Sølvmerket fra Katnosdammen og hjem

Den andre dagen på turen i Nordmarka ble ikke like lang, men vi tok sølvmerket for Kjentmannsposter 2014-2016 og det er ingen liten bragd.

Vi hadde jo ikke egentlig tenkt å overnatte på Katnosdammen, det var bare en nødplan. Men vi hadde med oss soveposer, tannbørster og en stor porsjon havregryn i tilfelle. Så da ble det havregryn til frokost 🙂

Det hadde vært stekhett dagen før, men søndagen startet i det litt kjøligere hjørnet.

Så glad ser man ut når man skal ta sølvmerket! Erik kjøpte denne sykkeltrøya på salg på Craft og jeg kan absolutt anbefale å ha en sykkeltrøye om du liker å sykle. Den har høy halv, lange ermer og glidelås foran, som alle tre er veldig praktisk å ha.

Vi startet med å sykle rundt Vesle Sandungen, ned til Langlivann og så trillet vi opp Fyllingsdalen, en trillesti. Som dere ser var den ikke alltid like tilgjengelig…

Men vi skulle ta post 28 Kveldsrohøgda sydvest ved utsikten og det var beste rute inn dit. Det var både vått, tett granskog og litt kronglete å komme seg til posten, men da vi først kom opp spilte det ingen rolle.

Det var helt nydelig utsikt der oppe fra og vi ble sittende betatte og se utover mens vi spise kanelboller. Det var en ypperlig post å ha som nummer 24, på veien mot sølvmerket.

Den siste posten, sølvmerketposten, ble post 31 Hengebroen over Fyllingselven.

Posten ligger rett sør for Kikutstua og er på en av fire hengebruer i Nordmarka. Vi har gått over en av de andre i en tidligere postjakt, faktisk.

Her ser dere meg ta posten og sølvmerket var i boks. Vi har tatt over ti kjentmannsposter fra 2014-2016 denne våren og flere fra 2016-2019, men det har virkelig vært morsomt.

Nå som vi har sølvmerket (jeg har til og med hentet det faktiske merket hos Skiforeningen) kommer vi til å gå over til 2016-2019-poster, men postene er uansett gode turforslag, så vi kommer ikke til å kaste boka.

Det er kanskje ikke så rart, men jeg har virkelig blitt mye bedre kjent i marka, alle markene, av å ta disse postene og jeg gleder meg til å ta flere, selv om jeg må pendle til Oslo for å ta dem 🙂

Vi avsluttet turen med lønsj på Kikutstua (vi hadde ikke noe mer mat igjen) og syklet ned alle bakkene til Carl Berner. Til sammen ble det 70 km på sykkel og 15 km til fots, så ikke en dårlig tur 🙂

English: the final day of the trip we managed to get the last two kjentmannsposter and the silver badge 🙂

En lang tur i Nordmarka – Grua til Kattnosa

For litt under en uke siden var vi på lang tur i Nordmarka for å ta kjentmannsposter og det var skikkelig fint.

Egentlig har vi tatt denne turen fra Grua og hjem før, men da tok vi bare én post på veien. Nå hadde vi satt oss som mål å få sølvmerket (25 poster) og da trengte vi fem poster til før vi dro på ferie.

Vi hadde lagt opp en ambisiøs plan for oss selv for turen gjennom Nordmarka, men hadde også nødplaner i bakhånd. Alltid beredt vet du. Vi startet med å sykle fra Grua, langs Mylla og til Tverrsjøstallen. Vi hadde planlagt å ta toget fra Tøyen kl 10, men vi hadde ikke reservert plasser til syklene og toget var fullt, så vi måtte vente til neste tog 🙁 Det gjorde at vi kom litt sent igang med turen vår og planen om å ikke overnatte i Nordmarka begynte å svikte, men vi var forberedt på alt, så det gikk bra.

Da vi begynte å gå innså vi at første post var over Nordmarkas høyeste punkt og at det var mulig vi allerede måtte begynne å endre dagens rute. Men vi klatret opp de 180 høydemetrene og krysset av “Nordmarkas høyeste punkt” på lista over ting vi har fått gjort på grunn av kjentmannspostene.

