En lang tur i Nordmarka – Grua til Kattnosa

For litt under en uke siden var vi på lang tur i Nordmarka for å ta kjentmannsposter og det var skikkelig fint.

Egentlig har vi tatt denne turen fra Grua og hjem før, men da tok vi bare én post på veien. Nå hadde vi satt oss som mål å få sølvmerket (25 poster) og da trengte vi fem poster til før vi dro på ferie.

Vi hadde lagt opp en ambisiøs plan for oss selv for turen gjennom Nordmarka, men hadde også nødplaner i bakhånd. Alltid beredt vet du. Vi startet med å sykle fra Grua, langs Mylla og til Tverrsjøstallen. Vi hadde planlagt å ta toget fra Tøyen kl 10, men vi hadde ikke reservert plasser til syklene og toget var fullt, så vi måtte vente til neste tog 🙁 Det gjorde at vi kom litt sent igang med turen vår og planen om å ikke overnatte i Nordmarka begynte å svikte, men vi var forberedt på alt, så det gikk bra.

Da vi begynte å gå innså vi at første post var over Nordmarkas høyeste punkt og at det var mulig vi allerede måtte begynne å endre dagens rute. Men vi klatret opp de 180 høydemetrene og krysset av “Nordmarkas høyeste punkt” på lista over ting vi har fått gjort på grunn av kjentmannspostene.

Dagens første post fant vi etter 400 meter gjennom granskog, post 23 (2014-2016) Der Milorg-cella ved Svarttjern sto. Vi hadde brae syklet 12 km og gått 5 km, men vi måtte spise lønsj før vi fortsatte. Mat er viktig for den gode stemningen!

På vei tilbake forbi Tverrsjøen syklet vi rett forbi en badeplass og bestemte at vi fortjente et bad. Det var tross alt juli og sommer.

Vannet var nesten lunkent og det var deilig å vaske av seg svetten etter topptur og oppoverbakkene fra Grua.

Egentlig hadde vi tenkt til å ta post 24 på Grasdalskollen, men vi innså at vi måtte holde gåingen til et minimum om vi skulle rekke mange nok poster. Derfor syklet vi rundt Gjerdingen til Store Fidlingen. Det er noen ordentlig vrange oppoverbakker rundt Gjerdingen, men vi fant en flokk geiter på veien og da ble alt bedre.

Før vi kunne ta dagens andre post måtte vi spise middag. Vi fant en idyllisk leirplass med masse maur i nordenden av Store Fidlingen og nøt sommerværet.

Det var godt å gå litt på beina mellom all syklingen, jeg er sikker på at avvekslingen gjorde at jeg ikke ble så støl og sliten.

Det er vakkert i Nordmarka en sen sommerkveld. Vi var ikke alene i Nordmarka, men du trenger ikke å dra mer enn noen hundre meter utenfor “motorveien” før du er helt alene.

Det var litt vått å komme rundt Store Fidlingen, men med en gang vi fant dammen var post 25Store Fidlingen, ved dammen lett å finne.

Ettersom det var blitt så sent hadde vi bestemt at vi skulle overnatte på Kattnosdammen, hytta til DNT. Men vi var ikke ferdige med å ta poster av den grunn! For på vei fra Gjerdingen til Kattnosa sykler man rett forbi en ny post.

Så da fikk vi tatt post 25 Snøploghøgda for 2016-2019 også. Det er bra når man får bonusposter på den måten 🙂

Vi var framme på Katnosdammen ganske sent på kvelden og det var godt å finne ut at det var noen ledige madrasser vi kunne sove på. Katnosdammen er en stor hytte med mange senger og mye plass og det var fullt inne og folk som teltet på alle holmene. De har også kanoer og alt mulig, så det er vel verdt turen.

Men vi var ennå ikke ferdige med å ta poster for kvelden. Det er nemlig to poster ved Katnosa og dem skulle vi ta før vi la oss.

Den fjerde posten for dagen var en ny post fra 2016-2019, nemlig post 26 Katnosa syd. Den ligger på den borteste atthaldsdammen, nesten rett bak hytta.

En liten kilometer bort ligger Fagerliseter. Post 27 Fagerliseter ble dagens femte og siste post og vi var to poster unna å få sølvmerket for 2014-2016.

