Nyttårsforsett for 2018

Da bloggerne jeg leser begynte å skrive om sine nyttårsforsett for 2018 så tenkte jeg “har jeg hatt nyttårsforsett for 2017?”

Jeg har tenkt på det, men ikke komme på noe annet enn “kanskje det var å være gladere?” Nå sjekket jeg her på bloggen og fant ut at jeg selvfølgelig hadde et nyttårsforsett og det var ca det å være glad. Jeg bestemte meg for at det ikke skulle handle om trening (som i 2015 og 2016) eller noe annet, men “være å være glad og gjøre noe jeg liker og er flink til.Og jeg må si at det er akkurat det jeg har gjort. Så selv om jeg ikke har tenkt på at det har vært nyttårsforsettet mitt for 2017 så har det absolutt vært noe jeg har prøvd å leve etter hele året og som jeg synes jeg har fått til.

Men hva skal være mitt nyttårsforsett for 2018? Livet mitt ser veldig forskjellig ut nå, fra det det har gjort det siste året. Jeg har et forutsigbar framtid (i motsetning til i fjor) som jeg gleder meg til (i motsetning til årene før det), så hva vil jeg nå? Hva er viktig? Hva vil jeg få til?

Etter et år med å se innover føles det riktig å se utover. Jeg vil utforske mer. Jeg er endelig sulten på livet og alt det har å by på igjen, så jeg tror 2018 skal stå i utforskingens tegn. Det skal handle om å utforske Bergen, ikke glemme å fortsette å utforske Oslo og å bruke min nye stabilitet og overskudd til å utforske verden. Være nysgjerrig og åpen og å si ja. Det har vært en så god høst at det tror jeg at jeg er klar for.

Jeg gleder meg allerede!

English: I had completely forgotten that I made a new year’s resolution for 2017, but I realised that I have been steering by it the whole year: “being happy and doing things I like and am good at.” After some contemplation I have decided that ny resolution for 2018 will be to explore more. To be curious. I think it will be a good year.

Palmer i solnedgang på Lanzarote

Det var helt utrolige solnedganger på Lanzarote, så her kommer noen palmer i solnedgang for å gjøre dere glade.

Den første kvelden på Lanzarote hadde vi ingen andre planer enn å dra innom dykkersenteret og å spise middag. Erik hadde reservert bord på en restaurant i gamlebyen i Puerto del Carmen der vi bodde, så for å nyte palmer i solnedgang og å ikke komme for tidlig til reservasjonen vår tok vi en tur langs stranda.

Denne typen solnedgang havner rett i klisjekategorien synes jeg. Sånn som det bare er i reklamer og når du ser dem i virkeligheten klarer du ikke helt å skjønne at de er virkelige.

Lanzarote ligger nesten ved ekvator, så selv i desember har de 10,5 time sol i døgnet. Men det gjør også at de har veldig raske solnedganger, så skal du fange dem på bilde må du snu deg raskt. Men skyer med sol på er like dramatiske uansett hvor du er.

Det er ikke rart mørkeblå og oransj er en av yndlingsfargekombinasjonene mine. Bare se på det her. Det er godt å være en enkel sjel, at dette er alt jeg trenger.

Vulkan i solnedgang er heller ikke så dumt, forresten. Lanzarote var skikkelig vakkert, rett og slett.

Håper det gjorde romjula di litt bedre!

English: just some palmtrees and sunsets from Lanzarote to you from me.

Førjulsmiddag på Jessheim

Vi inviterte oss selv hjem på førjulsmiddag hos Fredrik og Karianne dagen før vi skulle til Lanzarote.

Vi skulle overnatte på Gardermoen for å slippe å stå opp veldig tidlig og de har akkurat flyttet inn i nytt hus, så hva er vel bedre da enn å komme på middag? Først fikk vi omvisning i det nye huset.

Vi beundret at det var så julepyntet selv om de bare akkurat har flyttet inn.

Det var pizza til førjulsmiddag, som kanskje ikke er så julete, men veldig godt! Fredrik og Karianne er superflinke på pizza og har superorden på alt. Pizzaplater og pizzajern og jeg vet ikke hva. Bra blir det i hvert fall. Erik var flink og kjevlet.

Alle får en pizza hver, så man kan ha på akkurat det man vil. Krianne lagde perfekt pizza. Jeg tok på altfor mye forresten, så det ble kaos og Fredrik nesen ikke fikk den inn i ovnen, men det ble godt da.

Så fine venner! De får barn nummer to i begynnelsen av januar og blir offisielt vårt første vennepar som er tobarnsforeldre. Nå er vi voksne, nå.

Fredrik jobber på OSL og er en stor flynerd, men aller viktigst så har han nå tilgang til alle data på forsinkelser på OSL. Så etter middag så testet vi hypotesen min at SAS er like forsinket som Norwegian mellom Oslo og Bergen, at flyene alltid er 10-15 minutter forsinket og at fredag og søndag er de minst presise dagene. Vi så på de beste ukedagene, månedene, tidene på døgnet og masse annet. På flytrafikk og alt mulig. Alle hypotesene mine var riktige forresten. Unntatt den om at de alltid er 10-15 minutter forsinket, det er bare på fredager og søndager.

Om dere lurer så er dataanalyse mye morsommere nå som det ikke er jobben min lenger (og hele PhDen min avhenger av den). Det er morsommere å gjøre statistikk på ting og å lese artikler nå som det bare er en liten del av det jeg gjør.

