Som jeg sa tok jeg en uke på Veierland for å få ro i sjela. Det har vært et tungt år med mye jobb og til slutt sa det stopp. Etter å ha brukt noen uker på å se på PC-skjermen min mer enn å jobbe bestemte jeg meg for å endelig ta litt fri.

Jeg fikk låne hytta på Veierland, plukket opp kajakken min på Bekkestua og kjørte til Svelvikstranda camping på Tjøme. Det var nydelig vær og jeg gledet meg til å komme meg på fjorden.

Det var deiligere enn jeg hadde trodd å være alene. Alene på vannet, i båten min. Alene i hagen, naken med bok. Alene på øya, bare fuglene og meg. Alene på hytta, de store vide vinduene og utsikten av furu og vann.

Etter å ha bodd innpakket i plast, med uendelig bråk og folk utenfor vinduene mine var det deiligere enn jeg hadde forutsett. Jeg brukte mye tid på å bare være. Sove til jeg var uthvilt, spise når jeg var sulten, bruke så lang tid jeg ville på å komme ut i vannet da jeg badet, padle så sakte jeg gadd rundt øya.

Jeg tror ikke jeg har vært så mye alene, egentlig. Jeg har aldri bodd alene og jeg har aldri reist alene. Jeg har vært på hyttetur alene en gang tidligere, i Trondheim, men det var bare en helg. Og da gjorde jeg det ikke fordi jeg trengte luft, tror jeg. Det er rart hvordan jeg har vært trist fordi jeg har vært så mye alene det siste året, og så til slutt trengte jeg å være alene fordi jeg var så sliten.

Det var i hvert fall virkelig godt med en uke på hytta og det ga meg ro i sjela. Brun ble jeg også 😉 Ikke at en uke var nok. Det er to uker siden jeg var på Veierland og jeg har ikke jobbet siden.

English: I took some emergency time off because I was exhausted and went to Veierland to unwind. It was really good for me.