Julelønsj på Frogner hos Chris og Knut

Første juledag var vi inviterte på julelønsj hos Eriks tante og onkel på Frogner.

De hadde dekket vakkert opp med stripete duk og tulipaner på bordet. Er det ikke rart hvordan litt farger løfter rommet? 🙂 De har stuekjøkken og Chris var i full gang med de siste detaljene da vi kom.

Chris og Knut pleier å invitere på julelønsj og å ha et vell av ulik mat. Denne gangen fikk vi laks og eggerøre, varme pølser, skinke og roastbeef, noe som liknet på Waldorfsalat, hjemmelaget leverpostei og kyllingpaté, ost og sild.

Erik var pen i dress og sin nye prikkete og tofargede sløyfe fra Vilnius. Han er flink og øver på å knyte sløyfe for tiden, en ting som alle virkelig burde kunne 🙂

Jeg liker julelønsj veldig godt. Det er en rolig ettermiddag med god vin, et måltid som varer i tre timer og selv om man har vært der i timesvis blir det ikke en sen kveld, så man kan ta seg inn igjen etter to dager med mye jul.

Litt etter litt ble koldtbordet ryddet og kakene kom fram. Det var kransekake, hjemmelagde smultringer og mange julekaker jeg ikke kjenner så godt til. Men jeg smakte på noen Napoleonshatter med bringebærfyll som jeg tror jeg må på oppskriften på. Erik var fornøyd med å bruke ettermiddagen sin på å spise kake, drikke kaffe og å drikke portvin. Det er helt klart verre ting man kan gjøre.

Det var en litt stille gjeng, for flere var syke og har vært det en stund, men det var veldig hyggelig å se alle sammen. I år så vi dem bare første juledag til julelønsj, så det var fint å a en lang ettermiddag til å prate med folk. Vi ble sittende igjen med Chris og Knut og prate om livet og verden etter at alle hadde gått, som vanlig. Det er så hyggelig å være hos dem, spesielt nå som de er så mye på hytta, for når ser vi dem mye sjeldnere.

English: first day of Christmas we had Christmas lunch at Frogner with Eriks family.

Fantastiske Florence Foster Jenkins

På onsdag var vi på kino med mamma og pappa og så den fantastiske filmen Florence Foster Jenkins.

florence1

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde så store forventninger, men Meryl Streep og Hugh Grant er jo verdt å gi en sjanse. Og det er jeg virkelig glad for at jeg gjorde! Premisset for filmen er at Florence Foster Jenkins var en virkelig dame som levde i New York tidlig på 1900-tallet. Hun var rik og en velynder for musikklivet i byen. Hun elsket å synge, men hun kunne ikke synge, i hvert fall ikke godt nok til å gjøre det for et stort publikum, og det visste hun ikke selv.

Hvordan kan man ikke vite det? Vel, om man er rik og har en ektemann (Grant) som støtter deg og veldig omhyggelig velger publikum og anmeldere til konsertene dine… Så filmen handler om Florence som vil begynne å synge igjen. Hun ansetter en pianist, får sangundervisning og plutselig kan ikke mannen hennes holde hemmelig hvordan hun faktisk synger. Alt jeg skal si er at det ender i Carnegie Hall og at det er episk.

angwn

Jeg hadde ikke trodd det, men denne filmen tar godt tak i hjerterota di og river og sliter i dem. Du elsker Florence Foster Jenkins, du gruer deg til verden skal finne ut om henne, du ler av alle de komiske situasjonene, du gir deg ende over for alle de fantastiske kostymene og tiaraene (!), bybildet i New Tork på 1940-tallet, du sitter på nåler hele tiden og du elsker det.

Du må gå og se denne filmen! Den er fantastisk og gir deg alle følelsene, jeg følte meg som en oppvridd oppvaskklut etterpå, men en glad oppvridd vaskeklut. Jeg er så glad for at jeg så den filmen.

English: we saw the film Florence Foster Jenkins on Wednesday and it was the best film I have seen in a long time. It surprised me, is was funny and nervewrecking, it was beautiful and loving. You need to see it.

Farvel til Fauna

Fredag i forrige uke var vi på en av Michelinstjernerestaurantene i Oslo, Fauna. De skal legge ned nå, så vi ville rekke en tur der før de stenger. Vi var fem stykker fra Supper Cluben med, Karen, Ola, Morten og oss. De hadde en fast set-meny på fem retter, en tilleggsmeny der det kom to retter til og i tillegg enda noen enkeltretter man kunne bestille. Jeg fikk for alt, dvs 5 + 2 + 1, noe som egentlig var for mye mat, i tillegg til at rettene var litt for like hverandre, men det var fint å kunne velge litt.