Vi avsluttet middagen i sofaen med konfekt og portvin. Så tok vi bussen til Gardermoen og var klare for en uke i Syden.

English: the last evening before we went to Lanzarote we had dinner with Fredrik and Karianne. They make the best pizza and I got to see the new house and Kariannes belly before it turns into a baby in January.

Gledelig jul fra Hamar

Gledelig jul alle sammen! Romjula er over oss og jeg har heldigvis masse juleferie igjen.

Jeg feiret jul på Hamar hos morfar. Juleaften startet, som nesten alle dager hos morfar gjør, med kryssord. Det er en stor familieaktivitet hos oss og jeg håper at jeg fortsetter med det resten av livet, så jeg holder meg like skarp som morfar.

Jeg var en tur i gravlunden med pappa og hilste på mormor og min mormor. Min mormor døde da jeg var 1 år, så “mormor” har alltid vært mammas mormor. Nå ligger de på kirkegården i Hamar begge to og jeg er alltid innom når jeg der.

På tross av at vi var seks voksne til jul hadde vi en ganske røslig julegavehaug. Men så ser den nok større ut på grunn av juletreets størrelse også, antar jeg.

Vi tok julebilder av familien. Familien Korme hadde gått for oransj i år.

“Barna” foran juletreet. På bildene på veggen ser dere mitt og mammas bryllupsbilde, vi har på oss den samme bunaden 🙂

Morfar hadde ansvar for julemiddagen og pappa var andrekokk.

Det var torsk på juleaften i år. Det er kanskje ikke så vanlig lenger, men ingenting er så bra som perfekt hvit fisk, faktisk.

Den etter hvert veldig tradisjonelle sherrypuddingen. Rosa er aldri feil.

Julekaker og kaffe til gaveåpningen. Sandkaker, krumkaker, smultringer og berlinerkranser, de fire desidert beste julekakene.

Bror fikk fargerike sokker.

Erik er egentlig fem år og liker innpakkingen bedre enn gaven 😉

Jeg fikk en skattekiste med øredobber og måtte prøve alle.

Det ble en enkel juleaften hos morfar, men jula trenger ikke å være så stor og komplisert. Det kommer nok fester senere i romjula. Og så er det veldig koselig å ha en halvtime alene med morfar før de andre har stått opp der vi kontemplerer kronglete kryssord.

Håper dere har en gledelig jul.

English: I hope you are having a happy youle. My Christmas Eve was calm and nice. We spent it in Hamar with my grandfather.

Det beste som skjedde i uke 51

Hva var det beste som skjedde i uke 51?

Mesteparten av uke 51 ble tilbrakt på Lanzarote. Første uke uten ukesoppdatering var uke 50. Da var jeg jo på ferie i Lanzarote og burde hatt tid til å blogge, men jeg brukte nesten all tiden min på å lese for å ta dykkerlappen.

For det beste som skjedde i uke 51 var nok at jeg tok dykkerlappen! Det var ikke noe jeg hadde planlagt så lenge, men plutselig ble det en virkelighet. Så fire av seks dager i Lanzarote brukte jeg under vann og det var veldig bra.

Lanzarote var enda bedre enn jeg husket, det var vakrere, kaldere, bedre mat, morsomme natur, bedre vin og veldig bra dykking. Det ga meg mye mer julefølelse å dra til Syden i jula enn jeg hadde trodd, men det var veldig hyggelig. Vi fikk sett en del av øya og alle de viktigste sightene selv om vi bare hadde to dager.

På fredag var sydenferien plutselig over og det var på tide å dra hjem til jul. Vi kom hjem sent fredag og dro bare raskt innom Oslo for å bytte innhold i bagen fra shorts til penkjole, før vi dro til Hamar. Uke 51 ble avsluttet med familien min på Hamar.

Det var mange kontraster i uke 51, men det beste var nok sol og sommer og shortsvær og FERIE.

English: these last two weeks have been the good kind of whirlwind, but the best this this last week was being at Lanzarote being completely warm and enjoying the sunshine.

The Book of Mormon på Det Norske Teatret

Som sagt var en av de beste tingene jeg gjorde i forrige uke å se The Book of Mormon på Det Norske Teatret.

Og hvorfor var det noe av det beste som skjedde? Fordi jeg satt og lo nesten kontinuerlig gjennom hele forestillingen. The Book of Mormon ryddet bordet da den var ny på Broadway og jeg husker at jeg hørte på musikken til musikalen i 2011 etter at den vant, og selv om jeg ikke hadde noe forhold til historien var musikken veldig morsomt. Spesielt åpningslåta er veldig lett å få på hjernen.

Nå er det ikke så lett å få billetter før til sommeren eller høsten 2018, men om du er i tvil, så hør på meg: går og se den! Den er ellevill, fargesprakende, med fengende musikk og så mye humor. De går langt over grensa hele tiden, men det er nesten bare fantastisk.

The Book of Mormon balanserer hårfint på grensa til rasisme og blasfemi. Jeg synes de klarte å portrettere mormonerne på en morsom måte uten å være slemme eller usmakelige, men uganderne kom ikke unna det like bra. Jeg synes valget av aksent, karikaturene og måten de framstilte forskjellige klisjeer var over grensa. Det er noe med å sparke nedover som ikke er så fint.

