Vitenskapen har gitt oss mange fantastiske oppdagelser. Vi har funnet ut hvordan universet oppsto, hvordan levende vesener utvikler seg og at materie og energi er to sider av samme sak. Vi kan fÄ svÊre jerndingser til Ä fly, identifisere drapsmenn utifra en bloddrÄpe og hviske til kjÊresten selv om hun er pÄ den andre siden av jorden. Bare ett mysterium gjenstÄr: hvorfor er jenter sÄ opptatte av sko? Sosiobiobloggen tar saken.
Etter at Imelda Marcos, en lite folkelig presidentfrue pÄ Filippinene, flyktet til Hawaii i 1986 tÞmte opprÞrerene palasset hennes. I tillegg til tusen vesker og haugevis av andre luksusvarer fant de 1060 par sko. Det tilsvarer fem fotballbaner i lengde hvis du setter skoene opp i en linje.
Man kunne tro Imelda er ekstrem, men en stor undersÞkelse gjort av gocompare.com i 2010 avslÞrte at amerikanske kvinner gjennomsnittlig kjÞper 469 par sko i lÞpet av livet. Til enhver tid har gjennomsnittskvinnen 19 par klare til bruk og nesten hver tiende dame har over 100 (ja, hundre) par sko Ä velge mellom nÄr hun skal ut av huset. Ingen har sjekket tilsvarende for menn, men det er neppe kontroversielt Ä anta at vi har et litt annet forhold til dette plagget.
Som den nysgjerrige og nesten allvitende karen jeg er har jeg lenge lurt pĂ„ hva det er for noe med damer og sko. Og jeg er ikke fornĂžyd med de svarene som jentene selv gir; âfordi de er fine/kule/sexyâ bekrefter jo bare AT de har en hang-up og forteller ingenting om HVORFOR de har den. Dette spĂžrsmĂ„let trenger en sĂ„kalt âultimat forklaringâ, en som forteller hvorfor jentehjernen er bygget sĂ„nn at de hele tiden ser pĂ„ og Ăžnsker seg nye sko. Og sĂ„nne svar er akkurat det vitenskapen skal finne, men i denne saken har ikke forskerne gjort jobben sin enda.
Forskningsfronten
Tross iherdig sÞking i databaser med vitenskapelige publikasjoner har jeg ikke klart Ä finne noen forklaring. Da er det bare en ting Ä gjÞre: vi finner ut av dette selv. Sosiobiobloggen er av uforstÄelige grunner ikke stÞttet av Norges forskningsrÄd, sÄ dette blir ikke noe fullverdig vitenskapelig arbeid, men vi kan ihvertfall prÞve Ä lage en troverdig hypotese. SÄ fÄr heller noen andre sÞke penger for Ä undersÞke om hypotesen stemmer med virkeligheten etterpÄ. Velkommen, kjÊre leser, til cutting edge science.
Skosjekkere
Det fĂžrste vi mĂ„ gjĂžre er Ă„ finne ut av om det faktisk er tilfelle at damer har et spesielt forhold til sko. Det holder ikke at âalle vet detâ. Heldigvis finnes det masse indirekte bevis; de kjĂžper og eier langt flere sko enn menn (selv om akkurat det like gjerne kan bety at menn har en avvikende aversjon mot sko), skobutikker stiller ut flere sko for kvinner enn for menn og dameblader inneholder flere skoreklamer enn manneblader. Et virkelig besnĂŠrende bevis som jeg nylig kom over er sĂ„kalte âeye-tracking heatmapsâ som viser hva Ăžynene til menn og kvinner ser pĂ„ i et bilde.
MarkedsfĂžrere og webdesignere undersĂžker nemlig hvordan Ăžynene vĂ„re beveger seg over websider og bilder. PĂ„ den mĂ„ten kan de vite hvor man f.eks. bĂžr plassere en logo og eller en knapp med âkjĂžp nĂ„â. Og til hjelp for oss kan vi fĂ„ vite akkurat hva menn og kvinner ser pĂ„ i et bilde av en modell. Ikke overraskende ser de lenge pĂ„ skoene, mens menn holder seg til helt andre deler av kroppen. Vi kan konkludere med at ihvertfall vestlige kvinner er mye mer interesserte i sko enn det vestlige menn er.
 |
Ubevisst sÞker kvinnenes Þyne mot skoene. PÄ noen millisekunder har hun sjekket ut hva andre har pÄ fÞttene. |
NÄ som vi har sannsynliggjort at fenomenet faktisk finnes kan vi begynne Ä stable pÄ beina en forklaring pÄ hvorfor det er sÄnn. For Ä gjÞre det er det lurt Ä fÞrst se litt mer pÄ akkurat hvordan skogalskapen kommer til uttrykk. Det kan heldigvis forskning si litt mer om.
Samlerinstinkt
Jenter liker generelt Ä shoppe. Hjernen hennes belÞnner henne med en deilig dose dopamin nÄr hun stÄr i kassa og sikrer seg dagens fangst. Dessverre brytes dopaminet ganske raskt ned og den rusen gÄr over. En forsker mener Ä ha pÄvist at velvÊren varer lenger nÄr jenter kjÞper sko og tror at det skyldes at de overtaler seg selv til Ä tenke at de ikke bare har kjÞpt noe de har lyst pÄ, men ogsÄ noe som er bÄde praktisk og nyttig.
Et annet studium viser at skokjÞp i tillegg til belÞnningssenteret trigger et helt spesielt omrÄde i hjernen. Et omrÄde som (ihvertfall hos rotter) er forbundet med samlemani.
