Jeg må bare vise dere den gamle direktørboligen på Nyfossum som er 200 år gammel, men fremdeles helt nydelig.

Det er en empirebygning fra 1822, bygd for han som da var teknisk direktør på Blaafarveværket. Han var leder for selve produksjonen av blåfargen på verket, under det som regnes som gulltiden til verket. Og at det var gulltid kan man virkelig se av huset.

De har pusset opp huset til sånn det så ut på tidlig 1800-tall og nå er det et museum og et galleri. Vi var det på en stille søndag, så vi fikk huset helt for oss selv. Jeg synes det virkelig som en veldig god idé å ha gjennomgående inngangsparti med doble dører rett ut i hagen.

Dørene og innsyn inn til de neste rommene var veldig elegant. Det var som man så små stillebener av rommene innenfor.

Men det som gjorde Nyfossum så levende var alle plantene der inne. Det var en overflod av potteplanter og bomsterbuketter rundt i alle rommene, som gjorde at det føltes som et ordentlig hjem.

Det er en fast kunstutstilling på Nyfossum og jeg vet ikke om dette er en del av den, men jeg likte den dekonstruerte servietten i pleksiglass.

På en måte minnet hele huset meg om en større versjon av Olas hytte i Knivsvik med Pent servise, draperte stoffer og pene potteplanter.

Nesten alt på kjøkkenet var orginalt fra 1822, det er tydeligvis ingen som har villet modernisere for tjenerne. Men det gjorde at vi fikk sett porselen fra 1822 malt med kobolt fra Blaavarveværket i hyller fra 1822, og det er litt kult å se 200 år gamle merker i kjøkkenbenken.

Som dere ser gjør virkelig plantene at huset føles levende. Det er ingen dårlig jobb å ha ansvar for å vanne planter hele sommeren.

I andre etasje var alle penstuene. Det er så vakkert med empirestil og gammeldags fargebruk. Og møbler i flammebjørk er også ikke det dummeste.

Til og med trappeoppgangen var forseggjort.

Jeg har fått en ny interesse for røde pelargoniaer, de var en så nydelig kontrast mot de dusere fargene brukt i huset.

To av stuene var malt med ekte kobolt i blandingen og kommer aldri til å falme selv om de er 200 år gamle. Det er utrolig vakkert med de sterkt fargede potteskjulerne og de røde blomstene.

Kunstutstillingen på Nyfossum er egentlig ganske morsom, for det er bilder av selve huset. Veldig meta kan man si.

Men det understreker også følelsen av at hver krok i huset var et stilleben.

Hadde ikke du villet bo her? Ikke bare for 200 år siden, men nå?

Etter å ha sett oss rundt i huset tok vi turen ut i hagen. Vi beundret frukthagen og kjøkkenhagen, så på blomstene og pustet inn den friske luften.

Skal du til Blaafarveværket må du helt klart dra innom Nyfossum, det er en opplevelse.

English: while at Blaafarveværket we also went to the museum Nyfossum and it was beautiful.