Allikevel så elsker jeg referansene de har tatt med til scifi og søndagsskole. De danser utrolig bra, jeg liker kostymene, spesielt de som på ingen måte hører til hverken på mormonere eller ugandere. Jeg satt og skrattlo og jublet hele veien gjennom, selv om han ved siden av meg ikke syntes veivende peniser eller Jabba the Hut var like morsomme. Så ta kanskje ikke med deg din mest snerpete venn på The Book of Mormon, de kommer nok ikke til å like den. Men alle andre må dra, virkelig.

English: I saw The Book of Mormon at Det Norske Teatret last Friday, the Norwegian translated version, and it was hillarious and I loved it. You really should see it.

En fin ting i uke 49

I uke 49 har det ikke blitt noe blogging fordi det nesten bare har vært eksamenslesing og morro, som seg hør og bør.

Uke 49 startet med lange dager på jobb og med eksamenslesing. Jeg hadde glemt hvor slitsomt det er å ha eksamensperiode og jobbet hardt med å lese hele uka. At jeg hadde eksamen på fredag burde kanskje vært mer motiverende, men jeg begynte å bli lei, hadde allerede lest mye og hadde mye jobb å gjøre også.

Men det hjalp heldigvis å dra til Oslo på onsdag. Jeg hadde med meg alt jeg trenger til hele jula og ble forsinket på grunn av snø på Gardermoen, men det var veldig fint å være hjemme.

På onsdag spiste jeg middag med Morten, på torsdag var vi hjemme alene og på fredag var prosjektledelse på BI plutselig over!

Etter eksamen dro jeg hjem og jobbet litt før jeg dro ut. Først spiste jeg middag på Lemongrass med mamma, pappa og Bror før vi møtte Erik og så Book of Mormon på Det Norske Teatret. Ett ord: makalaust!

Resten av helga ble like bra. Mer øl på fredag, kino og episk koreansk kokkeaften med Ola på lørdag og søndagstur i sola og kino med svigers på søndag. Mye kunst i uke 49 rett og slett.

Men som vanlig er det store spørsmålet “hva var best i uke 49?” Selv om det var veldig deilig å være ferdig med eksamen og veldig fint å være hjemme igjen, så tror jeg det beste i uke 49 var å sitte med hele familien min på Book of Mormon og skrattle. Jeg lo så jeg gråt, bokstavelig talt. Men å lage mat med Ola og Erik i timevis er en veldig sterk nummer to.

English: I am finally finished with my project management course and I am very happy. I have had a great weekend in Oslo and seeing Book of Mormon was definitely the best thing that happened this week.

En fin ting i uke 48

Uke 48 var smekkfull av bra ting, som kanskje ikke er det lureste når man egentlig har eksamensperiode…

Uke 48 startet med at jeg klatret med Geir og hadde webinar om eksamen på mandag. På tirsdag var jeg (alene) på juleølsmaking på Apollon og jeg satt på bord med noen veldig hyggelige folk. Det er så lett å komme i prat med folk her i Bergen og det passer meg veldig bra. Onsdag var faktisk den eneste ukedagen jeg hadde ledig til eksamenslesing, men det gjorde jeg også da til fulle. Gikk gjennom mange gamle eksamensoppgaver, skrev opp alt som pleier å komme på eksamen og lagde oppgavesett til meg selv.

På en måte startet helga på torsdag. Det var workshop på jobb torsdag og fredag der jeg hadde ansvar for all koordinering, så jeg løp mye rundt begge dagene. I tillegg var det klatring med hele instituttet på torsdag og julebord med instituttet på fredag. Det ble to veldig fine kvelder på hver sin måte. Det var deilig og morsomt å klatre etter jobb og veldig morsomt å henge med nye folk. Julebordet var også veldig vellykket, jeg har så mange hyggelig kollegaer! Bra folk, morsomme folk, smarte folk. Det er sånn det skal være.

På lørdag var det lesedag (da jeg endelig våknet) og på kvelden hadde jeg Henning på middag. Vi gressenker på holde sammen 🙂 På søndag satt jeg på kontoret hele dagen og leste til eksamen, men unntak av de to timene jeg brukte på å endelig få Dolly i vinterlagring. Hun har stått ute i regnet på parkeringsplassen her på NHH siden jeg flyttet og jeg har undertrykket min dårlige samvittighet ved å tenke på prosjektoppgave og eksamen. Men nå fikset Erik garasje, så da gjenstod det bare å flytte henne.

Hun ble kjørt av NAF i stedet for å kjøre selv fordi jeg ikke hadde den nye dynamoen baki sånn som jeg trodde. Jeg trodde det var startmotoren som det fremdeles var noe med, men NAF-Stian og jeg fant ut at det var dynamoen. Nå står hun uansett tørt og fint borte ved Haukeland, så nå ses vi i april.

Som dere skjønner har det nesten vært litt mye morro i uke 48 med tanke på at jeg jo egentlig vil ha god karakter på eksamen. Men sånn går det når det blir desember, da er det mye sosiale greier. Selv om det jo ikke skader at jeg har klatret to ganger. 🙂 Jeg er så glad for at det ser ut til å bli mye klatring her i Bergen.

Det vanskelige når er jo å finne ut hva som var det beste som skjedde i uke 48. Vet du hva? Jeg tror det er nye venner. At Henning hadde kjøpt rart øl til meg i Mainz som gave. Å klatre med folk fra instituttet. Å ha fått flere ordentlige nye venner her i Bergen. Å ha middagsavtaler og treningskompiser og noen å være på fest med til 3. Det er skikkelig fint.

