Tilbake på hytta var det igjen på tide med litt arbeid med ved. Alle trærne Kristen felte i fjor hadde blitt tørre og fine og nå stod vedkløyving på planen.
Har jeg snakket nok om hvor vakker jeg synes høsten er på fjellet? Kanskje litt? Vel, det er den. Ingenting er så tilfredsstillende som en solfylt høstdag med ærlig, fysisk arbeid. Her ser vi gjennom bjørkene nettopp fordi Kristen felte alle granene. Gran altså, teit tre.
Jeg var flink og startet enda en ny vedstabel langs husveggen. Pappa pleier jo å si at den som hogger ved blir to ganger varm, mens sannheten er at man blir varm hver gang man gjør noe med veden. Man flytter den, stabler den, klyver den, bærer den og fyrer den. Så man blir i hvert fall fem ganger varm 🙂
Familiebilde! Kormene og Dronninggutunatten. Jeg er så fornøyd med at vi dro opp. Det er så vakkert der på hytta. Man får ro i sjelen av å jobbe i så vakre omgivelser.
Det ble litt vedkløyving på meg også. Å kløyve ved er jo perfekt styrketrening om man ikke har klart å komme seg til treningssenteret (som jeg ikke hadde klart den uka). Du får brukt hele overkroppen, må bruke kjernemusklaturen til støtte og så er det en god konsentrasjonsøvelse. Du må være konsentrert for å treffe godt.
Jeg har alltid likt vedkløyving og er glad vi har hytta i Eggedal der det kommer til å være nok ved å kløyve i mange år framover.
English: I love splitting wood, especially in the mountains in the autumn in the sunshine. I think it is evident.
