Pizza fra Cin Cin på Postkontoret

Tirsdag i forrige uke var det på tide med Supper Club for mai og denne gangen skulle vi spise på Cin Cin. De står for pizza flere steder i byen og vi valgte Postkontoret på Tøyen.

Det var sommer og vi var klare for å spise ute, selv om Postkontoret ikke har sol. Tenk, da er det varmt, når man kan sitte i skyggen etter kl 18 og fremdeles ha det fint.

Cin Cin har et moderne og morsomt utvalg av pizza. Du får reinsdyrpizza, en med røkelaks og flere av pizzaene deres har vunnet priser. De har dessverre også to fulle sider og velge mellom, så det var vanskelig for en sulten gjeng å bestemme seg. Men som dere ser, så ble det pizza på oss alle sammen.

Jeg valgte en med alt det beste på. Fersk mozzarella, parmaskinke, pesto, sopp og artisjokker. Tenk at man kan putte så mye godt på pizza. Takk, Cin Cin, for nydelig pizza! Det er alltid hyggelig med de billigere Supper Clubene, det blir en litt annen stemning og vi spiser mer hverdagsmat på steder man kan komme tilbake til.

Jeg har ikke spist pizza på Postkontoret siden de åpnet for to år siden, men det er like hyggelig der nå som der var nå og pizzaen er minst like god. Om du ikke har vært der anbefaler jeg Postkontoret for ypperlig ølutvalg, deilig pizza, god stemning og utebord i skyggen 😉 Tøyensenteret er mer enn noen gang et godt valg om du skal ut både ukedag og helg.

English: we tried pizza from Cin Cin at Postkontoret at Tøyen last week for Supper Club and it was really good.

Michelinmiddag med Supper Cluben på Kontrast

I år som i fjor ble det en Michelinstjernerestaurant i årets Supper Club og denne gangen valgte vi Kontrast.

Vi hadde valget mellom seks og ti retter, men først kom de små perfekte munnfullene. JEg tok ikke notater underveis, men dette var paibunn i hvert fall. Og god, men ikke magisk.

Karen, Ina og Kelly koste seg på Kontrast. Jeg likte de store vinduene, selv om man bare så inn i toppen av Mathallen.

Dette er et faktisk dekontruert vaktelegg, hviten er marengs og plommen en gravet. Den var mer rar og interessant enn god. Men kul da.

Mn denne! Det var en komplisert versjon av foie gras og det var utrolig god. Smeltet på tungen og hadde så mye smak. Mye glede i en munnfull.

Den beste siden av bordet, burgundersiden!

Endelig! Den obligatoriske jordskokkretten! Fritert jordskokkskall med jordskokkrem, men denne gangen med litt kaffe i kremen og litt syltetøy oppå. Mmmm. Altså, jordskokk er virkelig godt, men det er nesten for forutsigbart at den alltid er på menyen.

Denne biten var den som hørtes rarest ut, men var skikkelig god. Dette er faktisk blodpannekake med løyrom og var skikkelig godt. Så fløffy pannekake, perfekt balanse av teksturer. Men det er sånn det blir når det er stjerner involvert.

Ina var fornøyd! Mmm, god mat og vin og venner.

Den første ordentlige retten var reker med rødbeter. Jeg husker ikke hva de hadde gjort med rekene, men de var gode og møre. Rødbeten var kokt og tørket og flat og god. Tekstur altså, morsomme greier.

Neste rett var kamskjellcarpaccio med en deilig saus og skogsyre. Det var så mange nydelige sauser på Kontrast, det var kanskje det de gjennomgående gjorde best.

Par som kler seg i nøyaktig samme sjattering av burgunder holder sammen? Men vi er søte, da.

Mer sjømat! Akkurat som på Maaemo i fjor var det mye sjømat. Det er sånn april er. Vi fikk kreps i tre deler, klørne kom på pinne og smakte bare essensen av kreps.

Selve krepsen var blitt svidd med blåselampe og smakte herlig grillet. Den kom sammen med hylleblomstgele som nesten smakte for mye hylleblomst. Men det beste var suppa kokt på kraften av krepsen. Så utrolig god. Det var kanskje det beste jeg fikk på Kontrast, sinnsvakt god.

Ja, dette er bare smør. Vi fikk brød og smør for å få med oss all sausen (takk, det var veldig omtenksomt) og smøret var pisket med grisefett. Det er sånt som gleder smaksløkene.