English: a lot of nice things happened in week 48, but the best was all the new, good friends I have in Bergen. I am really enjoying myself.

Thai til Bergen, fra Kroathai

Det tok tid før det ble thai i Bergen, men Kroathai var absolutt verdt å vente på.

Nå som jeg har bodd i Bergen i noen måender er det ikke mye jeg savner fra Oslo, men thaimat (og vietnamesisk) savner jeg absolutt. I Oslo finner du en thaisjappe på hvert gatehjørne, men i Bergen har jeg hittil bare funnet én, Kroathai.

Men at det er én betyr ikke at den er dårlig og det betyr i hvert fall at den må prøves! Så på vei fra juleølsmaking til mer øl med kolleger stoppet vi innom Kroathai for litt middag. De er som mange andre thaisteder mest et take away-sted, men har også bord og stedet er ikke ukoselig. Da vi var der var det noen som hadde bestilt mat til 60 stykker, så det var litt løping fram og tilbake, men det gikk egentlig fint.

De har en klassisk meny med vanlige thairetter, selv om de også hadde en best av alt-tallerken, som jeg valgte. Det var så lenge siden jeg hadde spist thaimat at jeg trengte å smake på litt av alt.

Kort fortalt så smakte maten på Kroathai akkurat sånn som thaimat skal smake. Den var ikke så sterk eller så “autentisk” sammensatt som den vi pleier å få på Carl Berner i Oslo, men det er vanskelig å slå østkanten i Oslo på sterk mat. Dessverre er Kroathai på andre siden av sentrum for der jeg henger til vanlig, på “baksiden” av Grieghallen, men jeg kommer helt klart til å spise der igjen, neste gang er er sulten og på den siden av byen.

Jeg er veldig glad for at jeg har funnet et ordentlig thaisted i Bergen og her om dagen gikk jeg forbi Samrabthai, så det er mulig det er mer thaimat her enn jeg fryktet.

English: I finally found a Thai place in Bergen and the food was really good. Not as spicy as in Oslo, but still just right.

Cheese and chilli shapes – perfekte ostekjeks

Dere trenger denne oppskriften fra yndlingskokeboka mi, Cool Foodcheese and chilli shapes, verdens beste ostekjeks. Her kommer et blogginnlegg fra januar 2011 som jeg synes kan repeteres.

Cheese and chilli shapes skal se sånn ut når de er ferdige og vi hadde dem for første forrett til nyttår. Strengt tatt er det bare smør, ost, chilli og hvetemel i dem og de blir dødsgode. Følger man oppskriften blir de akkurat passe sterke for meg, men er du litt ømfintlig for sterke ting kan det være lurt å ta litt mindre chillig. Kjeksene funger fantastisk bra som snacks, men er best varme.

Det du trenger til cheese and chilli shapes er:

  • 155 g melk
  • klype sterk sennep
  • 90 g smør
  • 60 g revet, lagret cheddar
  • 4 røde chilli uten frø
  • 1 eggeplomme

Jeg lager ofte dobbel porsjon for de er så innmari gode og nå har jeg laget dem i over 15 år. De er fremdeles nyskapende og magiske når jeg tar dem med steder og selv om det har blitt lettere å få tak i både cheddar og chilli på butikken lager jeg dem ikke ofte nok.

Kutt chilli i små biter. Jo større biter og sterkere føles kjeksen når du tar en bit.

Skill eggeplommer fra hvite.

Riv lagret cheddar. Jo mer lagret jo sterkere smak av ost blir det på kjeksene og jo bedre blir de, synes jeg.

Smul mel og smør. Det er like greit å gjør med hendene synes jeg, det er i hvert fall raskere enn å bruke en sleiv.

Bland alt til en fin deig. Etter dette setter man den i kjøleskapet i hvert fall i 30 min. Etterpå kjevles den ut til en 1 cm tykk leiv og så bruker man et kjøkkenglass for å ta ut sirkler. Litt som med pepperkaker. Så stekes de til de er gyldne (ca 15 min) på 190 grader.

Nytes varme 🙂

English: the perfect snacks, cheese and chilli crackers. Sooo good.

En fin ting i uke 47

Uke 47 er allerede over og det har skjedd mange fine ting, heldigvis.

Uke 47 startet med innspurt på prosjektoppgaven på BI. Jeg hadde ikke vært på langt nær så flink i helga som jeg hadde planlagt, så jeg brukte hele mandag og tirsdag på å skrive oppgave. På mandag fikk vi tilbakemeldinger fra mamma og Erik og på tirsdag fra Kari Annes søster og eks. På onsdag morgen gjorde vi siste finpuss og kl 11:48 var den innlevert. Oppgaven ble 35 sider og er dermed 15 sider lenger enn masteroppgaven min 😉

Det var skikkelig deilig å være ferdig med oppgaven og onsdag kveld feiret jeg ved å ha rekeaften med Trine og Geir. Pappa og jeg pleide å ha rekekvelder på tilfeldige lørdager mens jeg gikk på videregående, men de siste ti (!) årene tror jeg at jeg bare har spist reker om sommeren. Det er jo bare tøys. Deilig var det i hvert fall og alltid veldig fint å være med Trine og Geir.

