Etter en lang dag med sightseeing i Vilnius stoppet vi for sjokoladelønsj. Egentlig skulle vi bare finne et sted å spise lønsj, men plutselig befant vi oss i et sjokoladehus.

Og når man finner en kafé med et rom innredet i bare sjokolade, så må det nesten bli sjokoladelønsj, man kan ikke gå vekk fra det. Ikke at jeg vet om jeg ville spist disse møblene, men imponerende skulpturkunst er det.

Her kunne man altså spise sjokolade i nesten alle former. De hadde pralinere, kaker, iskrem, kakao, ja alt man kan ønske seg til en sjokoladelønsj.

Etter å ha brukt mye tid på å velge endte vi begge opp med kake og kakao. Jeg tok sjokoladekake med karamellkrønsj i, Erik gikk for pistasjostekake. Kakaoen var nydelig og vi var begge enige om at sjokoladekaka var best 😉 Kafeen finner du øverst i Pilies g., nesten ved katedralen. Anbefales!

Etter sjokoladelønsj fortsatte vi å gå rundt i byen. Jeg imponerte for eksempel damen i sløyfebutikken med min sløyfe-knyte-skills. Det er jo bare som å knyte andre sløyfer, men men. Erik kjøpte den blå sløyfa 🙂

Da det ble mørkt fant vi en fransk restaurant Balzac, nede ved rådhuset. Vi var jo ikke i Vilnius for å drikke dyr, fransk vin, så vi besluttet at en flaske sprudle ville passe bra for alle de tre rettene våre. Kryssordet er alltid på plass! Perfekt som pauseunderholdning som tar lite plass å bære med seg.

Første rett ut var suppe. Jeg gikk for krepsesuppe. Den var veldig god.

Erik var mer tradisjonell og gikk for sauerkrautsuppe igjen, tror jeg.

Jeg hadde valgt helstekt fisk og grønnsaker med rosépepper. Veldig godt, men savnet saus. Men saus er kanskje ikke så fraskt?

Erik kjørte tradisjonelt fransk med beuf bourgogne . Han syntes porsjonen var liten, men maten var god.

Créme brûlée fikk avslutte middagen på Balzac før vi gikk videre for å utforske mer litausk øl. Fransk i Litauen nådde ikke helt opp. Det var god mat og rask servering, men ikke den beste sørvisen og litt bart.

English: Saturday in Vilnius gave us chocolate for lunch and French dinner before we did the town.

Vi var i Vilnius i helga og fredag kveld gjorde vi en ordentlig innsats for å bli kjent med litausk mat.

Flyet vårt med Ryanair var to timer forsinket, så da vi landet var vi sultne. Er det noe vi har lært, som reisende kjærestepar i fem år, så er det at om vi er for sultne klarer vi ikke å bestemme oss for noe, så da er det beste å spise noe lite, så man overlever og ikke biter hodene av hverandre.

Vi startet med litausk pirog med svinefyll fra Senoji Kibinine. Er det noe litauere virkelig kan, så er det å lage smakfullt svinekjøttfyll. Vi var jo sultne, men denne kibinas su kiauliena var noe av det beste vi spiste i Vilnius.

Etter å ha satt fra oss tingene våre på hotellet gikk vi rett til Leiciai Aline. De hadde veldig gode anmeldelser på internett og de løy ikke. Det er et mikrobryggeri, så vi testet alt de hadde på tapp først. As you do.

Erik startet med å bestille sauerkrautsuppe med pølsebiter.

Jeg gikk rett for cepelinai, tradisjonelle litauske kokte potetballer med fyll, beiken og rømme.

Etter den vellykkede pirogen gikk jeg selvfølgelig for kjøttfyll. Dette var ikke overraskende utrolig godt. Så mye potet gjorde det også veldig mettende, men først og fremst veldig godt.

Øynene var ikke helt mette, så vi bestilte pølser og sauerkraut i tillegg. Ah, så godt. Dette er det Øst-Europa lever av, forresten. Kjøtt, kål og potet. Mmm.

Erik var fornøyd! Vi fikk en god start med litausk mat og gledet oss til å utforske mer av Litauen neste dag. Men først kommer det litt mer om det gode ølet vi smakte den kvelden.

English: we started our trip in Vilnius by trying some of the local specialities.