Kvinner ser altsÄ ut til Ä bli belÞnnet av sine egne hjerner av Ä kjÞpe og eie mange sko. Og fra Þyetrackingen har vi lÊrt at Þynene deres mer eller mindre ubevisst sÞker mot fÞttene pÄ mennesker de ser. Dette tyder pÄ at skomanien er nesten instinktiv og dypt forankret i kvinnene. Det hadde jeg ikke trodd da jeg begynte Ä jobbe med denne saken. For instinkter er da forbeholdt viktige ting som mat, trygghet og sex? Vel, sko har overraskende mye med bÄde trygghet og sex Ä gjÞre.
 |
Sko beskytter mot alt som er klistra fast pÄ planeten som vi trasker rundt pÄ |
Skoforsvar
KlÊr er en kjempefin teknologi. De beskytter kroppene vÄre mot omverdenen og gjÞr at vi kan tÄle et stÞrre spenn i temperaturer og fuktighet enn andre dyr. Og selv vi menn mÄ innrÞmme at de har en sosial betydning; du gÄr ikke pÄ jobbintervju uten klÊr selv nÄr det er kjempefint vÊr. Sko er et spesielt klesplagg. De beskytter oss ikke bare mot luft, sol og regn som resten av klÊrne gjÞr, men ogsÄ mot alt det harde og farlige som tyngdekraften har plassert pÄ jordoverflaten. SÄnn sett er sko kanskje det viktigste plagget vi har hvis vi tenker pÄ det funksjonelle; de skal beskytte mot mange flere og stÞrre farer enn de andre klÊrne. Og i likhet med andre klÊr kan de ogsÄ ha en sosial funksjon.
Sexinvitasjon?
Det er mange forstĂ„segpĂ„ere og motepratere som har prĂžvd Ă„ forklare hvorfor kvinner er sĂ„ opptatte av sko. HĂžye hĂŠler kan vĂŠre en mĂ„te Ă„ framstĂ„ som hĂžyere enn det man egentlig er og hĂžyde er forbundet med hĂžy sosial status. Kanskje skotittingen er en mĂ„te Ă„ sjekke om den andre jukser med hĂžyden eller ikke? Andre har foreslĂ„tt at hĂžye hĂŠler gjĂžr at rumpa stikker ut, ryggen svaier seg og damene derfor inntar en sexy âkom og ta meg bakfraâ-positur.
Begge deler er mulig, men det forklarer ikke hvorfor kvinner er sÄ opptatte av Ä eie mange forskjellige sko, ogsÄ varianter uten hÞye hÊler. Det forklarer heller ikke hvorfor de er sÄ interesserte i de skoene som alle andre har pÄ seg.
Ikke nymotens
KlÊr og sko forbindes med moter og det siste nye. Det er sikkert derfor ingen har forsket pÄ om skodilla kan skyldes et gammelt instinkt. For hvordan kan noe som er sÄ skiftende og moderne som moteindustrien skyldes evolusjon fra steinalderen eller fÞr?
Men la oss gÄ litt nÞyere inn pÄ akkurat dette. Hvor lenge har vi hatt sko egentlig? Kan vi ha hatt sko sÄ lenge at evolusjonen har rukket Ä tilpasse oss til dem?
Svaret er, ganske overraskende, ja.
FÞtt sÄnn?
Ta en titt pĂ„ foten din. Med unntak av stortĂ„a er tĂŠrne dine svake totter som ikke er sĂŠrlig duganes til skikkelig arbeid. Hos vĂ„re eldste forfedre var alle tĂŠrne kraftige og viktige nĂ„r vi lĂžp rundt etter mat og damer. Professor Erik Trinkaus ved Washington University i St. Louis har studert gamle skjeletter og funnet ut at de som levde sĂ„ langt tilbake som for 40.000 Ă„r siden hadde like svake tĂŠr som vi har i dag. Mest sannsynlig ble tĂŠrne svakere fordi menneskene allerede da hadde sko som ga stĂžtte og beskyttelse. PĂ„ omtrent den samme tiden begynte det som man kaller den âkulturelle eksplosjonenâ; menneskene begynte Ă„ lage smykker, steinverktĂžy og kunst.
40.000 Är er ikke veldig lang tid i evolusjonÊr sammenheng, men til sammenligning vet vi atEuropeerene utviklet melketoleranse pÄ omtrent 5000 Är. Vi har altsÄ hatt sko lenge nok til at naturlig seleksjon kan ha pÄvirket hvordan vi forholder oss til dem. Og helt siden vi begynte Ä bruke sko har mennesker ogsÄ tatt i bruk smykker og andre gjenstander som har fungert som statussymboler.
Forklaringen
Hvordan skal vi oppsummere all denne skokunnskapen i en forelÞpig forklaring pÄ hvorfor damer har skodilla? Eller for Ä bruke et litt mer vitenskapenskapelig sprÄk: hva bÞr vÊre den gjeldende hypotesen?
Jeg vil tippe at sko i flere titalls tusen Är har vÊrt mer enn en praktisk nÞdvendighet. Hva slags sko en person har gÄtt med har vÊrt tett knyttet til hans eller hennes sosiale status. SÄ har kvinner utviklet instinkter for Ä se etter dette tegnet nÄr de ubevisst vurderer en annen person. Og nÄr det var blitt utbredt Ä bli mÄlt etter hva man hadde pÄ beina, var det satt i gang et kapplÞp som presset fram et Þnske om Ä alltid bry seg om hva slags sko man selv viste seg fram i.
Hva kan vi sÄ bruke denne nye kunnskapen til?
Vel, vi kan forske videre og teste hypotesen vÄr. For eksempel ved Ä mÄle kvinners reaksjoner pÄ henholdsvis andre kvinners og menns sko. Eller om etterkommere av barbeinte urfolk er immune mot skogalskapen.
Og du som er mann kan utnytte kunnskapen til din egen fordel: KjĂžp ekstra fine sko neste gang. Damene bryr seg, vet du.