Uke 47 fortsatte å handle om mat, for på torsdag var jeg på avdelingsseminar i sentrum hele dagen og fikk nydelig lønsj med en kakebuffet til å dø for, dessuten dette snacksbordet. Vi snakker potetgull, kjeks, kake, peace-merker, sure føtter, lakris, methos, non stop, salte mandler, biler, After Eight og enda mer. Det er så bra å være voksen. Det var også veldig hyggelig å bli ordentlig kjent med flere på avdelingen min. Jeg er ansatt på Forskningsadministrativ avdeling, men sitter på Institutt for Samfunnsøkonomi, så jeg ser dem ikke så ofte. Men nå har vi hatt quiz, jobbet med strategi, malt bilder og spist middag sammen, så nå er det bra.

Fredag i uke 47 ble også kort, for jeg hadde enda en gang avtalt klatring! Det er så bra å klatre og jeg er superfornøyd med at jeg har klart å klatre en gang i uka allerede. Denne gangen var det Katrine som ble med. Og etter at jeg hadde klatring hadde Erik kommet til byen og det var sikkert at helga uansett kom til å bli bra.

Problemet med uke 47 er jo egentlig å velge hva som er finest. På fredag spiste vi middag hjemme (halloumi, couscous og tomatsaus), drakk juleøl og spilte to nye brettspill Erik hadde kjøpt. På lørdag spiste vi evig frokost, lagde eksamensleseplan til meg, testet ut kaffen til både Det Lille Kaffekompaniet og Kaffemisjonen, drakk mer juleøl, bakte boller (Erik bakte), lagde fish and chips med lettsaltet torsk og planla ferie i Mexico. I dag så vi Chiharu Shiota – Direction på Kode 2 og gikk Fjellveien hjem i solnedgangen.

Uke 47 har nesten vært klisjemessig bra. Det beste som skjedde i uke 47 er en kombinasjon av å ha levert prosjektoppgaven og å stikke ned i sentrum med Erik bare for å drikke kaffe på kafé. Uke 48 blir nok ikke like bra, selv om jeg innser at jeg nesten har litt mange morsomme planer til å bare ha 11 dager igjen til eksamen.

English: week 47 has been a really good week. I handed in my big assignment, climbed, had a work seminar, Erik was in Bergen during the weekend and we ate great food, drank Christmas beer and coffee, looked at art and chilled out.

Jeg har spist min første poké bowl

Folkens! Jeg har plutselig, endelig spist min første poké bowl og det var skikkelig godt.

Og hvor fant jeg plutselig poké bowl? På Tøyen selvfølgelig. Det var ikke meningen å ende dagen med poké, men da sjansen bød seg innså jeg at jeg selvfølgelig måtte prøve det.

Det var tilfeldig at jeg havna på Tøyen torg den dagen, sulten og sent på på en mandag som det var. Mye er stengt på mandager, i hvert fall etter 20:00, men Munks var åpen og uprøvd, så vi gikk dit. Munks har mat fra flere asiatiske kjøkken, inkludert Thailand, Vietnam og Hawaii. Så du kan få vietnamesisk wok, bahn mi burgere, thai karri og altså poké bowl.

Poké er sushi i bolle fra Hawaii. Du får en bolle med ris og oppå den forskjellige rå og syltete grønnsaker og så fisken eller det du har bestilt. Alt pent, ryddig og elegant plassert på risen. Jeg bestilte tunfisk og fikk rå, nydelig marinert og kjempemør tunfisk på. Det var veldig godt med kombinasjonen av gulrot, kål, sjøgress, salat og fisk og jeg skjønner godt at alle har dilla på det for tiden.

Det var en lett og mettende middag, perfekt for et sent måltid eller til lønsj. Dessuten kostet den bare 169 kr, så du blir ikke fattig av å spise der heller. Jeg kommer helt klart til å dra tilbake til Munks, både for poké bowl og for annet.

English: I accidentaly tried the new place Munks at Tøyen torg a few weeks ago and the poké bowl was great. You should check them out.

En fin ting i uke 46

Hvorfor tok det meg nesten en ekstra uke å skrive om uke 46?

Vel, mest fordi jeg brukte de fire første dagene av uka på å sitte leeenge på kontoret og jobbe med prosjektoppgaven. Den hadde frist 22. november og vi hadde siste innspurt i uke 46. Men så da helga kom (og jeg egentlig skulle være flink og skrive da også), så fikk jeg først mange veldig fine planer og så forsvant skrivelysten min helt.

Så ingenting å melde hjem om før fredagen i uke 46. Men fredag var til gjengjeld skikkelig bra. Jeg hadde først en klatreavtale kl 14 på fredag, så helga startet kl 14. Det gjør den ikke ofte hos meg. Jeg klatret i to timer og det var like morsomt som alltid. Etter klatringa holdt jeg en lite juleølsmaking med noen kolleger som var veldig vellykket (litt lite utvalg, men jeg kan legge ut resultatene våre allikevel) og etter smakingen var vi en gjeng som gikk ut og spiste. Så plutselig ble det klatring, øl og god mat med bra folk. Da har det vært en fin fredag.

Lørdag hadde jeg frokostdate med noen venner av Vilde som hun mente jeg ville like og det gjorde jeg 🙂 Dessuten snakket vi masse om kor og jeg tror jeg skal prøvesynge litt over jul, så det blir litt mer sang i livet mitt. Det hadde vært veldig fint. Det er mye å velge mellom i Bergen, men man må finne et kor som passer for seg. Det ble mindre lesing enn planlagt, men på kvelden kom Ida på middag og vi drakk vin og snakket om livet og hadde det veldig fint.

