På søndag tok vi første kjentmannspost for 2017-2018 fra den nye kjentmannsboka! Og den første posten ble post 41: Ravineområdet syd for Gardermoen.

Å begynne på vår andre kjentmannspostbok gjør at vi føler oss gamle i gamet, som erfarne kjentiser. Vi har gjort det før, vi starter tidligere å ta poster og kanskje tar vi sølvmerket denne gangen?

Rett sør for flyplassen har Nannestad kommune og Ullensaker kommune samarbeidet om å lage en natursti og et minnesmerke i ravinelandskapet. Ravinelandskap er fredet i Norge fordi de for det meste har blitt flatet ut og bygget på, men rett ved flyplassen har de altså fredet litt ravinelandskap. Det er veldig rart å parkere blant gule master på en flyplass for å gå på tur, om dere lurer.

Begredelig vintervær som det jo har vært valgte vi fjellstøvler på beina for søndagens tur. Det passet veldig bra for det varierte mellom is, lett snødekke og noen steder nesten 20 cm snø.

De trærne her minnet meg om sebraer i flokk og et av bilene jeg så på Stille Revolt på Museet for Samtidskunst i høst. Er det ikke magisk hvordan kunst- og naturopplevelser møtes?

Stien vi fulgte til minnesmerket var bare 1,5 km lang, men det var stadig sånne fine informasjonsskilt om naturen og geologien langs stien. Det er helt tydelig at vi egentlig burde gått her mens det er grønt, for det er tydeligvis stor variasjon både i planter og fugl her. Om noen måneder er det nok uendelig med hvitveis.

Rett før posten kom vi til en bro! Vi skulle ikke egentlig over den, men elva var så fin og broa stod der, så det ble både Ole Brum-pinnelek og “sparke snøen i vannet”.

Her ser jeg at den lille pinnen vant. Blå og rød er gode kontrastfarger i vintergrått landskap.

Og plutselig fant vi vår første kjentmannspost for 2017-2018 🙂

I mai 1945, da krigen offisielt var over, skulle britene hjelpe oss med at tyskerne forlot Norge stille og ordentlig (Operation Doomsday). Men den dagen de hadde bestemt å fly tropper over ble det skikkelig dårlig vær. De fleste flyene snudde, men ikke alle og tre fly med tropper styrtet i Norge. Ett av flyene styrtet her, to km fra Gardermoen, og alle i flyet døde.

I 1945 begravde de alle her og satte opp et stakittgjerde rundt, men etter at de ble flyttet til Vår Frelsers Gravlund i oktober 1945 glemte alle denne minnelunden. Men i 2005 ble den oppdaget igjen og det er nå et nytt stakittgjerde, en plakett og en informasjonsplakat med navnene på alle som døde. Vi skrev oss i gjesteboka og tenkte på livet og krigen og fly.

Det var rart å være på tur i skogen som var både så nære tettbygde strøk, men samtidig være helt alene i skogen. Og det var rart å gå i såpass urørt natur og høre på fuglekvitteret, men stadig bli forstyrret av fly som lettet og fløy rett over oss.

Denne kjentmannspost for 2017-2018 viste oss enda et spennende sted som jeg aldri hadde visst om. Tusen takk.

English: this Sunday we started on the new Kjentmannsmerket book for 2017-2018 and the first place was right by Gardermoen airport.