Neste rett var hvit asparges med rogneblader. Den var lett og elegant og det var ordentlig morsomt å spise blader plukket i veikanten.

Aspargesen fikk også følge av øl og for en gangs skyld passet de perfekt sammen. Så passende smaksprofiler, utrolig godt gjort av Kontrast.

Den neste retten var den absolutt beste. Kveite som var perfekt, skinn som var perfekt sprøtt og den gikk så utrolig bra med østerssopp og kyllingkraftsaus og grønne planter. Bare orgasmer i munnen.

Plutselig var fisken over og vi gikk over til kjøttet. Den første var lam. Den var nesten så mild at den ikke smakte nok lam, men det var ekstra morsomt å spise bjørkeskudd til middag.

Så kom svinet. Det kom tradisjonelt med gulrot, men litt mindre tradisjonelt med ristet høy. Det smakte gulaks, om du lurer 😉

Rucha hadde det også fint, selv om ting begynte å ta tid på slutten så hun måtte løpe for å rekke bussen.

Men først hadde vi ost og dessert. Dessverre var de ikke like innovative som vi hadde ønsket. Men frossen, revet Kraftkar var ikke dumt.

Som dere ser var det mange likheter mellom de tre siste rettene, men denne var klassisk dessert-god. Den var frisk i midten, kremete og med sjokoladestrø på toppen. Det er noe forfriskende med å bli servert i granitt, forresten.

Siste dessert var enda en kald, hvit klump, men denne gangen med en deilig kake-ting og krumkakepynt. Og lav! Så morsomt å få lav til middag. Men tror faktisk det kanskje var reinlav denne gangen, i motsetning til på Maaemo der det var kvitkrull…

Til slutt fikk vi to små biter, en fransk nougat (som dessverre bare er passe godt) og en frossen, sjokoladetrukket kremsnack med anis i som var som en fænsi versjon av båtis.

Etter ti retter, deilig mat og vin var vi alle fornøyde, selv om sørvisen var litt treig på slutten. Men ettersom de tre siste rettene smakte veldig likt, blir det ikke toppkarakter denne gangen. Maaemo ga oss mer opplevelse og Stadtholdergården bedre sørvis, men det var en god kveld.

English: we went to Kontrast and the food was amazing although dessert wasn’t their best.

Diamond Indian Cuisine på Majorstua

På torsdag i forrige uke var det på tide med Supper Club for mars og denne gangen prøvde vi ut Diamond Indian Cuisine på Majorstua.

Diamond Indian Cuisine er ikke overraskende en indisk restaurant. Den åpnet i sommer der Hotpot lå tidligere (RIP) og Rucha mente at den absolutt var verdt en tur.

Det er et stort ansvar som ligger på deg når du er indisk på indisk restaurant. Alle spør deg om hva de skal bestille og forventer at du vet alt 🙂

Det var god mat på Diamond Indian Cuisine, flere retter jeg ikke har hørt om før og en ganske så spennende avdeling med vegetar, men jeg ble ikke dødsimponert. Så siktet de kanskje ikke på å imponere meg i senk, det er med en god indisk restaurant der du vet hva du får.

Maten var i hvert fall nydelig, mørt lam, nydelig nan, deilige sauser og mer enn nok til alle. Det er alltid fint å spise indisk i store grupper for da kan man smake og prøve mye forskjellig rundt på bordet.

Jeg valgte sterk og det var akkurat perfekt for meg. Erik syntes sterk kikertgryte ble for sterkt, men han er ikke like barsk med sterk mat som meg 😉

Er jeg fornøyd? Ja. Drar jeg dit igjen? Tror ikke det. Det er så mange indiske restauranter nærmere hjemme, så å dra til Majorstua for indisk føles som å gå over bekken etter vann. Men bra var det, så vil du ha indisk på Majorstua så anbefaler jeg Diamond Indian Cuisine absolutt.

English: I tried a new Indian restaurant last week and it was nice, but I am not in love.

Tapas på Bon Lio var Supper Club i februar

For to uker siden var det tid for Supper Club igjen og denne gangen var vi på Bon Lio, et spansk, fænsi tapassted.

Vi hadde booket bord tidlig og det var bra, for vi brukte litt tid på å komme oss gjennom alle rettene. Jeg hadde vært i Ås den dagen og helt glemt å ta med kameraet, så jeg har dessverre bare mobilbilder å by på.

Mens vi ventet på at alle skulle komme tok vi et glass cava og snakket med kelneren vår om spansk vin. Jeg drikker egentlig veldig lite spansk vin, så det var nesten litt utfordrende å navigere.

