Da er det klart for dag to av vår tur i skogen, og neste kjentmannspost var nummer 39 i steinbruddet i Styggdalen.

Vi startet dagen i vårt nydelig telt, men frokost inne på grunn av noen små skurer og ganske mye knott. Vi er ikke så rutinerte på telttur, men til slutt var vi ferdige med morgenstellet og var klare til å gå.

Ha det, Snellingen! Det var en veldig fin hytte, så jeg anbefaler dere absolutt å ta en tur dit. Du må være medlem av Turistforeningen så du kan få deg nøkkelen til hytta (samme nøkkel til alle turistforeningshytter) og så må du booke plass på nett. Etter det er det bare å dra.

Vi bestemte oss for å gå en annen vei tilbake til Grua, en sørligere vei. Det ble mindre sti og mer stålorm. Erik er skeptisk.

Vi måtte stoppe for en energibar og litt blåbær før det endelig ble tid for lønsj på Bjørgeseter stasjon.

Akkurat da vi kom bort til stasjonen kom det en skur, så lønsjen ble inntatt inne på venterommet. Det er en nedlagt stasjon, men ettersom det er dobbeltspor akkurat på stasjonen rakk vi å oppleve flere togmøter mens vi spiste. Det ble rett-i-koppen-suppe til brødskivene denne dagen 🙂

Fra Bjørgeseter begynte den vanskelige ferden for å finne posten i steinbruddet. Beskrivelsen i kjentmannsboka var fra Grua og vi skulle prøve å finne den fra andre siden.

Vi burde nok skjønt at når beskrivelsen var på ti linjer (de pleier å være på maks tre) så burde vi ikke finne på noen ekstra sprell. På dette bildet har vi allerede gått uten å vite hvor stien er en stund. Det ble en strabasiøs ferd utenfor sti og opp bratte bakker. Den heter kanskje ikke Styggdalen uten en grunn.

Etter begynnende gnagsår, vonde knær og å ha gitt opp å finne posten (vi hadde nemlig en innflytningsfest å rekke den kvelden) gikk vi plutselig rett inn i steinbruddet. Det er lenge siden sist jeg var så letta, det er den vanskeligste posten vi har prøvd å finne. Det steinbruddet var veldig vanskelig å finne, for stien på kartet var knapt der i virkeligheten.

Her ser dere en veldig glad Ingeborg som stempler posten NSBs steinbrudd i Styggdalen. Da posten var funnet fant vi den mye bedre stien tilbake til Grua og så var det bare å vente på toget som skulle ta oss hjem.

Det ble en slitsom dag, men det var nydelig å være ute i skogen og det var fint å endelig ha utforsket Romeriksåsene litt også. Det er jo meningen at vi skal bli bedre kjent i marka 🙂

English: the second day of our hiking trip we got lost, gave up and then luckily walked right into the quarry where the kjentmannspost was. 

For to uker siden var det plutselig tid til å ta en kjentmannspost igjen og denne gangen gikk turen til Snellingen.

Vi skulle gå til Snellingen fra Grua, så først hoppet vi på toget fra Tøyen stasjon. Vi startet fredag etter jobb og tok 15:27 toget. Det er deilig at det er gangavstand til toget som tar oss rett ut i skogen.

Vi hadde med oss teltet vårt, så det var full oppakning. Det ble en veldig god øvelsen til vi skal gå fra hytte til hytte senere i sommer. Vi kjente begge at det var lenge siden vi hadde gått langt i fjellstøvler og siden vi hadde ordentlig sekk på ryggen.

Etter en liten time på toget var vi framme på Grua. Det første stykket var på vei og det er alltid morsomt hvor mye vanskeligere det er å finne blåmerkinga i et boligfelt enn i skogen, men til slutt var vi på riktig vei.

Det var en lang stigning opp i skogen, men den gikk i lavt tempo for det var utrolig mye markjordbær langs veien. Det var bare akkurat at jeg klarte å få med Erik opp bakken for han var veldig opptatt med å plukke.

Men til slutt kom vi opp bakken og fikk litt utstikt! Ikke at det så så annerledes ut, granskog likner liksom på seg selv.

Vi rakk både bading og middag underveis (kommer tilbake til det) mens skyggene ble stadig lenger.

Det var helt nydelig i skogen selv om klokka nærmet seg ti. Til slutt kom vi ut på noen gressletter og fant enda flere sauer og til slutt Snellingen.

Snellingen er en gammel plass med flere gårder og en av hyttene er en turistforeningshytte. Den er ubetjent og ligger fint til, så lenge det ikke er vindstille og myriader med knott (som det var da vi var der).

Kjentmannspost 38 som vi skulle ta heter midtveissteinen og ligger litt videre østover for hytta, mot vannet Snellingen.

Posten står midt i stien, så den var ikke vanskelig å finne. Jeg tror kanskje at dette er det seneste vi har tatt en post. Det var jo nesten midt på natten, selv om det ikke ser sånn ut.

Her sitter jeg og hviler meg på midtveissteinen. Den var for å sette seg på og hvile når man skulle gå med mel fra mølla ved vannet tilbake til gården. Bra stein.

Dagen etter bar det videre til en ny post, men det tar vi senere.

English: two weeks ago we took the train to Grua and walked to Snellingen to get another kjentmannspost. We had a beautiful evening in the forest.