På onsdag fridde Erik og jeg sa ja. Formuleringen får meg til å føle meg veldig passiv i denne prosessen, men vi har snakket mye om giftemål opp igjennom og jeg er en svært lite tradisjonell jente, så det var noen ting vi allerede hadde funnet ut av. For eksempel at Erik veldig gjerne ville fri og at jeg ikke ville ha forlovelsesring om ikke han hadde det også. Og ettersom de tradisjonelt koster en liten formue, så lot vi være. Jeg har gått med på å ha gifteringer, men bare på grunn av symbolverdien og derfor så klassiske som mulige. Så vi har to enkle gullbånd i gult gull som skal følge med oss gjennom livet.
Vi har ikke bestemt oss for når vi vil gifte oss, annet at vi gjerne gjør det til høsten. Høster er så triste, så vi tenkte at høsten har godt av noe hyggelig, som en bryllupsdag. Men vi får se når det blir. Vi vil ha seremoni og fest, men vet ikke helt hvordan de skal se ut eller hvem som skal være der. Jeg vil ikke ha hvit kjole og Erik vil gifte seg i bunaden sin, så vi får se hvordan det blir.
All familie er i hvert fall her i Oslo-området, så det det kommer til å skje her i nærheten og det kommer til å være deilig mat, masse sprudle og alle menneskene vi er glade i. Det blir en spennende vår og sommer dette her. Vi ha fått ny giv etter at lyset har begynt å komme tilbake og om alt går som det skal får vi satt opp de platene over kjøkkenbenkene og satt opp hyller på gjesterommet om ikke lenge. Vi skal på sommerferie i Thailand i mars, Erik får en ny begynnelse i mai og vi skal planlegge bryllup. Ikke dårlig! Og plutselig er det juni og jeg er halvveis i doktorgraden og ting begynner å stramme seg til.
Det rareste å tenke på er at neste jul så er vi gift. Lurer på hva det vil innebære.