Dagens første post fant vi etter 400 meter gjennom granskog, post 23 (2014-2016) Der Milorg-cella ved Svarttjern sto. Vi hadde brae syklet 12 km og gått 5 km, men vi måtte spise lønsj før vi fortsatte. Mat er viktig for den gode stemningen!

På vei tilbake forbi Tverrsjøen syklet vi rett forbi en badeplass og bestemte at vi fortjente et bad. Det var tross alt juli og sommer.

Vannet var nesten lunkent og det var deilig å vaske av seg svetten etter topptur og oppoverbakkene fra Grua.

Egentlig hadde vi tenkt til å ta post 24 på Grasdalskollen, men vi innså at vi måtte holde gåingen til et minimum om vi skulle rekke mange nok poster. Derfor syklet vi rundt Gjerdingen til Store Fidlingen. Det er noen ordentlig vrange oppoverbakker rundt Gjerdingen, men vi fant en flokk geiter på veien og da ble alt bedre.

Før vi kunne ta dagens andre post måtte vi spise middag. Vi fant en idyllisk leirplass med masse maur i nordenden av Store Fidlingen og nøt sommerværet.

Det var godt å gå litt på beina mellom all syklingen, jeg er sikker på at avvekslingen gjorde at jeg ikke ble så støl og sliten.

Det er vakkert i Nordmarka en sen sommerkveld. Vi var ikke alene i Nordmarka, men du trenger ikke å dra mer enn noen hundre meter utenfor “motorveien” før du er helt alene.

Det var litt vått å komme rundt Store Fidlingen, men med en gang vi fant dammen var post 25Store Fidlingen, ved dammen lett å finne.

Ettersom det var blitt så sent hadde vi bestemt at vi skulle overnatte på Kattnosdammen, hytta til DNT. Men vi var ikke ferdige med å ta poster av den grunn! For på vei fra Gjerdingen til Kattnosa sykler man rett forbi en ny post.

Så da fikk vi tatt post 25 Snøploghøgda for 2016-2019 også. Det er bra når man får bonusposter på den måten 🙂

Vi var framme på Katnosdammen ganske sent på kvelden og det var godt å finne ut at det var noen ledige madrasser vi kunne sove på. Katnosdammen er en stor hytte med mange senger og mye plass og det var fullt inne og folk som teltet på alle holmene. De har også kanoer og alt mulig, så det er vel verdt turen.

Men vi var ennå ikke ferdige med å ta poster for kvelden. Det er nemlig to poster ved Katnosa og dem skulle vi ta før vi la oss.

Den fjerde posten for dagen var en ny post fra 2016-2019, nemlig post 26 Katnosa syd. Den ligger på den borteste atthaldsdammen, nesten rett bak hytta.

En liten kilometer bort ligger Fagerliseter. Post 27 Fagerliseter ble dagens femte og siste post og vi var to poster unna å få sølvmerket for 2014-2016.

Det var to slitne, men fornøyde Kormer som gikk tilbake til Katnosdammen og la seg den kvelden. Vi hadde både syklet og gått langt, men vi var veldig fornøyde med oss selv. Det hadde vært en deilig tur i Nordmarka så langt.

English: we took the train to Grua and cycled to Katnosdammen, finding five kjentmannsposter along the way. It was a long, but really nice trip. Nordmarka is truly beautiful in the summer.

En myrblomst for helga og sommeren

Sist helg var vi på tur i marka for å ta flere kjentmannsposter og da fant jeg en myrblomst jeg ville vise dere.

Jeg kaller den myrblomst for jeg vet ikke egentlig hva den heter. Som betyr at jeg ikke har prøvd å slå det opp ennå. Men jeg syntes den var fin og morsom og rar og jeg var allerede helt gjennomvåt på beina, så jeg kunne like gjerne bli stående midt i myra og da bilde av den.

Jeg tror ikke jeg har sett en blomst, myrblomst eller annen, som hadde så mye hår  kronbladene. Hvorfor være hårete når man står på en myr i lavlandet? Den skal ikke fange insekter, for jeg hadde kjent den igjen om den var kjøttetende (dessuten pleier det ikke å være blomsten som “spiser”) og den har dem ikke for beskyttelse, for så mye vind er det ikke på en myr i lavlandet.