DSC_0278

Dere legger kanskje merke til at Karen og Morten også var med på Maaemo i april? Det var mange likheter mellom menyene på de to stedene og det var morsomt å ha dem å prate med om likheter og forskjeller mellom de to menyene. Jeg var overrasket, egentlig, ove rhvor mange likheter det var. Det er tydeligvis trender som går, såpass mye at man kanskje ikke burde gå på Michelinrestauranter oftere enn en gang i kvartalet, så man får litt variasjon…

DSC_0282

Men til maten! Det var mye sjømat på Fauna, akkurat som på Maaemo. Vi startet med en appetittvekker, røkt rogn på fritert brød. Nam, nam. Minner om det lille kremmerhuset på Maaemo.

DSC_0286

Neste appetittvekker var kamskjell med asparges. Jeg var litt overrasket over at det ikke var mer asparges på menyen, egentlig. Er jo så godt. Kanskje ikke fænsi nok akkurat nå.

DSC_0288

+1 retten, løyrom på potetkake. Dill synes jeg bare er sånn passe, ikke fordi jeg ikke liker det, men fordi det føles litt gammeldags. Det var en veldig tung rett, hadde ikke trengt de to andre ekstrarettene egentlig, når jeg hadde spist denne. Potetkake fikk vi jo også på Maaemo, så mange likheter. Ettersom jeg ble veldig mett burde jeg nok ikke bestilt denne allikevel. Men den var god, da.

DSC_0296

Neste ordinære rett var råbiff med fritert kylling(skinn?) og Västerbottenost. Det var en veldig god rett, som en fænsi hamburger, på en måte. Må kjøpe Västerbottenost neste gang vi er i Sverige.

DSC_0279

Jeg syntes det ble mange tunge sauser etter hvert og hadde vært glad for mindre saus og mer knusprige grønnsaker eller syrlige smaker. Men så begynner jeg kanskje å bli litt blasert etter noen måneder med mange Michelinstjerner…

DSC_0298

Første tilleggsrett; hummer, selleri og einebær var egentlig veldig lik som neste ordinære rett; sjøkreps, purreløk og rug(brød). De var gode, men litt for like, så jeg ville holdt meg til sjøkrepsen, for det ble flere interessante konsistenser med de friterte brødsmulene og purreløken. Jeg trodde et øyeblikk det skulle være pak choi, tror det hadde vært enda bedre 😉

DSC_0301

Men det var nydelig, altså. Sjømaten var perfekt hver gang og de ville nok bare ikke overdøve hummersmaken. Skjønner det. Men hadde vært godt med noe friskt til den også.

DSC_0280

Det kom en liten hvilerett med brød og pisket smør og rømme (tror jeg) med revet spekeskine på. Minnet så om det vi fikk til potetkakene på Maaemo og spekematdrysset på rømmegrøten. Alle disse likhetene.

DSC_0308

Men neste hovedrett har jeg ikke bilde av. Det var torsk, grønnkål og brønnkarse. God, men føltes på dette tidspunktet som enda en rett med hvit, kremete saus, sjømat og noe litt grønt til. Man blir for fort vant til å få perfekt sjømat.

DSC_0318

Kveldens andre “kjøttrett” (for er ikke fisk kjøtt, egentlig?) var and, brokkoli og jordskott. På dette tidspunktet måtte vi le litt, for nå fikk vi jo halvparten av jordskokkretten fra Maaemo, komplett med fritert jordskokkskall. Men vi skulle ikke bruke dem som skjeer denne gangen, da. Men anda var utrolig mør, jordskokken var nydeli og brokkolien så rar ut, men var dessverre bare en vanlig brokkoli.

DSC_0319

Den andre tilleggsretten var rabarbra, youghurt og verbena og var den beste retten den dagen. Det er ikke ofte jeg liker desserten best, men den var veldig god. Den friste rabarbraisen, youghurten og den grønne sausen. Mmmm.

DSC_0281

Desserten i hovedmenyen var sjokoladeganasch, tindvedbær og karamellis. Isen og bærene var gode, men sjokoladen var så mye og så søt at jeg ga bort halvparten til sidemannen. Kanskje var det også fordi jeg var så mett.

DSC_0330

Før vi gikk fikk vi en liten sjokolatetrøffel med solbær i. Den var god, men det kunne helt klart vært mer solbær, et så bra og friskt bær. Mmm.

DSC_0332

Som en oppsummering vil jeg si at Fauna var bra, det var høy standard og råvarene var eksemplariske. Det var mange likheter til menyen på Maaemo, som jeg egentlig var litt skuffet over, men det er kanskje ikke så mange som drar begge steder innenfor 6 uker. Det var god, men ikke magisk sørvis, det var et bråkete lokale og servitørene skumpet borti meg hvert 5. minutt hele slutten av måltidet. Så jeg vet ikke om jeg hadde dratt tilbake, selv om jeg hadde kunnet, faktisk. Da heller Stadtholdergaarden.

English: last week I went to Fauna, to try it before it closes. It was good, the menu a bit close to Maaemo, and some dishes were almost too similar, but it was good. And way less expensive than Maaemo…