My 4th IMWe!

Guys! I did it! I managed to go back to IMWe! This is probably my biggest achievement of 2019. Seriously.

Enjoying the evening sun with old and new scouting friends.

IMWe, or Internationale Musische Werkstatt, is the most amazing workshop I have ever attended. It is so different from anything else that not a single person manages to explain what it is fully. In short it is perfect for you if you are a scout and have at least one creative bone in your body. You don’t have to come from Europe, but you have to be willing to spend nine days during Easter just East of Frankfurt in Germany.

Me as Elder Price in “Hello!” from Book of Mormon (dressed as tante Sofie from Kardemommeby)

I first went to IMWe in 2006, instantly got addicted and went back in 2007. Then I was a poor student and chose to do different things, but I went back in 2011. Unfortunately (or maybe it is a good thing) I have found other things to do every Easter since, but every year I have longed to be at IMWe.

Why? Because it is a week completely filled to the brim with creativity. You do crafts with any kind of material, make music of any genre with any instrument, dance, play games, learn new creative educational methods and get to know a lot of new people. This year there was weaving, computer programming, stand up, comedy, card making, calligraphy, make-up, traditional dancing, choir, 5-string banjo playing, nose flute, bass, harp, board games, real life RPG, costumes, yoga, meditation, rainbow scouting, doodling and those are only the ones I still remember.

Me with my modified weave, using beer bottles as weights to make a table runner (table cloth) to match my perfect, favourite blanket

The programme starts at 9:15 and finishes at 23:00 every day, but this includes workshops, dream time, chatting time, time for music, games and meditation. IMWe is a safe space where you can explore all creative arts, challenge yourself and completely emerge yourself in being super serious about silliness.

IMWe has given me deep and profound friendships and it says a lot that I could come back after 8 years and still find friends and friendships that immediately were re-kindled.

Normal scene at IMWe: 1 banjo, 2 ukuleles, 4 guitars

I barely averaged five hours of sleep per night, but I feel so energised coming back home. You can register already for next year here, and I really think you should 🙂

Norsk: det føltes helt naturlig å skrive om IMWe på engelsk, så da ble det sånn 🙂

Gallakjole nummer tre

Det er ikke ofte man trenger en gallakjole, men når man trenger den så trenger man den virkelig. Jeg var så heldig å bli invitert til galla i Trondheim i mars og så uheldig å bare ha én gallakjole i skapet. Ikke at én ikke kan være nok, men jeg har brukt den hver galla de siste årene og var klar for noe nytt.

Jeg har sett etter ny kjole en stund, men gallakjole koster penger og jeg har mange andre ting jeg vil bruke penger på også. Men en dag kom jeg forbi et lagerutsalg med 70% salg og så fant jeg denne. Den er i sateng med perlebelte og dyp rygg. Den var litt for lang, så jeg måtte levere den til en skredder for å få den lagt opp, men det kostet bare 300 kr (bor du i Bergen anbefaler jeg Vy skredder i Kong Oskars gt.). Til sammen brukte jeg 1050 kr på ny gallakjole og det kaller jeg en seier!

Det er viktig å kjøpe gallakjoler som faktisk er behagelige. Som du klarer å ha på deg i 12 timer, som har plass til en gallamiddag og som du kan sitte i dype sofaer i på nach (eller vors, som her).

På studentergalla kan man ha på seg så mangt (som dere ser på gruppebildet), men jeg liker gallakjolene mine best når de er lange, dramatiske og gjør at jeg kan la all annen pynt være enkel. Jeg trenger 0 til galla på 20 minutter og da er en kjole som denne perfekt!

Så må jeg bare avslutte med et bilde av Erik som var vakker som vanlig. Alt du trenger er en vintage smoking og smokingsett i morsom farge fra Kina og så er man klar for galla 🙂

English: I have bought my third gala dress and am very happy about it.

Skitur til Fiskeløysingen

Du har ikke vært på skitur om du ikke har gått til Fiskeløysingen, så ettersom påska er sein i år dro vi til Eggedal i mars for å få oss en tur allikevel.