Kanskje er det bare for pynt? Kanskje har de en spesiell pollinator som liker hår? Eller der planten trenger hår for å få pollenet av pollinatoren? Som dere skjønner er det mange muligheter her. Får jeg tid før jeg drar på ferie skal jeg slå den opp. Så finner vi ut av det alle sammen 🙂

English: just a nice flower that I don’t know the name of, but photographed in a mire last weekend.

Sykkeltur til Maridalsvannet og Sognsvann

Det var på tide å ta flere kjentmannsposter og denne gangen tok vi en ved Maridalsvannet og en ved Nedre Blanksjø, rett ved Sognsvann.

Sykkel er vårt beste framkomstmiddel og vi startet med å sykle hjemmefra, over Sinsen og videre til Kjelsås. Vi hadde en sykkelveske med ekstra klær, vann og mat og en telefon med google maps for å navigere effektivt gjennom villastrøkene.

Det er ikke så langt opp til Maridalsvannet fra Carl Berner og posten lå i det sørøstre hjørnet, så den var lett å finne.

Den var på en plass der det har vært småbruk og så feriebolig for en riking fra byen. Nå er tomta eid av Oslo kommune, for drikkevannssikkerhet.

Det er mye rart man lærer i kjentmannsboka! Vi kommer til å bli skikkelig lokalhistorieleksikon til slutt.

Jeg har aldri vært rundt hele Maridalsvannet før, i hvert fall ikke siden jeg var veldig liten. Jeg har vært opp Maridalsveien en del, men ikke faktisk tatt turen helt rundt. Det var noe velkjent og sommerlig over å sykle over jorder langs vannkanten. Som å være på sykkeltur med familien rundt Nordsjøen.

Vi stoppet og tok en kikk på ruinene i Maridalen.

(Dom)kirka var ikke i drift i mer enn 100 år før svartedauden kom og ødela alt. Men kirka har allikevel vært viktig her. Å klatre på gamle ruiner er også noe jeg har gjort mye på sykkeltur 🙂

 

Neste post var en gammel post, Oslos geografiske midtpunkt. Det er ved Nedre Blanksjø, rett nordøst for Sognsvann og fikk en steinskulptur i 2014. Da hadde man nemlig endret måten man regnet ut geografisk midtpunkt og Nedre Blanksjø hadde blitt det nye midtpunktet.

Planen vår er å prøve å nå sølvmerket for 2014-2016 før de tar ned postene på slutten av sommeren, så nå tar vi gamle og nye poster om hverandre. Mange av postene er i nærheten av hverandre, så det gjør bare at vi får flere ting å gjøre på tur.

Vi spiste lønsj ved Nedre Blanksjø og nøt solskinnet.

Det var en veldig fin tur å sykle opp til Maridalsvannet, rundt på nordsiden og så over til Sognsvann, anbefales selv om man ikke tar kjentmannsposter.

Håper dere gjør noe fint denne langhelgen, det gjør jeg 🙂

English: we did two more kjentmannsposter last Sunday, cycling to Maridalsvannet and Nedre Blanksjø. You should try the trip, it was very nice.

Kjentmannspost på Varingskollen

For to uker siden hadde jeg nytt selskap på jakt etter en kjentmannspost, Beate. Vi skulle bestige Varingskollen, et fint utkikkspunkt i Nordmarka.

dsc_0003

Vi kjørte til Åneby, rett øst for toppen. Varingskollen er nok mest kjent for sin slalombakke, men vi ville opp på toppen og heller gå fra sør, så det ble litt mer skog og mindre idrettsanlegg.

dsc_0006

Når man går opp på en topp er det mye oppoverbakke, naturlig nok. Men det var deilig å få pusten i gang, spesielt siden jeg fremdeles var støl etter å ha trent styrke tidligere i uka. Litt opp i bakken fant vi et lite vann. Det var til og med noen som hadde satt opp en bank her, kanskje for å kunne ta en pust i bakken.

dsc_0012

Endelig var vi oppe! Ikke egentlig helt oppe, for posten var på “sidetoppen” av Varingskollen, ikke på hovedtoppen. Men Beate var glad for å ha kommet opp 🙂

dsc_0016

Det var skikkelig fin utsikt der oppe fra, utover hele dalen. Romerike altså, ikke så dumt sted. Og veldig mye skog, veldig nære. Liker man å gå på tur er det i hvert fall ikke et dumt utgangspunkt.

dsc_0020

Men det var ikke vanskelig å finne posten. Beate er flink og klipper i boka. Så glad blir man for å være på tur!

dsc_0023

Det blåste kaldt på toppen, så etter at posten var tatt bar det ned igjen. Vi stoppet og spiste litt niste litt nedi bakken, nøt de siste solstrålene og så bar det hjem igjen til Oslo. Nå har vi 13 poster, så vi mangler bare 2 før vi har bronsemerket!

