En perfekt dag på Blaafarveværket

Jeg var så heldig å få tilbringe søndag på Blaafarveværket i perfekt vær og jeg koste meg masse.

Jeg er ikke sikker på om jeg egentlig har vært på Blaafarveværket før, men vi kjører forbi hver gang vi skal til Eggedal på hytta, så det var helt klart på tide å dra innom. Blaafarveværket er både et museum for koboltgruvene og et galleri for kunstutstillinger og årets utstilling er Drømmen om en hage.

De hadde en veldig fin pelargoniavegg ved inngangen til utstillingen, den var veldig fin.

Vi startet med å se på hagekunstutstillingen. Det var veldig sommerlig og fint å se på bilder av hager, for det meste hager og mennesker som kunstnerne var veldig nære. Det må ha vært et deilig liv å være kunstner og kunne bo på hytta fra mai til september hvert år.

Etter å ha sett Drømmen om en hage var det på tide med lønsj. Blaafarveværket har flere steder man kan kjøpe mat, men vi gikk for mat i den gamle smia. Erik benyttet sjansen til å spise rømmegrøt, mens Bess og jeg kjørte laksesmørbrød – en klassiker.

Til dessert spiste vi gruveost fra Eiker gårdsysteri som er lagret i gruvene på Blaafarveværket. De fikk bronsemedalje for den i fjor og jeg anbefaler absolutt å ta en smak om du går forbi den i butikken (Erik fant den i hvert fall i Oslo).

Det var en perfekt dag med lett skiftende skydekke, men varmt i været, så vi satt ute og nøt maten og utsikten. Det var nok skittent og bråkete her da det var drift i koboltgruvene, men nå er det bare stille og vakkert.

Vi måtte ta en runde på området når vi først var på Blaavarveværket og gikk innom butikken. Jeg er ikke helt moden fo rå investere i glasspynteting, men det var en utstilling langs veggene av historiske varer farget med kobolt fra Blaavarveværket og man skjønner godt at mørkeblått er en så staselig farge. Dessuten lærte vi at kobolt var den eneste fargen som tålte 1200 grader C, så den var den eneste man kunne male mønster med på porselen.

De har en utstilling fra “gullalderen” til verket som var fra 1820-1840. Verket ble startet på tidlig 1700-tall, men disse 20 årene tidlig på 1800-tallet produserte man den beste kobolten i verden og leverte 80 % av all kobolt på verdensmarkedet. Ikke dårlig for et lite verk i Åmot.

Men det var mer! På Nyfossum (som også er en del av Blaafarveværket, men 4 min å kjøre unna) var det mer både kunst og museum. På låven var utstillingen Papirtegning av Marit Roland og den var så kul at den får eget blogginnlegg.

Dessuten tok vi en runde i den gamle direktørboligen på Nyfossum.

Direktørboligen ble bygget i 1820-22 av direktøren som var en del av gullalderen til Blaafarveværket og er virkelig storslagen.

Vi utforsket hagen og luftet på rosene. Det er utrolig hvor levende et gammelt hus blir av en levende hage.

Vi avsluttet dagen vår på Blaafarveværket med is i skyggen av et tre og var enige om at en lat sommerdag blir bedre av å tilbringes i nydelige omgivelser.

Har du tid i sommer bør du virkelig ta deg en tur innom Blaafarveværket, med eller uten barn.

English: I spent last sunday at Blaafarveværket in Åmot (by Drammen) and it was the perfect Sunday summer outing.

En fredag alene i byen i sola

Fredag forrige uke var jeg alene i byen og nøt av finværet i tunge drag.

Jeg måtte være inne og fikse ting hver halvtime, men ellers satt jeg ute i urtehagen og leste. Urtehagen er rett utenfor Kristine Bonnevies hus og utrolig fin. Ikke overraskende så lukter det kjempegodt der, og det er så fint å sitte og se på alle de pene plantene.

Jeg tror man blir ekstra glad som biolog av å sitte i en park som har ypperlig plantevariasjon. Du ser liksom at den er ordentlig gjennomtenkt. Dessuten er det er lite springvann og pene trær og fugler som synger. Det er veldig fint.

Jeg spiste snitter (rester etter møtet jeg passet på) og leste bok. Jeg har lest ut Sjarmen med tarmen som jeg fikk i bursdagsgave av Beate. Den var skikkelig god. Den var lettlest, interessant og vitenskapelig presis, perfekt for meg. We should all be feminists er en omskriving av en TEDtalk Adichie holdt og om dere ikke vil lese den, se den!