Søndag ble bare en grå dag uten mye produksjon eller morsomme avtaler, så man kan vel si at uke 46 generelt var en kjedelig uke med en god topp på fredagen. Det beste som skjedde var egentlig underveis i juleølsmakingen mens vi hadde statistikken på storskjerm og folk gikk forbi i gangen og kom med forslag til forbedringer av visualiseringen av dataene våre 🙂 Statistikknerder er så fint.

English: I am so late writing about week 46 because it was a really boring week with a lot of school work. But I had a great Friday with climbing, Christmas beer and food out with friends that made up for the whole week.

Mormor ble 90 år i en sky av rosa

Eriks mormor ble 90 år i oktober og vi feiret det med kokk og masse rosa pynt.

Det var en helt fantastisk luksus å ha kokk. Det var fint at alle satt til bords hele tiden (selv om Chris og Knut også var servitører) og å få lekker mat presentert lekkert selv om du var hjemme.

Chris og Knut hadde også pyntet vakkert. Det pleier å være flinke på pynten, men når mormor ble 90 år fortjente hun litt ekstra. Jeg elsker at de valgte lys rosa, det er så ungdommelig og uvanlig for 90åringer kan jeg se for meg, men det passer veldig bra til mormor.

Forretten var krabberøre med selleri og kastanje. Kastanje er jo ikke egentlig så eksotisk, men jeg spiser det veldig lite og det løftet virkelig en ellers enkel rett.

Det pleier ikke å være så mange taler i Eriks familie, men Chistine holdt en veldig morsom og fin tale. Man fortjener såpass når man blir 90 år.

Glade lyttere. Det er rart å tenke på at mormor og Bess har kjent hverandre i over 30 år. Tenk at foreldrene til barna dine sine ektefeller også kommer til å bli en viktig del av livet ditt. Livet er underlig.

Hovedretten var klassisk, men elegant. Verdens luftigste potetmos, så mør indrefilét at vi ikke visste hvor vi skulle gjøre av oss. Ovnsbakt pastinakk og brekkbønner. Så enkelt, så nydelig. Ah. Sa jeg forresten at en sommelier hadde plukket ut vinen spesielt til hver rett? Så vi fikk perfekt vin til alle rettene? Så godt.

Hver rett ble presentert av kokken. Han jobber til vanlig på en bra restaurant i Oslo, men gjør tydeligvis også “hjemme hos”-kokkelering.

Til dessert fikk vi en sjokoladedrøm med mørk og lys sjokolade. Den var luftig og lett og med mandarinsorbet, salt karamellsaus og kandiserte tomater. Det er sjelden jeg stønner så mye over dessert som jeg gjorde over den der.

Det virket som om bursdagsbarnet også var fornøyd. Hun fikk mange fine gaver til og med. Jeg liker at man kan ønske seg ting når man blir 90 år, det betyr at man ser fremover, tenker jeg.

Kvelden ble avsluttet med bløtkake og dessertvin. Chris og Knut gjør jo som mamma og pappa, så man ender alltid opp med seks dessertvinglass til slutt. Det er jo så mye godt her i verden.

Ole Andreas vant prisen for beste sløyfe og sveis. Vi øvde oss også på å smize, det er overraskende vanskelig.

Kanskje er det også vanskelig etter en lang middag med mye god vin og med krone på hodet. Men såpass må til!

English: Erik’s grandmother turned 90 and it was a great night with a private chef, perfect food and everything pink.

Sushi i Bergen på Sumo

Hvor går man og spiser når man har vært på nye Media City Bergen og ikke fått middag? Sumo!

Jeg fant en ny venn og fikk enda en da jeg var på ODA treff på Media City Bergen for noen uker siden. Og heldigvis for meg var de også sultne, så jeg fikk middagsselskap. Dessuten fikk jeg prøve sushi her i Bergen, på sushirestauranten Sumo. Jeg går ikke så ofte på restaurant og spiser sushi, for det meste kjøper jeg det og spiser på veien, så jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle bestille. Men Jorun og Cecilie hadde peiling og syntes det var en god idé å dele, så da var det bare å kjøre på.

Cecilie fortalte meg at Sumo gjør den mest kreative sushien i byen, men spennende kombinasjoner og nydelige oppsetninger. Sushi er jo like mye vakkert som det er deilig.

Vi bestilte to retter hver og passet på å bestille seks ting vi alle ville smake på. Det var veldig godt og ganske dyrt. De hadde ikke så mange klassiske, japanske varianter, men det er kanskje ikke så mange i Bergen som liker det. Amerikansk stil på sushien har i hvert fall mange morsomme smakskombinasjoner.

Bør du dra på Sumo? Ja, om du liker kreativ sushi og ikke er redd for å betale for den.

English: I tried the sushi restaurant Sumo, which is great for creative sushi, but slightly pricey

Det året det nesten var for lite fisk på rakfisklaget

I år ble det nesten for lite fisk på rakfisklaget hos morfar, ikke dårlig at alle nå spiser mer enn normal porsjon.

Erik og jeg hadde hadde startet dagen med nydelig brønsj på Grådi, så vi kom akkurat da rakfisklaget skulle begynne. Erik hjalp morfar med å dekke på og kjenne om potetene var klare.

Vi dekket opp med alt som er godt. Fisken i midten og så flatbrød, lefse, mandelpotet, seterrømme og Rørosrømme, meierismør og kviteseidsmør, purre, bayer og tre typer akevitt. Det er viktig å ha noe å velge mellom og som dere skjønner er morfar en connoisseur når det kommer til smør.

