Fredag i forrige uke var vi på en av Michelinstjernerestaurantene i Oslo, Fauna. De skal legge ned nå, så vi ville rekke en tur der før de stenger. Vi var fem stykker fra Supper Cluben med, Karen, Ola, Morten og oss. De hadde en fast set-meny på fem retter, en tilleggsmeny der det kom to retter til og i tillegg enda noen enkeltretter man kunne bestille. Jeg fikk for alt, dvs 5 + 2 + 1, noe som egentlig var for mye mat, i tillegg til at rettene var litt for like hverandre, men det var fint å kunne velge litt.

Dere legger kanskje merke til at Karen og Morten også var med på Maaemo i april? Det var mange likheter mellom menyene på de to stedene og det var morsomt å ha dem å prate med om likheter og forskjeller mellom de to menyene. Jeg var overrasket, egentlig, ove rhvor mange likheter det var. Det er tydeligvis trender som går, såpass mye at man kanskje ikke burde gå på Michelinrestauranter oftere enn en gang i kvartalet, så man får litt variasjon…

Men til maten! Det var mye sjømat på Fauna, akkurat som på Maaemo. Vi startet med en appetittvekker, røkt rogn på fritert brød. Nam, nam. Minner om det lille kremmerhuset på Maaemo.

Neste appetittvekker var kamskjell med asparges. Jeg var litt overrasket over at det ikke var mer asparges på menyen, egentlig. Er jo så godt. Kanskje ikke fænsi nok akkurat nå.

+1 retten, løyrom på potetkake. Dill synes jeg bare er sånn passe, ikke fordi jeg ikke liker det, men fordi det føles litt gammeldags. Det var en veldig tung rett, hadde ikke trengt de to andre ekstrarettene egentlig, når jeg hadde spist denne. Potetkake fikk vi jo også på Maaemo, så mange likheter. Ettersom jeg ble veldig mett burde jeg nok ikke bestilt denne allikevel. Men den var god, da.

Neste ordinære rett var råbiff med fritert kylling(skinn?) og Västerbottenost. Det var en veldig god rett, som en fænsi hamburger, på en måte. Må kjøpe Västerbottenost neste gang vi er i Sverige.

Jeg syntes det ble mange tunge sauser etter hvert og hadde vært glad for mindre saus og mer knusprige grønnsaker eller syrlige smaker. Men så begynner jeg kanskje å bli litt blasert etter noen måneder med mange Michelinstjerner…

Første tilleggsrett; hummer, selleri og einebær var egentlig veldig lik som neste ordinære rett; sjøkreps, purreløk og rug(brød). De var gode, men litt for like, så jeg ville holdt meg til sjøkrepsen, for det ble flere interessante konsistenser med de friterte brødsmulene og purreløken. Jeg trodde et øyeblikk det skulle være pak choi, tror det hadde vært enda bedre 😉

Men det var nydelig, altså. Sjømaten var perfekt hver gang og de ville nok bare ikke overdøve hummersmaken. Skjønner det. Men hadde vært godt med noe friskt til den også.

Det kom en liten hvilerett med brød og pisket smør og rømme (tror jeg) med revet spekeskine på. Minnet så om det vi fikk til potetkakene på Maaemo og spekematdrysset på rømmegrøten. Alle disse likhetene.

Men neste hovedrett har jeg ikke bilde av. Det var torsk, grønnkål og brønnkarse. God, men føltes på dette tidspunktet som enda en rett med hvit, kremete saus, sjømat og noe litt grønt til. Man blir for fort vant til å få perfekt sjømat.

Kveldens andre “kjøttrett” (for er ikke fisk kjøtt, egentlig?) var and, brokkoli og jordskott. På dette tidspunktet måtte vi le litt, for nå fikk vi jo halvparten av jordskokkretten fra Maaemo, komplett med fritert jordskokkskall. Men vi skulle ikke bruke dem som skjeer denne gangen, da. Men anda var utrolig mør, jordskokken var nydeli og brokkolien så rar ut, men var dessverre bare en vanlig brokkoli.

Den andre tilleggsretten var rabarbra, youghurt og verbena og var den beste retten den dagen. Det er ikke ofte jeg liker desserten best, men den var veldig god. Den friste rabarbraisen, youghurten og den grønne sausen. Mmmm.

Desserten i hovedmenyen var sjokoladeganasch, tindvedbær og karamellis. Isen og bærene var gode, men sjokoladen var så mye og så søt at jeg ga bort halvparten til sidemannen. Kanskje var det også fordi jeg var så mett.

Før vi gikk fikk vi en liten sjokolatetrøffel med solbær i. Den var god, men det kunne helt klart vært mer solbær, et så bra og friskt bær. Mmm.

Som en oppsummering vil jeg si at Fauna var bra, det var høy standard og råvarene var eksemplariske. Det var mange likheter til menyen på Maaemo, som jeg egentlig var litt skuffet over, men det er kanskje ikke så mange som drar begge steder innenfor 6 uker. Det var god, men ikke magisk sørvis, det var et bråkete lokale og servitørene skumpet borti meg hvert 5. minutt hele slutten av måltidet. Så jeg vet ikke om jeg hadde dratt tilbake, selv om jeg hadde kunnet, faktisk. Da heller Stadtholdergaarden.

English: last week I went to Fauna, to try it before it closes. It was good, the menu a bit close to Maaemo, and some dishes were almost too similar, but it was good. And way less expensive than Maaemo…