jeg pustet dypt.

Det tok en måned før jeg orket å gå til legen for en sykemelding og før jeg orket å finne en psykolog. Legebesøket gjorde ikke egentlig så mye fra eller til, men psykologen har vært vesentlig for meg.

Etter fire måneder hadde jeg sluttet å gråte, sov godt igjen, hadde fått sol og frisk luft og hadde funnet noen fine steder å være frivillig. Jeg var klar for å kikke på hverdagen jeg hadde forlatt.

Jeg hadde allerede etablert en gjøreliste tidligere på høsten (jeg husker ingenting og lister gjør meg glad) og nå ble den til to. En som het Fæle jobbting og en som var resten. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle “jobbe” 50%, så for å passe på at jeg hverken gjorde for lite eller for mye skrev jeg inn i kalenderen når jeg var flink. Så lenge jeg gjorde noe fra en av listene ble det telt. Jeg begynte med det letteste på den fæle lista, skrive ferdig den siste skoleoppgaven.

Jeg kan ikke bli ferdig med doktorgraden uten å ha 35 studiepoeng og jeg var ikke klar for å dra til Ås og jobbe med “ordentlige” ting, så da ble det oppgave. Nå har jeg jobbet med den i to måneder, fått hjelp til gjennomlesning og snart er den klar. Det høres kanskje sent ut å bruke to måneder på å gjøre ferdig en oppgave, men det jeg prøver å få til er  å jobbe bare passe mye og da skal man være forsiktig.

Etter hvert som jeg begynte å se slutten av oppgaven var jeg moden for å begynne på hovedsideprosjektet mitt, nemlig prosjektledelse! Jeg er veldig heldig og har en mamma som er ekspert på prosjektledelse så jeg begynte med å ta et møte med henne. Til møtet tok hun med noen lærebøker jeg bør lese, vi snakket om nettverking og å finne muligheter og så ga hun meg noen folk jeg burde ta kontakt med.

Nå har jeg begynt å lese prosjektledelse og jeg kjenner hvor morsomt det er. Interessant, relevant og riktig for meg. Jeg burde kanskje ha gjort dette tidligere, men nå gjør jeg det i hvert fall. Planen min er å lese litt til og å ha levert oppgaven og så skal jeg begynne å ringe folk for å få møter.

Men når skoleoppgaven er ferdig er det også på tide å jobbe med selve oppgaven igjen. Det er noe jeg er veldig usikker på hvordan kommer til å bli, men jeg starter med å dra på julebordet, så får jeg i hvert fall møtt alle sammen igjen. Jeg er glad for at jeg har time hos psykologen igjen uka etter, så jeg får snakket gjennom alt sammen.

Men det er godt å kjenne at all frivilligheten min gjør meg glad og at prosjektledelse blir en god biaktivitet.