Det var to slitne, men fornøyde Kormer som gikk tilbake til Katnosdammen og la seg den kvelden. Vi hadde både syklet og gått langt, men vi var veldig fornøyde med oss selv. Det hadde vært en deilig tur i Nordmarka så langt.

English: we took the train to Grua and cycled to Katnosdammen, finding five kjentmannsposter along the way. It was a long, but really nice trip. Nordmarka is truly beautiful in the summer.

Vi utforsket Lier og tok tre kjentmannsposter

Vi lå ikke på latsida denne langhelgen, selv om jeg egentlig bare hadde to dager fri, som enhver uke. Men jeg rakk som dere ser en liten tur til Lier.

Vi hadde to kjentmannsposter fra 14-16 og en fra 16-19 på programmet denne dagen, og begynte med å ta den nye posten. Det er post 5: Gjellebekk skanse.

De ryddet området rundt obelisken i 2016, så denne utsikten er helt ny. De er virkelig interesserte i lokalhistorie disse kjentisene.

Gjellebekk skanse på Lier spilte en viktig rolle i krigen mot Sverige i 1716 og denne palisaden ble bygget i fjor for å vise forsvarsverkene de bygde i tillegg til selve muren.

Posten ligger rett ved skogsbilveien, men det var fint å ta en runde på området og se seg litt rundt.

Obelisken er til minne om kong Fredrik V som kom på besøk i 1749 til marmorbruddet som også er her. Marmoren skulle brukes i Marmorkirken i København, men var så porøs at den bare kunne brukes inne. Obelisken klarer seg imidlertid fint.

Jeg likte best det svære teppet med blåveis og den store variasjonen av skogblomster. Det er nå et beskyttet område, men over veien er det industriområde, så det har nok vært kjempet hardt for…

 

Neste post i Lier var en gammel gruve ved Nordvollen, post 4 fra 2014-2016. Den var bak en motorcrossbane, opp en bakke, over et hogstfelt og under en strømlinje. Natur på Østlandet kan være så mangt.

Vi hadde ikke kart over Lier, så det ble orientering med GPS og kompass, men det gikk fint. Innimellom merker jeg at Erik faktisk har drevet med orienteringsløping.

Det var ikke en stor gruve, men den var ikke vanskelig å finne.

Vi klappet oss selv på skulderen over to poster gjort før lønsj og spiste i sola.

Dagens siste post var også dagens varmeste. Vi tok post 2 som bare heter “Nordvest på Sørumåsen” eller, som de skriver i teksten “enda flere taubanelodd”. Først måtte vi klatre opp et lite stykke av Lierbakkene i solsteika.

Det krevde litt rusling rundt i lyngen og klatring i sola, men vi fant dem til slutt. Som dere ser på bildet i boka har den ene kjentisen klatret opp på et av loddene, så det måtte jeg også prøve.

Jeg måtte ha hjelp av Erik, men jeg kom opp! Det var ingen trær eller noe å klatre i, så jeg trengte en å klatre på…

Etter at posten var tatt bar det ned Lierbakkene igjen. Det var ordentlig fin utsikt derfra, som dere kan se. Og nederst i bakken fant vi Buskeruds beste iskiosk aka Lierkroa. Dra dit og spis is!

English: we did three more kjentmannsposter last Thursday in the perfect weather. It was great, as you can see.

Sykkeltur til Maridalsvannet og Sognsvann

Det var på tide å ta flere kjentmannsposter og denne gangen tok vi en ved Maridalsvannet og en ved Nedre Blanksjø, rett ved Sognsvann.

Sykkel er vårt beste framkomstmiddel og vi startet med å sykle hjemmefra, over Sinsen og videre til Kjelsås. Vi hadde en sykkelveske med ekstra klær, vann og mat og en telefon med google maps for å navigere effektivt gjennom villastrøkene.

Det er ikke så langt opp til Maridalsvannet fra Carl Berner og posten lå i det sørøstre hjørnet, så den var lett å finne.

Den var på en plass der det har vært småbruk og så feriebolig for en riking fra byen. Nå er tomta eid av Oslo kommune, for drikkevannssikkerhet.

