Tag Archives: Åmot

Hva jeg hadde bodd i for 200 år siden

Posted on by
Reply

Jeg må bare vise dere den gamle direktørboligen på Nyfossum som er 200 år gammel, men fremdeles helt nydelig.

Det er en empirebygning fra 1822, bygd for han som da var teknisk direktør på Blaafarveværket. Han var leder for selve produksjonen av blåfargen på verket, under det som regnes som gulltiden til verket. Og at det var gulltid kan man virkelig se av huset.

De har pusset opp huset til sånn det så ut på tidlig 1800-tall og nå er det et museum og et galleri. Vi var det på en stille søndag, så vi fikk huset helt for oss selv. Jeg synes det virkelig som en veldig god idé å ha gjennomgående inngangsparti med doble dører rett ut i hagen.

Dørene og innsyn inn til de neste rommene var veldig elegant. Det var som man så små stillebener av rommene innenfor.

Men det som gjorde Nyfossum så levende var alle plantene der inne. Det var en overflod av potteplanter og bomsterbuketter rundt i alle rommene, som gjorde at det føltes som et ordentlig hjem.

Det er en fast kunstutstilling på Nyfossum og jeg vet ikke om dette er en del av den, men jeg likte den dekonstruerte servietten i pleksiglass.

På en måte minnet hele huset meg om en større versjon av Olas hytte i Knivsvik med Pent servise, draperte stoffer og pene potteplanter.

Nesten alt på kjøkkenet var orginalt fra 1822, det er tydeligvis ingen som har villet modernisere for tjenerne. Men det gjorde at vi fikk sett porselen fra 1822 malt med kobolt fra Blaavarveværket i hyller fra 1822, og det er litt kult å se 200 år gamle merker i kjøkkenbenken.

Som dere ser gjør virkelig plantene at huset føles levende. Det er ingen dårlig jobb å ha ansvar for å vanne planter hele sommeren.

I andre etasje var alle penstuene. Det er så vakkert med empirestil og gammeldags fargebruk. Og møbler i flammebjørk er også ikke det dummeste.

Til og med trappeoppgangen var forseggjort.

Jeg har fått en ny interesse for røde pelargoniaer, de var en så nydelig kontrast mot de dusere fargene brukt i huset.

To av stuene var malt med ekte kobolt i blandingen og kommer aldri til å falme selv om de er 200 år gamle. Det er utrolig vakkert med de sterkt fargede potteskjulerne og de røde blomstene.

Kunstutstillingen på Nyfossum er egentlig ganske morsom, for det er bilder av selve huset. Veldig meta kan man si.

Men det understreker også følelsen av at hver krok i huset var et stilleben.

Hadde ikke du villet bo her? Ikke bare for 200 år siden, men nå?

Etter å ha sett oss rundt i huset tok vi turen ut i hagen. Vi beundret frukthagen og kjøkkenhagen, så på blomstene og pustet inn den friske luften.

Skal du til Blaafarveværket må du helt klart dra innom Nyfossum, det er en opplevelse.

English: while at Blaafarveværket we also went to the museum Nyfossum and it was beautiful.

Papirtegning av Marit Roland på Blaafarveværket

Posted on by
Reply

Den beste utstillingen på Nyfossum på Blaafarveværket forrige uke var helt klart Papirtegning av Marit Roland.

Utstillingen er på låven på Nyfossum og det var virkelig et virkningsfullt utstillingslokale.

Utstillingen heter Papirtegning fordi Roland tegner med papir. Hun lager papirskuplturer til utstillingsrommet. Det minnet meg veldig om prosesskunstutstillingen jeg var på, der kunstnerne hadde tatt (billige) materialer de hadde for hånden og laget skulpturer som ikke bare var i rommet de stod i, men som var en skulptur som en del av rommet.

Og disse skulpturene eller papirtegningene var også det. De ga så mange assosiasjoner og det var så inspirerende. Jeg likte kontrasten mellom de grove, lafta veggene og det hvite papiret.

Denne draperte formen minnet om baldakiner eller vepsebol eller tjuker. De så ikke ut som papir, men som stoff og var majestetiske, selv om de er lette.

De var i forskjellige størrelser, men virkelig som store, stille kjemper.