Jeg hadde pappa til bords. Det var dessverre bare Bror som arvet de blå øynene der.

Jeg gikk for lefse, kviteseidsmør, pusse, mye fisk, Rørosrømme og purre. Ah, rakfisk er virkelig noe av det beste jeg vet. Selv om rakfisklag er så fint fordi det er så mye mer enn bare maten. Det er at vi samles alle sammen hos morfar, at det er litt feststemning over kvelden og at det handler like mye om å sette sammen maten som å spise den. Vi forteller røverhistorier, skåler i akevitt og bare koser oss.

Jeg tror vi alle sammen foretrekker forskjellige kombinasjoner, men maten er hele tiden i sentrum.

Og ølet og røverhistoriene 🙂 Rakfisklaget hos morfar er noe av det beste som skjer hver høst, helt klart. Jeg lurer på om det snart holder på å bli bedre enn julaften. Er det lov? Det går kanskje greit når det er de samme menneskene?

Kanskje er det litt ekstra koselig fordi vi sitter litt trangt også? At vi sitter rundt et rundt bord og er alle sammen sammen. Morfar hadde ikke nok stoler, men nektet noen andre å sitte på krakken, han var tross alt verten…

Morfar ble 85 år tidligere samme uke, så rakfisklaget var også 85 årslag. Derfor ble det for en gangs skyld kake til dessert. Restekaker er like bra som andre kaker, tenkte vi.

Ettersom vi spiste opp all fisken på et blunk, var middagen snart over og vi trakk over i sofaen. Vi mimret om gamledager, snakket om verdenspolitikk og løste kryssord, som man gjør på en lørdagskveld.

English: it is Autumn and we had another great rakfisklag, as we always do. This year we even finished the fish a little earlier, so next year morfar needs to buy extra large portions.

Frida er fremdeles ypperlig mexikansk

Vi var tilbake på den mexikanske restauranten Frida da vi var i Trondheim og jeg må si at de er fremdeles skikkelig bra.

Frida har utvidlet med nesten 100 sitteplasser siden vi var der for fem (!) år siden, men maten og sørvisen er fremdeles av ypperste klasse. Du må be spesielt om å få den sterke salsaen, for trøndere er fremdeles trøndere, men ellers smaker det ekte og autentisk (så vidt jeg vet).

Vi startet kvelden med en margarita (frozen var eneste valget på Frida, men ellers liker jeg dem best uten is), som seg hør og bør. Det er rart hvordan Trondheim alltid føles som hjemme, selv om det er en stund siden sist og ting egentlig endrer seg der hele tiden, så er alt også det samme. Gatene er mine, mørket og det hustrige været.

Jeg bestilte mole, som jo egentlig bare betyr saus, men jeg fikk altså kylling med kakaosaus. Det er en tradisjonell meksikansk rett og det er verdens beste idé med sterk kakaosaus til middag. Det var helt nydelig, så prøv det neste gang du er der.

Det var litt rart å møtes på en restaurant i Trondheim, at vi hadde reist dit hver for oss og så hverandre først på Frida. Det er mye å bli vant til når man bor i hver sin by og det er absolutt en av dem. Men det var fint å være på et av de første stedene vi var ute og spiste sammen. Jeg blogget om Frida da og jeg er glad for at de fremdeles er like bra.

Erik gikk for quesedillas og kyllingstrimler med alle sausene og det var også skikkelig godt. Sist bestilte vi en deletallerken som var skikkelig god, men vi hadde ikke så mye tid og var ikke skrubbsultne, så det ble tallerkenretter denne gangen.

Har jeg sagt at vi skal til Mexico, forresten? Ikke at vi har flybilletter ennå, men det ser ut som om vi får til en tur i mars, når jeg allikevel skal til San Diego 🙂 Gleder meg allerede til all maten vi skal spise!

English: we came back to Frida, the best Mexican place in Trondheim, five years after we went there last and it was still as good. You really should try it.

En fin ting i uke 45

Uke 45 er over og det er på tide å tenke på hva som er det beste som skjedde denne uka.

Uke 45 skulle være en uke med mye skoleoppgaveskriving, men det har blitt veldig lite av det,dessverre. Det begynner å bli kort tid til innlevering og jeg må virkelig få ting ferdig, men jeg har jobbet altfor mye. Ikke for det, jeg tror jeg har jobbet for mye fordi jeg ikke ville skrive oppgave. Det er slitsomt å studere.

Jeg har gjort mange fine ting i uke 45 også da. På onsdag var jeg på kjempebra konsert med Bergen filharmoniske orkester! Jeg trodde det bare skulle være Trine, Marte og jeg, men plutselig var vi ti stykker og det var veldig hyggelig. Konserten var bra, folk var bra og det ble en veldig fin kveld. Musikk fra scifi er en god ide.

Helga i uke 45 ble bra da! Fredag jobbet jeg skrekkelig lenge, men jeg avsluttet dagen med burger og øl med PhDer fra NHH og UiB og det var veldig fint. Tidlig lørdag morgen dro jeg på klatrekurs, på vei hjem kjøpte jeg deilig mat på bondens marked og kvelden ble tilbrakt med Aina ute på byen. I dag var det mer klatrekurs og jeg har endelig fått brattkort! Hurra! Resten av dagen har jeg egentlig brukt på sofaen og det har vært veldig deilig.

Det beste i uke 45 tror jeg er likt mellom Imperial march fra Star Wars spilt av symfonien og å endelig få brattkort.