Det er mye rart man lærer i kjentmannsboka! Vi kommer til å bli skikkelig lokalhistorieleksikon til slutt.

Jeg har aldri vært rundt hele Maridalsvannet før, i hvert fall ikke siden jeg var veldig liten. Jeg har vært opp Maridalsveien en del, men ikke faktisk tatt turen helt rundt. Det var noe velkjent og sommerlig over å sykle over jorder langs vannkanten. Som å være på sykkeltur med familien rundt Nordsjøen.

Vi stoppet og tok en kikk på ruinene i Maridalen.

(Dom)kirka var ikke i drift i mer enn 100 år før svartedauden kom og ødela alt. Men kirka har allikevel vært viktig her. Å klatre på gamle ruiner er også noe jeg har gjort mye på sykkeltur 🙂

 

Neste post var en gammel post, Oslos geografiske midtpunkt. Det er ved Nedre Blanksjø, rett nordøst for Sognsvann og fikk en steinskulptur i 2014. Da hadde man nemlig endret måten man regnet ut geografisk midtpunkt og Nedre Blanksjø hadde blitt det nye midtpunktet.

Planen vår er å prøve å nå sølvmerket for 2014-2016 før de tar ned postene på slutten av sommeren, så nå tar vi gamle og nye poster om hverandre. Mange av postene er i nærheten av hverandre, så det gjør bare at vi får flere ting å gjøre på tur.

Vi spiste lønsj ved Nedre Blanksjø og nøt solskinnet.

Det var en veldig fin tur å sykle opp til Maridalsvannet, rundt på nordsiden og så over til Sognsvann, anbefales selv om man ikke tar kjentmannsposter.

Håper dere gjør noe fint denne langhelgen, det gjør jeg 🙂

English: we did two more kjentmannsposter last Sunday, cycling to Maridalsvannet and Nedre Blanksjø. You should try the trip, it was very nice.

Å finne kjentmannsposter i mørket

På søndag hadde vi planlagt å ta fire kjentmannsposter, to tok vi i solskinn, men det viste seg at å finne kjentmannsposter i mørket var utfordrende.

Det hadde begynt å skumre, så vi skiftet til “kveldstøy” og vanntett fottøy. Kjentmannsposter i mørket og smeltevann er ikke for den dårlig kledde (var det noen som sa “dårlig vær eller dårlige klær?”) og vi var klare for en kaldere sesong på kvelden.

Posten lå ikke langt fra veien, men vi var glade for den veldig presise veibeskrivelsen, for ellers hadde vi rota rundt i skogen lenge. Plutselig så jeg en mystisk glatt og lys stein oppe i lia, så der måtte jettegryta være.

Det var rart å finne rullesteiner midt i skogen og langt fra havet, men det er akkurat derfor vi tar kjentmannspostene, for å bli bedre kjent i marka og oppdage nye og spennende steder.

Post nummer tre i boks! Den var ikke vanskelig å finne, men vi var glade allikevel. Vi hadde aldri tatt mer enn to poster på en dag, så vi hadde allerede slått rekorden vår.

Det begynte å bli mørkt, det yret og vi var sultne, men som alle vet løser mat alle problemer. Mat!

Middag laget på primus på en parkeringsplass i skogen. Trikset er pappboks med indisk gryte, couscous og ferdigstekt kyllingfilét i biter – middag på 1-2-3.

Siste post skulle også bli den vanskeligste, uten av vi visste det da vi begynte. Det skulle være ca 6 km å gå totalt, hvorav 4 skulle være på vei. Den første bommen var åpen og vi tenkte “dette kommer til å gå greit” og “kanskje det ikke blir mørkt før vi er framme allikevel”, men det skulle ikke bli så lett.

For stien vi skulle følge var et skispor og snøen hadde bare akkurat gått, så det var kvist og myr hele veien og vi måtte gå oppå ryggen ved siden av stien. Og mens det ble mørkere og mørkere gikk vi uten sti lenger og lenger inn i skogen. Det er en dårlig følelse å være midt i skogen, navigere kun på GPS på telefonen og å vite at snart er det så mørkt at vi må snu. Men med koordinater og viljestyrke fant vi til slutt den store steinen og posten og kunne komme oss hjem. Kameraet var tomt for batteri, så Erik på vei over en liten myr er det siste bildet jeg har.