Roland lagde to former med papir, disse runde her og så de spisse traktene under.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle dem. De er som rør, orgelpiper eller blåseintrumenter.

Men på en måte likner de også på koraller, på små sjødyr som lever i kolonier.

Jeg likte også hvor godt låven passet til å ha sånne utstillinger, hvordan åpningene mellom rommene gjorde at det ble en helhet i det.

 

Men også hvordan låven ble en del av utstillingen. Det var virkelig som en papirtegning, som at hun tegnet med papir på låven. Som dere skjønner likte jeg utstillingen veldig godt og jeg synes absolutt at du bør ta deg en tur innom om du allikevel skal den veien. Buskerud er ikke et dårlig sted for Norgesferie 🙂

English: we saw this wonderful exhibition with paper sculptures at Nyfossum at Blaafarveværket and I loved how the paper worked witht eh old barn. 

 

Blomsterhagen på Nyfossum

Posted on by
Reply

Det er mandag og jeg tenkte at vi alle trenger blomsterhagen på Nyfossum på Blaafarveværket.

Da vi var der for en uke siden ble jeg så inspirert til å fotografere. Det var så mye vakkert, spesielt i blomsterhagen, at jeg måtte ta meg en runde. Jeg har ikke tatt så mye naturfoto på en stund, men noen ganger så må jeg bare.

Ingenting er som å klare å få en sommerfugl i fokus når den står på en tynnstilket blomst i vinden.

Og så valmuer da. De var nesten selvlysende i solskinnet. Å se dem i blomsterhagen på Nyfossum minnet meg på at vi alltid pleide å ha valmuer i huset jeg vokste opp i. Klare og røde, år etter år.

Dessuten har vi jo funnet ut at det er valmuer som er motivet på det store maleriet vi kjøpte etter bryllupet. Man kan vel egentlig si at den røde veggen i stua er valmuerød. Det er noe med den klare, oransj røde fargen som lyser opp.

Disse var orientalske kjempevalmuer, de finnes ikke i Norge egentlig, kun når de har spredd seg fra hager. Da jeg bodde i Trondheim fant jeg noen som vokste langs veien et år. Det var første gangen jeg dro hjem og slo opp noe i floraen min etter å ha funnet det ute. Alltid tilfredsstillende å ha kompetansen til å få svar på det man lurer på.

Kanskje jeg skal spørre de blomsteransvarlige her i blokka om vi også kan få valmuer?

Blomsterhagen på Nyfossum hadde også en stor avdeling med roser, men det var ikke så mange som hadde sprunget ut ennå. Dere får dra og se på dem senere i sommer 🙂

English: a colourful start to the week with some flowers from the garden at Blaafarveværket. I thought it might be a good way to start the week. 

Hagekunst for Blaafarveværket 40 år

Posted on by
Reply

I år er Blaafarveværket 40 år og i den anledning har de en utstilling av hagekunst som heter Drømmen om en hage.

Blaafarveværket lager sine egne pelargoniaer og hadde en veldig fin fotovegg med dem i inngangspartiet, så vi benyttet oss av den.

Utstillingen handlet ikke om noe vanskeligere enn bilder av hager. Innimellom gjør man det enkelt. Men det var morsomt å se hvordan hagen ble en greie på slutten av 1800-tallet. Ikke bare for rikfolk som hadde landsteder, men også med voksende middelklassen kunne ha hage fordi de kunne ta toget ut av byen.

Det var nordiske kunstnere som var utstilt og vi så på hvordan hagen som motiv holdt seg fra 1850 til 1920, men hvordan malestilene ble annerledes. Fra romantisk og naturtro…

…til impresjonistisk og “moderne”. Jeg vet ikke egentlig hva jeg skal kalle det annet enn moderne, men jeg liker det i hvert fall.

Men det er kanskje noe poetisk ved at Blaafarveværket 40 år innebærer bilder av hager. Så idyllisk som det er der er det kanskje ikke noe annet man kan gjøre.

Og så er det jo et kunstgalleri for familier om sommeren, det er grenser for hva man kan vise av vanskelig kunst.

