I år som i fjor ble det en Michelinstjernerestaurant i årets Supper Club og denne gangen valgte vi Kontrast.

Vi hadde valget mellom seks og ti retter, men først kom de små perfekte munnfullene. JEg tok ikke notater underveis, men dette var paibunn i hvert fall. Og god, men ikke magisk.

Karen, Ina og Kelly koste seg på Kontrast. Jeg likte de store vinduene, selv om man bare så inn i toppen av Mathallen.

Dette er et faktisk dekontruert vaktelegg, hviten er marengs og plommen en gravet. Den var mer rar og interessant enn god. Men kul da.

Mn denne! Det var en komplisert versjon av foie gras og det var utrolig god. Smeltet på tungen og hadde så mye smak. Mye glede i en munnfull.

Den beste siden av bordet, burgundersiden!

Endelig! Den obligatoriske jordskokkretten! Fritert jordskokkskall med jordskokkrem, men denne gangen med litt kaffe i kremen og litt syltetøy oppå. Mmmm. Altså, jordskokk er virkelig godt, men det er nesten for forutsigbart at den alltid er på menyen.

Denne biten var den som hørtes rarest ut, men var skikkelig god. Dette er faktisk blodpannekake med løyrom og var skikkelig godt. Så fløffy pannekake, perfekt balanse av teksturer. Men det er sånn det blir når det er stjerner involvert.

Ina var fornøyd! Mmm, god mat og vin og venner.

Den første ordentlige retten var reker med rødbeter. Jeg husker ikke hva de hadde gjort med rekene, men de var gode og møre. Rødbeten var kokt og tørket og flat og god. Tekstur altså, morsomme greier.

Neste rett var kamskjellcarpaccio med en deilig saus og skogsyre. Det var så mange nydelige sauser på Kontrast, det var kanskje det de gjennomgående gjorde best.

Par som kler seg i nøyaktig samme sjattering av burgunder holder sammen? Men vi er søte, da.

Mer sjømat! Akkurat som på Maaemo i fjor var det mye sjømat. Det er sånn april er. Vi fikk kreps i tre deler, klørne kom på pinne og smakte bare essensen av kreps.

Selve krepsen var blitt svidd med blåselampe og smakte herlig grillet. Den kom sammen med hylleblomstgele som nesten smakte for mye hylleblomst. Men det beste var suppa kokt på kraften av krepsen. Så utrolig god. Det var kanskje det beste jeg fikk på Kontrast, sinnsvakt god.

Ja, dette er bare smør. Vi fikk brød og smør for å få med oss all sausen (takk, det var veldig omtenksomt) og smøret var pisket med grisefett. Det er sånt som gleder smaksløkene.

Neste rett var hvit asparges med rogneblader. Den var lett og elegant og det var ordentlig morsomt å spise blader plukket i veikanten.

Aspargesen fikk også følge av øl og for en gangs skyld passet de perfekt sammen. Så passende smaksprofiler, utrolig godt gjort av Kontrast.

Den neste retten var den absolutt beste. Kveite som var perfekt, skinn som var perfekt sprøtt og den gikk så utrolig bra med østerssopp og kyllingkraftsaus og grønne planter. Bare orgasmer i munnen.

Plutselig var fisken over og vi gikk over til kjøttet. Den første var lam. Den var nesten så mild at den ikke smakte nok lam, men det var ekstra morsomt å spise bjørkeskudd til middag.

Så kom svinet. Det kom tradisjonelt med gulrot, men litt mindre tradisjonelt med ristet høy. Det smakte gulaks, om du lurer 😉

Rucha hadde det også fint, selv om ting begynte å ta tid på slutten så hun måtte løpe for å rekke bussen.

Men først hadde vi ost og dessert. Dessverre var de ikke like innovative som vi hadde ønsket. Men frossen, revet Kraftkar var ikke dumt.

Som dere ser var det mange likheter mellom de tre siste rettene, men denne var klassisk dessert-god. Den var frisk i midten, kremete og med sjokoladestrø på toppen. Det er noe forfriskende med å bli servert i granitt, forresten.

Siste dessert var enda en kald, hvit klump, men denne gangen med en deilig kake-ting og krumkakepynt. Og lav! Så morsomt å få lav til middag. Men tror faktisk det kanskje var reinlav denne gangen, i motsetning til på Maaemo der det var kvitkrull…

Til slutt fikk vi to små biter, en fransk nougat (som dessverre bare er passe godt) og en frossen, sjokoladetrukket kremsnack med anis i som var som en fænsi versjon av båtis.

Etter ti retter, deilig mat og vin var vi alle fornøyde, selv om sørvisen var litt treig på slutten. Men ettersom de tre siste rettene smakte veldig likt, blir det ikke toppkarakter denne gangen. Maaemo ga oss mer opplevelse og Stadtholdergården bedre sørvis, men det var en god kveld.

English: we went to Kontrast and the food was amazing although dessert wasn’t their best.