Det siste vi gjorde i Trondheim var å besøke Pia og Robert og spise blomkålsuppe.

Det hadde jo vært en ganske lang lørdag natt, så det var veldig deilig å få komme på besøk, bare for å sitte rundt stuebordet i sola, spise blomkålsuppe og snakke om livet.

Det er morsomt hvor hjemmekoselig det føltes hos dem. Ikke at jeg er overrasket over at det var fint der, men de bor også langt opp i en høy og tynn blokk på toppen av en haug, akkurat som oss. Og å sitte på formiddagen med sola strømmende inn føltes akkurat som å sitte på kjøkkenet i leiligheten på Carl Berner. Jeg følte meg så hjemme.

Det var heller ikke det minste rart å spise blomkålsuppe til frokost, forresten. Men det er vel ikke så rart, det er ikke stor forskjell på suppe og frokostblanding, sånn egentlig. I hvert fall ikke i konsistensen. Etter maten fikk vi kaffe og satt bare å holdt rundt kaffekoppene mens vi snakket om leiligheter, borettslag, innglassing av balkonger og oppussingsplaner. Godt med hverdagsliv selv om man bare ses en eller to ganger i året.

Jeg er så takknemlig for at jeg har Pia i livet mitt, tror hun er det beste jeg fikk ut av studentpolitikken i Trondheim 🙂

Sol hjelper på alt. Hjelper også på bakfull med fire timer søvn. Alt blir liksom bedre med solskinn, synes dere ikke?

Etter besøk hos Pia og Robert kjørte Pia oss til toget og så satt jeg under Erik sin frakk og hang på internett og så på fjellene som suste forbi resten av dagen. Egentlig ikke så dumt å tilbringe en sliten fredag på toget.

English: det last day in Trondheim was spent visiting Pia and Robert in their sunny apartment and taking the train home to Oslo.