Men som dere ser så var jeg ganske interessert allikevel. Det hjelper virkelig å ha sett mer kunst i det siste, jeg kjenner at jeg begynner å få litt orden på kunsthistorien min og det liker jeg. Men det er kanskje å være voksen det også?

Til slutt vil jeg avslutte med et bilde av en kål. I utstillingen til Blaafarveværket 40 år skrev de at kål var et av de mest populære motivene fordi de var grønne nesten hele året og “så litt ut som roser”. Sånn vet du at du bor i Norden, tenker jeg 😉

Men om du kommer forbi Blaafarveværket i år ville jeg absolutt anbefale å ta turen innom, også kunstutstillingen.

English: we saw the 40 year anniversary art exhibition at Blaafarveværket this Sunday and I loved the gardens, even if they were not very challenging.

En perfekt dag på Blaafarveværket

Posted on by
Reply

Jeg var så heldig å få tilbringe søndag på Blaafarveværket i perfekt vær og jeg koste meg masse.

Jeg er ikke sikker på om jeg egentlig har vært på Blaafarveværket før, men vi kjører forbi hver gang vi skal til Eggedal på hytta, så det var helt klart på tide å dra innom. Blaafarveværket er både et museum for koboltgruvene og et galleri for kunstutstillinger og årets utstilling er Drømmen om en hage.

De hadde en veldig fin pelargoniavegg ved inngangen til utstillingen, den var veldig fin.

Vi startet med å se på hagekunstutstillingen. Det var veldig sommerlig og fint å se på bilder av hager, for det meste hager og mennesker som kunstnerne var veldig nære. Det må ha vært et deilig liv å være kunstner og kunne bo på hytta fra mai til september hvert år.

Etter å ha sett Drømmen om en hage var det på tide med lønsj. Blaafarveværket har flere steder man kan kjøpe mat, men vi gikk for mat i den gamle smia. Erik benyttet sjansen til å spise rømmegrøt, mens Bess og jeg kjørte laksesmørbrød – en klassiker.

Til dessert spiste vi gruveost fra Eiker gårdsysteri som er lagret i gruvene på Blaafarveværket. De fikk bronsemedalje for den i fjor og jeg anbefaler absolutt å ta en smak om du går forbi den i butikken (Erik fant den i hvert fall i Oslo).

Det var en perfekt dag med lett skiftende skydekke, men varmt i været, så vi satt ute og nøt maten og utsikten. Det var nok skittent og bråkete her da det var drift i koboltgruvene, men nå er det bare stille og vakkert.

Vi måtte ta en runde på området når vi først var på Blaavarveværket og gikk innom butikken. Jeg er ikke helt moden fo rå investere i glasspynteting, men det var en utstilling langs veggene av historiske varer farget med kobolt fra Blaavarveværket og man skjønner godt at mørkeblått er en så staselig farge. Dessuten lærte vi at kobolt var den eneste fargen som tålte 1200 grader C, så den var den eneste man kunne male mønster med på porselen.

De har en utstilling fra “gullalderen” til verket som var fra 1820-1840. Verket ble startet på tidlig 1700-tall, men disse 20 årene tidlig på 1800-tallet produserte man den beste kobolten i verden og leverte 80 % av all kobolt på verdensmarkedet. Ikke dårlig for et lite verk i Åmot.

Men det var mer! På Nyfossum (som også er en del av Blaafarveværket, men 4 min å kjøre unna) var det mer både kunst og museum. På låven var utstillingen Papirtegning av Marit Roland og den var så kul at den får eget blogginnlegg.

Dessuten tok vi en runde i den gamle direktørboligen på Nyfossum.

Direktørboligen ble bygget i 1820-22 av direktøren som var en del av gullalderen til Blaafarveværket og er virkelig storslagen.

Vi utforsket hagen og luftet på rosene. Det er utrolig hvor levende et gammelt hus blir av en levende hage.

Vi avsluttet dagen vår på Blaafarveværket med is i skyggen av et tre og var enige om at en lat sommerdag blir bedre av å tilbringes i nydelige omgivelser.

Har du tid i sommer bør du virkelig ta deg en tur innom Blaafarveværket, med eller uten barn.

English: I spent last sunday at Blaafarveværket in Åmot (by Drammen) and it was the perfect Sunday summer outing.