Etter en lang dag med å løpe rundt var jeg fast bestemt på å fortsette å nyte min dag alene i byen i sola. Jeg fant uteservering med sol på Bettola, er ikke vanskelig å få plass når man bare er én. De har ikke noe ølutvalg, men de har veldig gode cocktails.

Etter noen timer i sola var det på tide med middag. Det beste med å være alene i byen er at man kan spise akkurat det man vil til middag! Spesielt når det er så mange fine steder i Oslo å prøve. Denne gangen prøvde jeg Kamai på Grünerløkka. De har sushi og bao og jeg var klar for å prøve nettopp bao.

Jeg må innrømme at jeg fremdeles er litt skeptisk til steam buns, men både den crispy kyllingen og den langkokte kua. Så godt, så saftig, så mange gode kombinasjoner av smaker. Jeg satt i kafeen, men de har også en restaurantdel og jeg skal helt klart dit.

Etter middag på Kamai gikk jeg på Brewdog for å smake på litt estisk øl. Jeg satt der alene i byen og drakk øl, men akkurat som det skjer i bra byer så satt jeg der plutselig sammen med masse venner. Det var tungt å stå opp lørdag morgen, men det var en veldig bra fredag alene i byen. Anbefales!

English: last Friday I was home alone and I spent the day in the sun, reading, eating bao and drinking beer.

Søndagstur i bøkeskogen i Larvik

Mandag 1. mai var det så nydelig vær at vi ikke kunne reise fra Larvik helt ennå. Vi bestemte oss for å utforske bøkeskogen, en av Larviks store turistattraksjoner.

Praktisk nok var det skilt gjennom byen så det var ikke vanskelig å finne bøkeskogen. Dessuten ligger den på toppen av byen og er synlig fra over alt. Det ser ut som om vi skulle på langtur ettersom vi begge hadde med oss sekk, men det er bare bagasjen vår som vi bar med oss rundt.

Larvik er ikke veldig stor, så vi kom raskt til bøkeskogen. Ved inngangen i syd var det et fint lite kart og en oversikt over hvorfor bøkeskogen er morsomt og interessant.

Og så var det alle bøkene. Vi hadde perfekt timing mandag 1. mai, bøkene var akkurat kommet igang med å spire, mens hvitveisen var på sitt aller beste.

Se på dette her. Så utrolig vakkert med uendelig med hvitveis utover hele skogbunnen. Jeg vet man ikke kan ha mange yndlinger, men hvitveismatte er virkelig noe av det beste jeg vet.

Vi gikk på lykke og fromme gjennom skogen, så på gamle gravhauger, bøketrær, hvitveis og bare nøt sola.

Det ble lønsjtid midt i skogen og der var Bøkekroa! De er en tradisjonell kro, sånn som man finner langs landeveien, så vi valgte et rekesmørbrød og et karbonadesmørbrød og bare nøt livet i solveggen.

De aller fleste kom dit for softis og det skjønner jeg godt, for den var veldig god. Dessuten var det supervarmt, så da må det is til.

Vi brukte noen timer med is og bok i solveggen på Bøkekroa før det var på tide å komme seg hjem. Vi hadde en nydelig dag i Larvik med hotellfrokost, noen timer til med spa, 1. mai-tog, en tur i bøkeskogen, rekesmørbrød, bok, sol, is, rullekebab, tog hjem og øl på balkongen hos Ola.

English: the second day in Larvik, last week, we spent some time in the spa and then the rest of the day walking in the beech forest and having lunch at the traditional restaurant in the middle of the woods.

Drømmer om påsker som har vært

Nå er det påske og jeg har dratt på fjellet, men før bildene fra årets påske kommer kan vi se på noen fine påsker som har vært.

Jeg er ikke sikker på hvor mange påsker vi har tilbragt i Eggedal, men det begynner å bli noen nå. Den hytta her altså, den er den beste hytta jeg har vært på og det sier ikke lite.

Jeg elsker utsikten fra kjøkkenet, Dronninggutunatten i solnedgang, i alt slags lys egentlig. Jeg elsker at man er på fjellet selv om det er rett utenfor byen og at det er så stille selv om det egentlig er mange hytter der.

Jeg liker at vi kan ta med venner på fjellet og at man både kan gå både kort og lang tur og allikevel få vaffel. Og hvilken vaffel, verdens største og beste vafler, hvem vil vel ikke ha det på hytta?

Påske er fint vær og skitur og fjelltopper og nydelig lys.

Påsker er perfekte for solskinnsskigåere som meg, som liker godt føre, solskinn og kos. Jeg liker store, hvite vidder og appelsinpauser (i hvert fall klementinpauser). Det er sånt som gjør livet godt å leve.