Erik blåser ut lysene på kaka.

Vi dro på hytta i midten av mars for å feire Eriks 32 års dag. Erik bakte sjokoladekake i hytteovnen og bursdagshattene var på plass som dere ser. Men tilbake til skituren til Fiskeløysingen.

Holmvassnatten og Erik rett utenfor hytta.

Holmvassnatten/ Dronninggutunatten var vakker som alltid. Det er altså ikke noe fjell som jeg liker så godt. Jeg begynner å forstå hvordan Nicolai Astrup kunne male de samme fjellene om og om igjen. Vi hadde egentlig tenkt oss til Tempelseter, men Erik mistet en trinse noen kilometer etter hytta og vi måtte gå tilbake etter en ny stav. (Vi lette lenge etter den, men fant den ikke noe sted. Vi skal se etter den til sommeren!)

Erik leter som best han kan for å finne igjen trinsa på skistaven.

En del forsinket var det tydelig at vi ikke kom til å nå til Tempelseter og tilbake den dagen, men vi tenkte at vi i hvert fall fortjente vaffel på Fiskeløysingen.

Ypperlige løyper og Holmvassnatten i bakgrunnen.

Det var perfekt skiføre, enkelt og greit. Sol, passe mange minus, nysnø og nypreppa løyper. Tenk å ha så flaks to helger på rad <3

Erik og verdens beste vafler.

Vaffel fra Fiskeløysingen er ingen nyhet her på bloggen, men den er altså fremdeles helt sinnsykt god og stor, så den må med.

Erik og meg på Fiskeløysingen.

Familiebilde! Jeg føler meg alltid så ekspedisjon når jeg har på meg boblejakke utenpå skijakka i pausene. Og raske briller da, det må med når det er sol og snø man er rask.

Da lønsjen var unnagjort og vi var tilbake i løypa kunngjorde Erik at han hadde for vondt i foten til å gjøre noe særlig mer enn å gå hjem (det er bare ca 5 km til Fiskeløysingen) og det er kanskje første gangen at jeg har villet gå lenger enn ham på tur 🙂

Erik, Holmvassnatten og innkommende skydekke.

Få vei tilbake gikk vi rett inn et tett skydekke eller en lav sky var det vel egentlig. Utrolig kult at skyene legger seg i dalen mens det er sol og spektakulært oppe på 1000 m.

Jeg er veldig glad for at vi kom oss på fjellet, for å ha hatt tre dager med kjæresten min og for at vi fikk en dag med perfekt skiføre. Nå er jeg klar for vår!

English: We spent a Erik’s borthday weekend at the cabin and got a fantastic ski trip to Fiskeløysingen for waffles.

Irma Salo Jæger på KODE 4

Jeg går på KODE, kunstmusene i Bergen, stadig vekk og da svigers var på besøk i mars fikk jeg sett Irma Salo Jæger på KODE 4.

Irma Salo Jæger er noe så unikt som en kvinnelig, nålevende kunstner. KODE gjorde flere innkjøp av henne i fjor og nå stilles hun i Tårnsalen i KODE 4 denne våren.

KODE skriver om kunstneren: “Den finsk-norske kunstneren Irma Salo Jæger har vært en sentral aktør på den norske kunstscenen i mer enn seksti år og presentasjonen på KODE viser et utvalg verk fra slutten av 60-tallet og frem mot starten av 2000-tallet.”

Vi hadde flaks og fikk med en omvisning i utstillingen og den var bare utrolig bra. Det var veldig kult å se bildene i Tårnsalen, der det er naturlig lys og mye plass. Verkene som er utstilt er fysisk store og har godt av å få plass i det store rommet. Det er ikke så mange, så du bør kanskje ta en runde i resten av KODE når du er der, men jeg tror du helt fint kan sette deg ned på gulvet i Tårnsalen og bare nyte fargene og lyset.