Men med maten var det enkelt, de hadde én tiretters meny så det var bare å si tusen takk og så kom maten.

Da jeg satt på Bon Lio innså jeg at jeg har spist veldig lite spansk mat utenfor Spania. Kanskje er det fordi jeg fikk mye av det på Kanariøyene i oppveksten, kanskje fordi “spansk tapas” var den vanligste cateringmaten da jeg var student (og den var aldri veldig bra) eller kanskje fordi jeg har oppdaget asiatisk mat i tyveårene. Uansett var jeg spent på om de spanske traverne ville imponere meg.

Alt vi fikk var deilig og det var spennende smakskombinasjoner både her og der, men jeg er ikke sikker på om jeg egentlig smakte det spanske oppi det hele.

For hva er egentlig spansk? Paprika? Chilli? Lam? Jeg er ikke helt sikker.

Vi fikk lam med mynte og kreps. Vi fikk kamskjell og granatepleskum og nydelig fisk. Men var det spansk? Hvor langt er det egentlig mellom “moderne nordisk” og “moderne spansk laget med de beste råvarene i Norge”? Jeg tror kanskje det ikke er så langt mellom de to.

Men maten og sørvisen og vinen var nydelig. Det var et godt lokale og god stemning, du merket at de som jobbet der trives og vi koste oss veldig.

Til og med (eller egentlig, som vanlig) var desserten utrolig god. Det var kokoskrem med mango (eller var det ananas?) i bunnen og sprø karamell på toppen. Bon Lio kan virkelig sine ting.

Kommer jeg til å dra dit igjen? Jeg er virkelig ikke sikker. Jeg ble ikke forført, men det var god mat og god stemning, så om noen andre betaler og de vil ha fænsi mat, men ikke bli utfordret for mye tror jeg Bon Lio er en god kandidat.

English: for February supper club we went to Bon Lio and it was nice, but I don’t think I will be coming back. 

Persia Classic var første supper club i år

Torsdag over helga var det tid for første Supper Club og nå bar det (endelig) til Persia Classic.

En kollega av meg fra Iran anbefalte dette stedet for lenge siden, men jeg har ikke klart å komme meg hit før nå. Peyman sa at det var ordentlig og god persisk mat, det beste stedet i Oslo om du ville ha billig og bra.

Og persisk var det virkelig! Det var såpass eksotisk og annerledes at de svært bereiste menneskene i supper cluben trengte litt tid til å bestemme seg.

Vi var hele 12 stykker til bords denne gangen og jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Kanskje er det fordi Kelly og jeg har satt opp datoer for (nesten) hele året og foreslått spisesteder for nesten alle gangene? Mer oppmøte til ferdig dekket bord, færre ting å bestemme seg for?

Først fikk vi persisk nan med to typer ost/rømme/noe. Det var veldig godt og folk var sultne, så det gikk ned på høykant.

Så fikk vi middagen. Jeg hadde bestilt lam med spinat og bønner. Det var utrolig godt, smakte så grønt og friskt og samtidig kremete og deilig.

Safran er en hjørnestein i persisk mat og det manglet heller ikke på Persia Classic. Selv om det gule i risen nok er gurkemeie, så hadde de en safranis som var utrolig god.

Erik og Ola bestilte hver sin av denne. Det er kylling i granateplepuré. Tenk på det. Det smakte som sånn meksikansk sjokoladegryte, som sjokolade og bønner og noe friskt og fruktig. Neste gang jeg skal på Persia Classic skal jeg helt klart spise den.

For det blir en neste gang, helt klart. Med lave priser, ypperlig og spennende mat og veldig god sørvis er det helt klart et sted jeg kommer tilbake til.

Se så fornøyd Ola er 😉

Etter at alle hadde smakt på alles mat og det siste brødet var brukt til å få med seg det siste av sausen, bestilte noen safranis og så delte vi en kanne te. Det var virkelig en god start på året!

English: the first Supper Club of 2017 was persian, at Persia Classic by St. Olavs plass.

Supper Cluben hadde julebord på Olympen

Søndag for en uke siden, etter julekakebaking, hadde Supper Cluben julebord på Olympen på Grønland. Jeg hadde trodd det skulle bli vanskelig å finne bord til ti stykker på kun fire ukers varsel, men trikset var tydeligvis å ville ha julebord på en søndag. Så på et tidspunkt hadde jeg seks reservasjoner stående, men til slutt ble det Olympen.

