Å vitne mot noen i familien din

729x

 

Dette bildet kommer fra en artikkel om et nytt lovforslag i Afganistan som gjør det forbudt å vitne mot noen i familien din. Dette betyr at kvinner ikke kan vitne mot familiemedlemmer som mishandler, voldtar eller selger dem. Jeg blir like trist, frustrert og oppgitt hver gang jeg leser om slike ting. Jeg priser meg lykkelig for at jeg i hvert fall er født og oppvokst i Norge og at jeg som kvinne har sluppet å leve i en slik virkelighet. Sluppet å leve i et land der man kan giftes bort når man er fem år, når man ikke bestemmer over sin egen kropp, egne penger eller kan gå ut uten følge. Men jeg tror at det må være mulig å gjøre verden til et bedre sted. Ikke at jeg vet hva jeg kan gjøre for kvinner i Afganistan, egentlig. Men jeg kan i hvert fall begynne å feie for egen dør og gjøre mitt for å gjøre Norge til et enda mer likestilt samfunn.

For comparison

1-X7A0n8-0kWH_98GkFRDoLQ

 

This is a short comment on keeping you perspective during the Olympics in Russia. We all agree that it is not simple being gay in Russia, but it is actually legal. We need to remember that in almost the whole of Africa, being gay is illegal and you can in some countries be sentenced to lifelong prison. We all know who we should be working to help.

Oransj, grønn, gul og brun

66104_611243015568426_1476739973_n

 

Jeg er veldig trist, for jeg tror jeg må få meg en ny yndligsfarge. Jeg er egentlig veldig, veldig glad i rosa, men jeg begynner å bli lei av hvor ekstremt oppdelt samfunnet vårt er. Det er enten blått eller rosa. Så jeg tror kanskje at for å vise at man kan være jente i noe annet enn rosa, så må jeg starte med meg selv. Hva tror dere om oransj, grønn, gul eller brun? Og så skal jeg gjøre mitt beste for å sparke folk på leggen som kommenterer at gutter går med rosa klær. Tullefolk. Når man gjør sånt, ender man opp med bebiklær som de under.

Fra http://sinna.fittopage.org/

 

Det blir jo for ille. Jeg har alltid ment at vi ikke er ferdig likestilte før menn kan gå i rosa kjoler, og der ser ut som vi kommer lenger og lenger unna det målet. Her er noen blogginnlegg fra det som ser ut til å være en ypperlig mamma, som kunne tenke seg at barnet hennes vokser opp i en verden der hun er fri til å være seg selv. Om rosa og blå klær, om gutteleker og å vite kjønnet på barnet og om hvordan skatteetaten forteller statskirka om barnet ditt selv om ingen foreldre er medlemmer.

Feminism goes both ways

AdaLovelacecostume

 

This picture is from the ever magnificent Epbot, or Jen who also runs Cake Wrecks. But while Cake wrecks is about terrible cakes, Epbot is about everything geeky and nerdy. I especially love when se does Epbot Exemplars, which mainly is about ordinary girls and women being geeky (usually with cosplay).

This is exactly my kind of feminism. Jen has created a fantastic community on the Internet for geeky girls and people to support each other. The exemplars are usually kids and teenagers who do un-traditional costume choices and dare stand up for their interests, like the boy in the picture. What we need is parents who help their kids express themselves. And not only to raise strong minded and confident young women, but also young men who appreciate that.

IMG_7657

This girl who wanted to be a steampunk red riding hood, but wanted her own bow and arrow because she didn’t need any huntsman to look after her. Feminism right there.

IMG_7716

 

What we need is more simple, non-crazy feminism.

Vi vil bestemme selv!

Fra Susanne Kaluza. Apropos epostaksjonen om å stoppe muligheten for fastleger til å nekte henvisninger til prevansjon, abort og prøverørsbehandling.

Kan det også hende det viser at kvinnene som først har opplevd belastningen med å gå uønsket gravid, og så har opplevd belastningen ved å bli avvist av fastlegen, ikke orker merbelastningen ved å klage? For hvor henvender man seg egentlig om man vil klage på fastlegen sin?

 

Men de bør ikke frivillig søke seg til en fastlegestilling der de, lønnet av fellesskapet, vil møte kvinner som trenger et svangerskapsavbrudd eller assistert befruktning. Det finnes en rekke andre legejobber der disse henvisningsnektende legene kan gjøre en stor og viktig innsats for samfunnet.

 

Våre mødre, bestemødre og oldemødre kjempet fram loven om selvbestemt abort. 30 år etter er kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp angrepet av KrF.

Åpent brev til alle landets stortingsrepresentanter

Hei,

Først og fremst: Jeg har stor respekt for at abort er et vanskelig, moralsk og dypt personlig spørsmål. Jeg mener vi som samfunn må gjøre det vi kan for å sørge for at så få jenter som mulig blir nødt til å oppleve dette.

Jeg skriver til deg i dag om forslaget om å gi fastleger rett til å nekte å henvise kvinner videre til assistert befruktning, svangerskapsavbrudd samt skrive ut resept på nødvendig prevensjon.

Legene har allerede en reservasjonrett mot å utføre abort, en rett de har hatt siden 1975.  Den ordningen er god, og skaper ingen problemer verken for sykehus eller pasienter. Men det er en stor prinsipiell forskjell på å utføre et inngrep selv, og å henvise pasienter videre til en behandling de har lovfestet krav på. En lov som tillater fastleger å nekte å gi pasientene henvisning til lovlige helsetjenester er bare med på å gjøre det vanskeligere og mer tidkrevende å få helsehjelp for kvinnene som befinner seg i en slik situasjon.  Kvinner bør slippe denne merbelastningen.