English: I did another kjentmannspost, this time Beate joined me. We got a really nice view from Varingskollen, you should go there some time.

Middag når du er halvveis

Da vi gikk fra Grua til Snellingen startet vi først etter jobb, som betyr at vi måtte spise middag før vi kom fram. Noe av det viktigste på tur er å vite når man skal ta pause, så man klarer å holde koken lenge. Og enda viktigere enn å være uthvilt er å ha bra blodsukker, så middag er viktig.

DSC_0191

Så da bli ble sultne bestemte vi oss for å heller stoppe og ta en god pause og spise ordentlig middag, heller enn å ta en rask skive. Det var en del igjen å gå, så vi tenkte det var lurt å ha nok mat i magen så vi holdt hele veien fram. Da vi fant en lysning (men nok lufting til å holde knotten unna) satte vi oss ned og dekket på.

DSC_0194

Her ser dere to bryllupsgaver i aksjon, turglass i plast og turvin på plastflaske. Med rødvin blir det god fredagsmiddag uansett hvor du er. Turvinen heter Pardon my French og jeg tror du kan få den på polet. Den er en helt kurant rødvin og det var veldig praktisk med plastflasken, så den anbefaler jeg absolutt. Takk, Audun, for gaven!

DSC_0196

Vi gikk for en enkelt middag bestående av Real turmat kjøpt på salg på XXL. Det var en type med kylling, lime og linser og vi syntes den var god, selv om ingen andre på XXL hadde kjøpt den. Men det var virkelig ingen grunn til å være skeptisk, nesten alle retter som kommer som gryte smaker ikke så rart.

DSC_0199

Vi hadde også plukket med oss salat fra hagen som vi hadde til middag. Det er magisk hvor stor forskjell litt friske grønnsaker gjør på tur. Mmmm. Etter en ypperlig middag med eksotisk gryte og rødvin i sola var det på tide å gå videre.

DSC_0200

Vi fant fram de lange buksene, håpet at håndklærne snart var tørre og satte igang for å finne Snellingen og dagens post.

English: while we were walking from Grua to Snellingen we needed to have dinner along the way. We had startet late and decided that a good meal was what we needed to get all the way there. 

Spontan dupp i det fri

På vei opp fra Grua møtte vi to gutter som hadde vært i skogen og tatt en dupp og vi ble veldig inspirerte. Så da vi hadde gått opp hele den lange bakken og allerede var gjennomsvette var det ikke vanskelig å bestemme seg for hva vi skulle gjøre.

DSC_0172

For plutselig stod vi der og så på et idyllisk vann i skogen, så da var det av med klærne og ut i vannet.

DSC_0173

Det var et ganske lite vann, så det var fin temperatur i vannet. Det var godt å få skylt av seg litt før vi fortsatte, en virkelig deilig dupp sånn på en fredagskveld i skogen.

DSC_0176

Det var en praktisk liten hylle som vi gikk ut på og det vaket så mye i vannet at til og mer Erik lurte på om vi ikke burde tatt med fiskestang.

DSC_0179

Jeg tror vi kunne blitt i vannet lenge, men vi hadde fremdeles mesteparten av dagens etappe igjen, så det var bare å hoppe i turtøyet igjen. En glad Erik i sola som knyter fjellstøvlene sine, her altså. Det er rart hvordan man knapt møter en levende sjel i Nordmarka så lenge man er utenfor “motorveiene” sør på Kikut. Man trenger ikke dra på fjellet for å være alene i hvert fall.

DSC_0180

Ingenting er som en spontan dupp en sommerkveld, det er alt jeg har å si 🙂

English: while we were walking from Grua to Snellingen two weeks ago we decided so have a quick swim in a lake we passed on our way. It was one of many good decitions that day.