Vi stemte oss fram til en ikke veldig tradisjonell julemeny. Den startet med Røkt og bakt laks med stangselleri, eggekrem, lodderogn, brønnkarseolje, rød mizunasalat og rugchips. Jeg er ikke sikker på om vi egentlig fikk den røde salaten, men det var veldig godt. Fisken var fast, lett røkt og det var veldig deilig.

Fellesbilde! Takk, Kelly, for at du var fotograf! Glade Supper Clubere på julebord på Olympen.

Anne var veldig glad for hun har levert doktorgrad. Men hun vet heller ikke helt hva hun skal gjøre med livet sitt. Morsomt hvor mange vi er som er nesten 30 og ikke vet hva vi egentlig vil. Livet, altså.

Til hovedrett kunne vi velge enten Pannestekt torsk, rosenkål, gulbeter, med brunet smør, potetmos eller Krydderbakt svinebog med rødkål, eple og sennepskompott, sjy og kokte poteter. Jeg valgte svinebogen og innså at det har jeg kanskje aldri spist før. Fasongen var i hvert fall helt ukjent, men godt var det!

Som vanlig var det mye god konversasjon, prat om jul og om god mat.

Til dessert fikk vi Riskrem, mandarinsorbet og mandelkrokan. Det føltes litt enkelt å få riskrem til dessert, men krokan og appelsinsmak løftet desserten helt klart.

Alt i alt var vi fornøyde med julebord på Olympen. Maten var god, julemenyen var kanskje bittelitt overpriset og ølutvalget var veldig bra, men litt dyrt, som vanlig. Det er alltid god stemning på Olympen, så jeg anbefaler absolutt å ta seg en tur, men jeg har fremdeles ikke hatt en perfekt kveld der.

Etter middag dro de fleste hjem, mens De Gamle (TM) gikk på Oslo Mek for mer øl før kvelden var over.

Til neste år fortsetter vi med Supper Club, men i en videreutviklet utgave. Jeg gleder meg!

English: we did the December Supper Club as a Christmas party at Olympen. The food was great, the night was nice and we are all exited for the new year.

Dim sum i Torggata var en suksess

For to uker siden var det novembers Supper Club og denne gangen ble det dim sum i Torggata. Vi prøver jo å spise på litt forskjellige steder og dim sum i Torggata har vi hørt mye om, så nå var det på tide.

dsc_0006

Det er Taste of China som er verdenskjent i Oslo for sin gode dim sum. Taste of China ser ut som en helt vanlig kinesisk restaurant i Norge, med unntak av at det bare var hipstere der inne. De har en stor meny og det var så mye å velge mellom at vi bad dem om å sette sammen noe for oss.

dsc_0008

Vi endte opp med mye deilig, både dampet (dim sum), fritert og panert.

dsc_0013

Ina er hard core fan av Taste of China og fritert kinesisk mat 😉 Det var hun som tipset meg om dette stedet og det er jeg veldig glad for!

dsc_0010

Vi fikk to tårn med dim sum og det var så mye godt i. Ragnhild bestilte vegetariske dim sum, resten av oss fikk dem fylt med svin, kylling og reker.

dsc_0014

Anne-Linn var veldig fornøyd med maten, selv om de friterte kyllingkakene var litt vanskelige å spise med pinner.

dsc_0018

Jeg elsker dette bordet. All den gode maten, å sitte og dele mat med venner. Smake, prøve, diskutere, bli overrasket og glede seg sammen.

dsc_0017

Her er novembers Supper club, skjønt enige om at dim sum i Torggata var en ypperlig idé. Det viktigste jeg lærte var i hvert fall at når man bestiller blandet dim sum, får man ikke bare de dampede, innbakte pakkene, men også mye annet. Men etter en kveld med å kunne smake på alt, må jeg absolutt si at den vanlige dim sum’en er min favoritt.

dsc_0022

Vi lot Taste of China velge både hva vi skulle spise og hvor mye og det var en veldig god idé. Vi var veldig fornøyde med utvalget og hadde én bit igjen da alle var forsynte. Men når fritert banan står på menyen, så må det nesten bli dessert. Ah, det er så godt.

Så, bør du dra på Taste of China og spise dim sum? Så absolutt! Veldig god sørvis, flinke folk, deilig mat og godt utvalg. I tillegg betalte vi bare 300 kr hver, så ikke så dum pris heller. Anbefales!

English: the Supper Club in November was dim sum at Taste of China. The food was wonderful, the service perfect and the price just right. You should try it.