Fastlegen er førstelinjetjeneste og den vi alle henvender oss til når vi har spørsmål om helsa vår. En allmennlege som har inngått en avtale med kommunen om å delta i fastlegeordningen har i dag plikt til å sørge for at pasientene får lovfestet helsehjelp. Skal vi ha det slik at fastleger selv skal få bestemme hvilke deler av norsk lov de vil hjelpe pasienten med? Jeg har respekt for at enkelte leger opplever deler av jobben sin som vanskelig, men her må vi veie legens behov mot pasientens behov og rettigheter. I en fastlegesituasjon er det pasientens behov som veie tyngst, ikke fastlegens.

Det er lettvint å hevde at saken kan løses ved å avtale bruk av andre leger når behovet oppstår. Ofte sier ikke en kvinne at temaet for timen er prevensjon eller abort når hun bestiller konsultasjon. Da vil hun måtte sendes ut av legekontoret igjen med beskjed om at hun må oppsøke en annen lege for å få hjelp. For en ung kvinne i en sårbar situasjon er dette en unødvendig tilleggsbelastning.

Det er umulig å kreve at kvinner på forhånd setter seg inn i hvilke reservasjoner fastlegen har siden vi ikke planlegger på forhånd at vi får behov for en henvisning som kan hjelpe oss å bli gravide, eller avslutte en uønsket graviditet.

Unge er ekstra sårbare siden de automatisk får morens fastlege. I tillegg kjøper og selger fastlegene pasientlister seg i mellom. Hva hvis din liste blir kjøpt av en fastlege som er mot p-piller eller abort?

For oss som er voksne og bor i urbane strøk vil neppe denne loven ha så mye å si, men hva med 15-åringen som er ufrivillig gravid i en liten bygd i Norge? Det er ikke fastlegen hennes som er den svake part her.

Dette dreier seg om om en kvinnes kropp og bør forbli hennes valg, uansett hvor hun bor i landet, og hvem hun har som fastlege.

Jeg spør derfor deg som stortingsrepresentant:

Vil du si ja til et vedtak som innskrenker norske kvinners rett til å få henvisning til assistert befruktning, abort eller få resept på ønsket prevensjon hos fastlegen sin? Ja/Nei

Jeg ser frem til å høre fra deg!

Med vennlig hilsen

Ingeborg Engh

Jeg håper at alle som leser bloggen min kan gå inn på Susanne Kaluza sin blogg og sende det samme brevet til alle på stortinget. Vi kan ikke få et land der man ikke kan få helt enkle resepter av legen sin.

Mer kvinnesak

Kvinnesak er ikke bare enkelt, men jeg synes at ting blir ekstra klare i tegneserieformat.

zelda2

Når folk spør meg (som biolog eller som “vanlig”) om hvor viktig jeg tror genetikk er for kjønnsforskjeller så sier jeg “ingenting!” nettopp fordi vi oppdrar gutter og jenter så forskjellig. Jeg tror ikke de små kjønnsforskjellene som kommer av gener kan hamle opp med den massive forskjellsbehandlingen som skjer ellers.

zelda1

Stripen heter Zelda og er en veldig god arvtager til Nemi. Dessuten er vi veldig enige i mange ting… Du bør absolutt sjekke henne ut!

Frigjøring og abort og sånn

Fant plutselig noen spennende kommentarer på veven om kvinnefrigjøring og legers rett til å bestemme over eget liv.

Først en god og reflektert kommentar fra Mala Wang-Naveen i anledning kvinneåret 2013 (eller hva de nå kaller det), om hvordan det ikke var p-pillen som frigjorde norske kvinner, men Lånekassa. Fordi skole kostet penger, spesielt høyere utdanning, ble sønner alltid som oftest prioritert til utdanning og døtre ble gående hjemme. Med “gratis” utdanning fikk også kvinner en mulighet til å lære og utvikle seg selv. Og så avslutter Wang-Naveen kommentaren med å si at likestilling handler om friheten til å gjøre som man vil, velge de rollene man vil ha. Det gjelder både kvinner og menn.

Om abort og sånn, så er det to fine artikler om leger og abort. Leger og annet helsepersonell har nemlig mulighet til å reservere seg mot å ha noe med abort å gjøre, men dette har egentlig bare gjeldt dem i spesialhelsetjenesten (sykehus og slikt). Nå er det en del fastleger som har begynt å “reservere” seg mot å måtte henvise kvinner til abort ved å få pasientene sine til å få henvisning av en kollega i stedet for.

I denne artikkelen (som er litt rotete, kanskje) mener en som tidligere har vært dommer i menneskerettsdomstolen i Strasbourg at det må være lov også for fastleger å følge sin samvittighet. Mens Inger Anne Olsen er ganske tydelig på at forholdet et pasient har med sin fastlege er noe helt annet enn man har med en sykehuslege. Og det å bli henvist til en annen fastlege når man er på sitt mest sårbare ikke er pasientens beste. Hun sier som så at man ikke bare kan velge bort de delene av arbeidsbeskrivelsen sin man ikke liker. Selv mener jeg at det er en forskjell på å henvise abort (som fastleger gjør) og å faktisk utføre det (som på sykehusene), men viktigst er det at pasienten ikke skal måtte reise fram og tilbake og være åpen med en ny lege, bare for å ta hensyn til sin egen lege. Legen er der for pasienten, ikke motsatt.