Så nå satser jeg på at årets påske blir like bra som mine tidligere påsker og at sola kommer til å skinne like fint på meg i år som den gjorde i fjor.

Det er alltid bra når man kan få det beste av begge verdener, både by og fjell. At jeg kan ha fest med venner, brunsje i byen, se på kunst og så dra på fjellet og gå på ski og få frisk luft.

English: this is what I wish my Easter holiday will be like this weekend. Sun, snow, skiing, waffles, good people and the best cabin ever. I hope you have a nice weekend.

Å finne kjentmannsposter i mørket

På søndag hadde vi planlagt å ta fire kjentmannsposter, to tok vi i solskinn, men det viste seg at å finne kjentmannsposter i mørket var utfordrende.

Det hadde begynt å skumre, så vi skiftet til “kveldstøy” og vanntett fottøy. Kjentmannsposter i mørket og smeltevann er ikke for den dårlig kledde (var det noen som sa “dårlig vær eller dårlige klær?”) og vi var klare for en kaldere sesong på kvelden.

Posten lå ikke langt fra veien, men vi var glade for den veldig presise veibeskrivelsen, for ellers hadde vi rota rundt i skogen lenge. Plutselig så jeg en mystisk glatt og lys stein oppe i lia, så der måtte jettegryta være.

Det var rart å finne rullesteiner midt i skogen og langt fra havet, men det er akkurat derfor vi tar kjentmannspostene, for å bli bedre kjent i marka og oppdage nye og spennende steder.

Post nummer tre i boks! Den var ikke vanskelig å finne, men vi var glade allikevel. Vi hadde aldri tatt mer enn to poster på en dag, så vi hadde allerede slått rekorden vår.

Det begynte å bli mørkt, det yret og vi var sultne, men som alle vet løser mat alle problemer. Mat!

Middag laget på primus på en parkeringsplass i skogen. Trikset er pappboks med indisk gryte, couscous og ferdigstekt kyllingfilét i biter – middag på 1-2-3.

Siste post skulle også bli den vanskeligste, uten av vi visste det da vi begynte. Det skulle være ca 6 km å gå totalt, hvorav 4 skulle være på vei. Den første bommen var åpen og vi tenkte “dette kommer til å gå greit” og “kanskje det ikke blir mørkt før vi er framme allikevel”, men det skulle ikke bli så lett.

For stien vi skulle følge var et skispor og snøen hadde bare akkurat gått, så det var kvist og myr hele veien og vi måtte gå oppå ryggen ved siden av stien. Og mens det ble mørkere og mørkere gikk vi uten sti lenger og lenger inn i skogen. Det er en dårlig følelse å være midt i skogen, navigere kun på GPS på telefonen og å vite at snart er det så mørkt at vi må snu. Men med koordinater og viljestyrke fant vi til slutt den store steinen og posten og kunne komme oss hjem. Kameraet var tomt for batteri, så Erik på vei over en liten myr er det siste bildet jeg har.

Klokka ti på kvelden var vi hjemme igjen. Vi hadde gått 20 km, vært ute i syv timer og tatt fire kjenntmannsposter i mørket, ikke dårlig for en søndag ettermiddag.

English: the last to kjentmannsposter were reached just before nightfall and after a dramatic late arrival.

Fire kjentmannsposter på en kveld – solskinnsposter

På søndag startet vi dagen med gjennomgang av de nye kjentmannspostene og vi avsluttet den med fire kjentmannsposter, de to første var absolutt solskinnsposter.

Vi begynte egentlig bare med å ville markere alle kjentmannspostene for 2016-2019 på kartet, så det skulle være lett å se hvilke som nære hverandre (og kan tas på én tur). Men så tenkte Erik at vi kunne jo tegne inn de fra forrige bok også, for man kan ta dem helt fram til august 2017. Og plutselig hadde vi mange prikker på kartet og en svært ambisiøs plan om å ta fire kjentmannsposter på én dag. Ikke bare én dag, men én ettermiddag.

Vi valgte fire poster som lå langs Enebakkveien og den første var rett bak anleggsplassen for den nye Follobanen. Vi skulle nemlig til Oslo kommunes sydligste punkt, vår tredje post i 2016-2019.

Jeg var glad over å kunne ta solskinnsposter i kortbukse i påskeferien. Det er sånt som gjør meg glad.

Det var ikke lange turen fra veien, men det var veldig fint å gå. Er det ikke rart hvordan man ikke trenger å gå så langt fra motorveier og villastrøk før man finner veldig fin natur?