Generelt har gallerier og kunstmuseet omvisninger, ofte på søndager ca kl 13 eller 14 og det koster ikke noe ekstra. Du trenger bare å møte opp og så får du en skikkelig kunstinnsprøytning og lærer både mye om kunstneren og kunsten. Det beste er selvfølgelig kuratoromvisning, men det er ikke alltid man har så flaks 🙂

I 2019 er jeg KODE medlem, som koster 550 kr, men som gir inngang for deg +1 hele 2019. Men en voksenbillett koster 130 kr, så nå som jeg har vært der tre ganger med +1 hittil i 2019 så er jeg allerede i pluss 🙂

KODE 2 blir pusset opp nå, men jeg anbefaler alle å få med seg Helen Frankenthaler og Irma Salo Jæger på KODE 4 før 21. april!

English: I saw the new exhibition at KODE 4 with Irma Salo Jæger and I loved everything.

Skihelg på Mjølfjell med 4. Bergen Sandviken

Andre helga i mars var jeg så heldig å være med på skihelg med 4. Bergen Sandviken, den beste speidergruppa i Bergen 🙂

Jeg har vært troppsassistent i 4. Bergen siden juni 2018 og har fått trent speidermuskelen min for første gang på nesten tre år. I sommer flyttet jeg tursekk, dunpose, liggeunderlag og leirbålskappe over fjellet og siden det har jeg vært på tre speiderturer og et utall speidermøter.

Men tilbake til skihelg. Hvert år drar hele speidergruppa på skihelg, småspeiderne sover inne og troppen sover ute. Vi tok toget opp til Mjølfjell fredag, satte opp lavvoer på snø i mørket, spiste tomatsuppe og falt i seng.

Lørdag var det tid for skitur! Det var kort-kort, lang-kort og lang-lang tur å velge mellom. Det var rart å plutselig være flink til å gå på ski bare fordi jeg er østlending, men det er sant, jeg var det. Men det er rart hvordan søndagstur hele oppveksten trumfer null skiføre nærmere enn en time fra Bergen…

Det snødde en del først på dagen, men til lønsj lettet det og på ettermiddagen kom til og med sola fram <3 Jeg har etter hvert bare blitt en godværsskigåer, men det er lite som slår -5, nysnø og nypreppa løyper.

Vi i lang-kort-turgruppa fant et vannrør det var sprekk i. Speidertur er tur som har plass til lange lønsjpauser, snøsofaer og ekspedisjoner for å utforske isskulpturer. Jeg liker å gå på ski, men jeg liker også å lære bort riktig snøspadeteknikk, triks for perfekt lønsj, glede over friskt fjellvann og fjell med sol på.

Utover lørdagen sank temperaturen fra -5 til -16 og det ble inneleirbål tett presset sammen i peisestua på hytta. Leirbålsunderholdningen har helt klart kommet videre siden jeg var speider, vi fikk både improteater og ASMR i tillegg til rop, eventyr og skjetsjer.

For noen år siden ønsket jeg meg dunpose i julegave og fikk en helt fantastisk pose. Den har komforttemperatur ned til -15 og ekstremtemperatur til -25. Det gjorde at jeg hadde en ypperlig natt i teltet og at jeg til og med kunne låne bort leirbålskappa til en trengende medleder. Det var utrolig deilig å ha første vintertelttur på seks år uten å fryse en eneste gang.

Skihelg ble avsluttet med skileik og selvfølgelig skihopping. Jeg var kun fotograf, men noen av speiderne hoppet over ti meter! Utrolig bra 🙂 Så var det bare å pakke sammen lavvoene og å rekke toget tilbake til byen.

Vil du bli speider? Eller vil du ha barn som er selvstendige og ansvarsbevisste? Meld dem inn i speideren 🙂 Bor du i Sandviken bør du selvfølgelig velge 4. Bergen!

English: the second weekend of March I went to the mountains with my scout group 4. Bergen Sandviken. We slept in tents, went skiing and played a lot. It was my first real winter hike in years and it went really well 🙂