Klokka ti på kvelden var vi hjemme igjen. Vi hadde gått 20 km, vært ute i syv timer og tatt fire kjenntmannsposter i mørket, ikke dårlig for en søndag ettermiddag.

English: the last to kjentmannsposter were reached just before nightfall and after a dramatic late arrival.

Fire kjentmannsposter på en kveld – solskinnsposter

På søndag startet vi dagen med gjennomgang av de nye kjentmannspostene og vi avsluttet den med fire kjentmannsposter, de to første var absolutt solskinnsposter.

Vi begynte egentlig bare med å ville markere alle kjentmannspostene for 2016-2019 på kartet, så det skulle være lett å se hvilke som nære hverandre (og kan tas på én tur). Men så tenkte Erik at vi kunne jo tegne inn de fra forrige bok også, for man kan ta dem helt fram til august 2017. Og plutselig hadde vi mange prikker på kartet og en svært ambisiøs plan om å ta fire kjentmannsposter på én dag. Ikke bare én dag, men én ettermiddag.

Vi valgte fire poster som lå langs Enebakkveien og den første var rett bak anleggsplassen for den nye Follobanen. Vi skulle nemlig til Oslo kommunes sydligste punkt, vår tredje post i 2016-2019.

Jeg var glad over å kunne ta solskinnsposter i kortbukse i påskeferien. Det er sånt som gjør meg glad.

Det var ikke lange turen fra veien, men det var veldig fint å gå. Er det ikke rart hvordan man ikke trenger å gå så langt fra motorveier og villastrøk før man finner veldig fin natur?

Midt på en hogst-/ myrflate fant vi posten og Oslos sydligste punkt. Litt av morroa med kjentmannspostene er å bli bedre kjent med lokalhistorien i området også og å lese hvordan gjengen som setter opp postene innimellom er som detektiver for å finne ut “hvilken furu er egentlig grensemerket?”.

Den andre posten for dagen var en 2014-2016-post og var en stor stein som så ut som et troll eller en bjørn (alt ettersom). Vi startet på en golfbane, som m,an gjerne gjør i tettbygde strøk.

Blåveis! Jeg har ikke sett blåveis på mange år og det var så utrolig fint å følge en sti, en blåveisallé, oppover. At selv om det er mange folk som tar solskinnsposter så var det ingen som hadde plukket blåveisen.

Solskinnsposter tar man i shorts, t-skjorte og joggesko! Men vi hadde valgt turområde nøye på søndag, så vi ikke skulle møte skiføret, det var derfor det ble Østmarka og Sørmarka i april.

Det hadde vært en solfylt dag, men klokka begynte å bli 17 og vi innså at vi skulle ha flaks om vi skulle rekke fire poster.

Men vi fant bjørnehodet! Vi hadde en liten diskusjon om det kanskje egentlig var et torskehode eller noe med nebb, men trollhode er kanskje like sannsynlig.

Det ble i hvert fall kjentmannspost nr 16 i 2014-2016 og en fin tur.

English: last Sunday we decided to find four kjentmannsposter in an evening and for the first two we walked in beautiful sunshine.

Vår, sykkeltur og kortbukse på Sognsvann

På søndag var det plutselig sommer i Oslo og vi tok med syklene våre ut i sola for årets første sykkeltur i kortbukse.

Men skal man på sykkeltur må man ha sykkel. Erik hadde oppdaget dagen før at sykkelen hans trengte litt kjærlighet, så vi startet med det. Eller Erik fikset sykkelen sin og jeg solte meg.

For hva skal man ellers gjøre når det er så varmt i mars at man ikke bare kan, men  ha på seg kortbukse og t-skjorte klokka fire.

Ettersom vi er eksperter på sykkeltur gjorde vi det vi gjør best, reiser kollektivt med sykkel. Poenget var å være ute og å ta en ny kjentmannspost, men det hadde vært en lang natt (og jeg var ikke egentlig helt frisk), så vi ville ikke sykle opp alle bakkene.

