Inspirert av kvinnedagen 8. mars har jeg lest mye artikler, blogginnlegg og annet den siste uka. For meg handler feminisme om mye og jeg har her noen utvalg jeg synes dere der ute bør lese også.

Først en lang og så en kortere artikkel om kvinner i akademia. De undrer begge på hvorfor det fremdeles er så få kvinner i forskerstillinger i akademia (jo kulere stilling, jo færre kvinner) og trekker fram tall fra USA og Sverige flere aspekter. Med utgangspunkt i bokstavlig talt identiske CVer ble CVene med mannsnavn ansett som mer kompetente, både av mannlige og kvinnelige lesere. Kvinner får sjeldnere forskningsmidler og utmerkelser.

Men så opplever også mange kvinner at ingen tror på dem om de ikke bli oppfordret til å satse videre på karriere og forskning viser at kvinner gjør det dårligere på tester når de må krysse av for kjønn før testen starter eller de får høre at kvinner gjør det dårligere enn menn på denne typen tester. Det handler om selvtillit og skylapper.

For når det eneste kvinner får komplimenter for fra de er unge er utseende, så lærer man jo hva som er viktig her i verden. Og når det er ukvinnelig å jobbe hardt, stå på og gjøre upopulære prioriteringer, så er det kanskje ikke så rart at ikke så mange satser. Når ikke tror du kan få det til, men stadig stiller spørsmål ved om du kan klare det, så er det vanskelig å holde koken. Det er derfor det ikke er greit å gi komplimenter til småjenter. Ikke til smågutter heller, men det gjør man jo aldri. Man sier at de er sterke og tøffe, men kanskje man heller skulle lagt vekt på omsorgsfullhet og lagarbeid?

Denne handler om Uma (10) som sendte brev til H&M og lurte på hvorfor de ikke hadde trøyer i jenteavdelingen med Super Mario på eller i gutteavdelingen med blomster på. Det fikk meg til å tenke på at halvparten av klærne jeg har kjøpt de siste tre årene er fra herreavdelingene. Og så gir jeg et klapp på skulderen til foreldrene hennes som prater om likestilling rundt middagsbordet og hjelper datteren sin til å være en aktiv del av samfunnet. Det er sånn det blir bedre.

Så er det en veldig kort tekst fra bloggen Her på Sandaker om hvor rart det er å si “Noen ganger er det bare mamma som funker,” og hvilke tanker denne bloggende moren gjør seg. Om at innimellom er det bare pappa som funker også. Og om hvorfor hun lar det gå inn på seg at folk sier sånn. Hun avslutter med: “For jeg vet jo at noen ganger er det bare pappa som funker. Faktisk.” Det handler om menns rettigheter også. Rett til å bli kjent med sine egne barn og å ha ekte relasjoner.

Og menns muligheter for nære relasjoner skriver også Haustljos om. Om hvordan gutter fra de er ca 10 år nesten ikke har noe kroppslig kontakt med noen. Hun hadde hatt skriverkurs med ungdomselever der en gutt hadde skrevet:  ”Eg vil berre at nokon skal vere borti meg.” Jeg tenker at det ikke er så rart at menn gjør mest fæle ting om de er ensomme, ikke får lov til å uttrykke følelsene sine og lever fullstendig uten nærhet fra de er ti år gamle. Husk å klemme vennene dine, også om du er mann. Det er viktig!

I år hadde jeg tenkt til å gjøre noe jeg ikke har gjort før, nemlig gå i 8. mars-tog. Dessverre skal jeg på hyttetur, så jeg får lage mitt eget tog. Men for første gang har det føltes som om jeg har trengtes. Det siste halvåret har jeg vært aktiv i sosiale medier og brydd meg om feminisme og likestilling på en helt anne måte enn jeg har gjort hittil. Kanskje mest fordi det plutselig var saker å ta tak i. Spesielt dette med abort og tullete utvidet reservasjonsrett for leger. Men så har jeg også brydd meg mer om hvordan man prater, hvordan man prater forskjellig til kvinner og menn, hvordan man prater om andre ting, velger andre ord, roser for ulike ting.

Jeg syns det er noe bekmørkt og skummelt ironisk over at dette skjer nå: det året der vi får to kvinner inn i de største kontorene i den nasjonale maktkorridoren, så starter de sitt regime med å ta oss et realt skritt bakover i en av kvinnekampens viktigste saker.

Spesielt føler jeg at jeg, en kvinne som bryr seg om hvordan jeg tar meg ut og liker å få komplimenter for det, må gjøre noe med hvordan jeg forholder meg til andre. Det første jeg la merke til var hvordan mennene på jobb ble spurt om det var de som hadde bakt kaka selv, mens kvinnene umiddelbart fikk komplimenter for kakene sine. Og så la jeg merke til at jeg bare kommenterte kvinnenes klær og aldri mennenes. Etter det var det en kort vei til å innse at nesten alle barn blir puttet i båser, det finnes ikke en eneste søt gutt eller barsk jente der ute, virker det som.

ør hun har rukket å si hei, blir hun overøst med lovord om hvor fin og pen og vakker hun er fordi at hun har håret sånn i dag, eller fordi at hun har på seg akkurat den kjolen. Beskjeden hun får er «pen utenpå, er lik positive reaksjoner» Eventuelt: «Det viktigste ved meg er at jeg er fin».