Midt på en hogst-/ myrflate fant vi posten og Oslos sydligste punkt. Litt av morroa med kjentmannspostene er å bli bedre kjent med lokalhistorien i området også og å lese hvordan gjengen som setter opp postene innimellom er som detektiver for å finne ut “hvilken furu er egentlig grensemerket?”.

Den andre posten for dagen var en 2014-2016-post og var en stor stein som så ut som et troll eller en bjørn (alt ettersom). Vi startet på en golfbane, som m,an gjerne gjør i tettbygde strøk.

Blåveis! Jeg har ikke sett blåveis på mange år og det var så utrolig fint å følge en sti, en blåveisallé, oppover. At selv om det er mange folk som tar solskinnsposter så var det ingen som hadde plukket blåveisen.

Solskinnsposter tar man i shorts, t-skjorte og joggesko! Men vi hadde valgt turområde nøye på søndag, så vi ikke skulle møte skiføret, det var derfor det ble Østmarka og Sørmarka i april.

Det hadde vært en solfylt dag, men klokka begynte å bli 17 og vi innså at vi skulle ha flaks om vi skulle rekke fire poster.

Men vi fant bjørnehodet! Vi hadde en liten diskusjon om det kanskje egentlig var et torskehode eller noe med nebb, men trollhode er kanskje like sannsynlig.

Det ble i hvert fall kjentmannspost nr 16 i 2014-2016 og en fin tur.

English: last Sunday we decided to find four kjentmannsposter in an evening and for the first two we walked in beautiful sunshine.

Hvor mange botaniske hager kan man fotografere?

Hvor mange botaniske hager kan man fotografere? Mange!

Jeg har tidligere fortalt dere hvor glad jeg er i botaniske hager og det er virkelig noe magisk med dem. Se så glad jeg er.

Kanskje liker jeg dem fordi jeg alltid kjenner igjen planter, men ikke husker hva de heter og i botaniske hager er det alltid skilt med navn.

Kanskje liker jeg dem fordi det er et sted hvor jeg har en usynlig superkraft. Jeg kan masse ting som alle andre ikke kan og får mye mer ut av den botaniske hagen enn alle de andre. Kanskje er det fordi jeg går rundt og sier “å, der er den, så morsomt, vet du, den gjør egentlig sånn og slik.” At nettopp fordi jeg ikke ser plantene for første gang, så koser jeg meg mer.

Jeg vet masse ting om plantene, kjenner igjen familienavn og kan historien til ulike plantefamilier. Og all denne kunnskapen gjør den botaniske hagen så mye mer levende.

Samtidig har jeg jo faktisk en master i systematikk som jeg skrev på et naturhistorisk museum, så jeg kan ikke bare biologi, men har også sett hvordan man gjør naturhistoriske museer fra innsiden. Jeg vet at det er noens jobb å gå ut og sette opp “skilt for sesongen” i bedene når blomstene kommer opp og at valg av kantstein er en stor diskusjon.

Jeg liker også at jeg kan gå rundt og se på alle plantene som er så forskjellige og vite hvorfor de er forskjellige. Funksjonen til tykke blader, hårete stengler, lange pigger og bittesmå blomster. Det er så godt å ha masse svar på hvorfor.

Dessuten synes jeg det er morsomt å se hvilke planter en botanisk hage velger å ha. Ofte så er den botaniske hagen gammel og plantene de har sier mye om tidligere interesser. Hvor dro vitenskapsfolk fra dette landet for å finne morsomme ting? Hvilke områder var man interessert i? Hvor hadde man bånd og hvor hadde man botaniskervenner som sendte deg kule ting?

Gamle kolonimakter har ofte veldig spennende botaniske hager, og i motsetning til å ta folks kulturarv eller plage dyr i feil klima, så synes jeg å ta flytte rundt på planter er greit.

Botaniske hager er også ofte lagt opp pedagogisk med planter fra landet eller området du er i. Dermed får man sett mange “kjente” planter fra et område om man går innom. Så i stedet for å dra på tur selv for å finne alle de typiske plantene kan du bare dra til en botanisk hage.

 

Som byboer er det også fint med botaniske hager fordi de er store, spennende hager. De er grøntområder man kan utforske og nyte.

Du kan dra dit for å kjenne på våren eller følge årstidene. Så lenge april blir like lys og varm som mars har vært vil jeg absolutt anbefale en tur til botanisk hage på Tøyen.

English: I just really love botanical gardens in general and I love that I live so close to the one in Oslo.