Det ble en veldig fin og rar sykkeltur på en gang. Det var kjempevarmt selv om klokka var fem, som jo er rart uansett når på året det er. Og der var deilig sol, men masse sørpe og snø i skogen, som jo ikke er rart mer enn at det passer for en sen påske. Men det rareste var å trille sykkelen min i kortbukse og t-skjorte mens folk kom med ski under armen tilbake fra tur.

Men kjentmannsposten var ikke langt fra vannet og vaflene, så den var ikke vanskelig å finne.

Det er kanskje dumt å begynne med de lavest hengende fruktene, men noen søndager trenger en enkel tur.

Etter å ha tatt posten syklet vi sakte ned alle bakkene i solskinnet. Det var så varmt at vi måtte ha is og det var virkelig på tide å prøve kiosken på Tåsen

Årets første is! Alt som er bra er i dette bildet. Så bra søndag.

English: last Sunday we managed to get out of the house into the freak warm weather and I had the best time.

Første kjentmannspost for 2017-2018

På søndag tok vi første kjentmannspost for 2017-2018 fra den nye kjentmannsboka! Og den første posten ble post 41: Ravineområdet syd for Gardermoen.

Å begynne på vår andre kjentmannspostbok gjør at vi føler oss gamle i gamet, som erfarne kjentiser. Vi har gjort det før, vi starter tidligere å ta poster og kanskje tar vi sølvmerket denne gangen?

Rett sør for flyplassen har Nannestad kommune og Ullensaker kommune samarbeidet om å lage en natursti og et minnesmerke i ravinelandskapet. Ravinelandskap er fredet i Norge fordi de for det meste har blitt flatet ut og bygget på, men rett ved flyplassen har de altså fredet litt ravinelandskap. Det er veldig rart å parkere blant gule master på en flyplass for å gå på tur, om dere lurer.

Begredelig vintervær som det jo har vært valgte vi fjellstøvler på beina for søndagens tur. Det passet veldig bra for det varierte mellom is, lett snødekke og noen steder nesten 20 cm snø.

De trærne her minnet meg om sebraer i flokk og et av bilene jeg så på Stille Revolt på Museet for Samtidskunst i høst. Er det ikke magisk hvordan kunst- og naturopplevelser møtes?

Stien vi fulgte til minnesmerket var bare 1,5 km lang, men det var stadig sånne fine informasjonsskilt om naturen og geologien langs stien. Det er helt tydelig at vi egentlig burde gått her mens det er grønt, for det er tydeligvis stor variasjon både i planter og fugl her. Om noen måneder er det nok uendelig med hvitveis.

 

Rett før posten kom vi til en bro! Vi skulle ikke egentlig over den, men elva var så fin og broa stod der, så det ble både Ole Brum-pinnelek og “sparke snøen i vannet”.

Her ser jeg at den lille pinnen vant. Blå og rød er gode kontrastfarger i vintergrått landskap.

Og plutselig fant vi vår første kjentmannspost for 2017-2018 🙂

I mai 1945, da krigen offisielt var over, skulle britene hjelpe oss med at tyskerne forlot Norge stille og ordentlig (Operation Doomsday). Men den dagen de hadde bestemt å fly tropper over ble det skikkelig dårlig vær. De fleste flyene snudde, men ikke alle og tre fly med tropper styrtet i Norge. Ett av flyene styrtet her, to km fra Gardermoen, og alle i flyet døde.

I 1945 begravde de alle her og satte opp et stakittgjerde rundt, men etter at de ble flyttet til Vår Frelsers Gravlund i oktober 1945 glemte alle denne minnelunden. Men i 2005 ble den oppdaget igjen og det er nå et nytt stakittgjerde, en plakett og en informasjonsplakat med navnene på alle som døde. Vi skrev oss i gjesteboka og tenkte på livet og krigen og fly.

Det var rart å være på tur i skogen som var både så nære tettbygde strøk, men samtidig være helt alene i skogen. Og det var rart å gå i såpass urørt natur og høre på fuglekvitteret, men stadig bli forstyrret av fly som lettet og fløy rett over oss.

Denne kjentmannspost for 2017-2018 viste oss enda et spennende sted som jeg aldri hadde visst om. Tusen takk.

English: this Sunday we started on the new Kjentmannsmerket book for 2017-2018 and the first place was right by Gardermoen airport.