English: I should have worked more on my project management assignment, but I have worked too much instead. But the best thing this week is tied between a stellar concert with scifi music with the symphony orchestra and climbing this weekend. I really love climbing. 

Galla er alltid like gøy

Hva er vel en Trondheimstur uten galla? Nå kan dere få bli med på våre to kvelder i Trondheim, som var så bra at de nesten ikke tok slutt.

Første kvelden var vi ikke teknisk sett i galla, for vi kom rett fra jobb, men Erik slo til med sløyfe og hvem kan vel motstå en sløyfe?

Men premierehelg var det og alle rundt oss var enten vakre i galla eller vakre i arbeidstøy. Det er morsomt hvor annerledes UKA er første helgen og siste helgen. Så forskjellig stemning. Første helgen er alt nytt og ingen er utslitt ennå og revyen hadde ikke engang fått anmeldelse. Alt var veldig spennende.

Vi hang med bra folk og prøvde å finne ut om folk likte revyen (det gjorde de) og om alt ellers var ved det samme gamle (det var det).

Vi fant Ingrid som har vært med og skrevet revyen i år og hun var veldig, veldig spent på hva anmeldelsene kom til å si. Heldigvis er alle enige med oss i at årets UKErevy er helt superduper, som ikke egentlig er så rart fordi Ingrid er veldig morsom.

Venke er blitt et skikkelig UKEdyr og kjempekul og kjente alle, og vi hadde det veldig morsomt sammen med henne hele kvelden. Det er så fint å møte masse folk nå som ikke har vært med på UKA uten henne og blir imponerte over at jeg har kjent henne hele livet. Veldig stolt av deg, Venke!

Vi drakk gammel whisky og hørte på ABBA og nøt at kvelden aldri ble kjedelig og at det aldri ble trangt og plutselig var klokka 6.30 og vi måtte hjem.

Dagen etter startet tidlig med UKErevy og tombola (gammel tradisjon visstnok), der vi vant! En fin UKEplakat som Erik ennå ikke har hengt opp…

Jeg var fin i galla. Dere vet at jeg bruker denne mye, men den er så behagelig og strekker seg etter meg, så jeg kommer aldri til å slutte å bruke den. Dessuten er den ekstremt moderne nå, i fløyel og med spagettistropper som den er, og det er veldig morsomt. Den er tross alt fire år gammel og kostet 250 kr 🙂

Vi tok en tur innom casinoet og Erik spilte mens jeg drakk cocktails. Jeg forstår ikke gleden i sannsynlighetsregning i mørke rom, må jeg innrømme.

Vi fikk med oss en Pirumkonsert på Knaus, til og med! Det var veldig fint. Det er ikke nok småkor i livet mitt og har ikke vært det på lenge. De hadde laget en musikal om en pølsebod, forresten. Eller en tøyseopera, rettere sagt.

Det ble ikke like seint kveld nummer to, men det var bare fordi vi veldig resolutt dro hjem og la oss tidlig fordi vi skulle rekke middag dagen etter. Og fordi det er kort fra søndag morgen kl 7 til mandag morgen kl 7. Men litt voksenproblemer må man ha.

Om du er i tvil må du gå i galla oftere, det gjør alt morsommere.

English: two nights of gala in Trondheim for UKA. Gala makes everything more fun, as you can see.

Regntøy til dame som er kort og dyp

Nå skal jeg fortelle hva jeg gjorde da jeg skulle kjøpe regntøy til dame som er kort og dyp (meg selv).

Når man bor i Bergen må man ha regntøy. Ikke at det har regnet så mye ennå, men når værvarselet sier enten 0,8 millimeter regn eller 12 millimeter regn den neste timen, så er det greit å være forberedt. Men hva gjør man når man har vokst ut av det gamle regntøyet? Jo, da må man kjøpe nytt. Og man skulle trodd at det ikke var så vanskelig her i Bergen, men det var det.

For det første så prøvde jeg å kjøpe det for sent i sesongen. Da jeg gikk i sportsbutikkene fortalte de meg at i oktober er sykkelsesongen over og du får ikke sporty regntøy før til våren. Som om det kommer til å snø masse i Bergen i vinter og ingen kommer til å ha på seg regntøy før i april. Tomme var de uansett. Men så skulle jeg til Oslo og jeg fikk tid til å prøve å finne regntøy til dame der.

Da begynte neste problem. Hver produsent har kun én modell sporty regntøy til dame. Og det er ikke kort og dyp som produsentene tenker på når de lager sånne klær. Så hva gjør man da? Jo, man finner et merke som har passet før og ser om de fremdeles lager klær som passer. Jeg har allerede skrevet om treningstøy fra Craft som jeg er veldig fornøyd med, så da jeg fant Craft på XXL i Storgata så håpet jeg på det beste og flaks for meg hadde de sykkelregntøy igjen og det passet!

Eller “passet”. For jeg endte opp med regnbukse i herremodell i størrelse M og regnjakke i damemodell i størrelse XL. Jeg er 160 cm høy og ellers ikke spesielt stor til dame å være, så det sier litt når jeg trenger XL. Om noen kjenner de som designer regntøy kan de gjerne tipse dem om hvordan damer faktisk ser ut, så det kommer regntøy til dame som faktisk passer damer…

English: I needed new raingear and finally find some from Craft, but the pants are men’s size M and the jacket is women’s size XL. So good luck finding anything if you are bigger than me…