Jeg var i Trondheim i helga og det var sol, sol, sol.
Ingenting er så vakkert som høsten.
Kaldt, klart, og høy blå himmel.
Det har vært for mye reising i høst, men om ikke annet har jeg fått tre besøk til vakker norsk høst.
Det blir ikke like dramatisk i Brussel.
Men kanskje er det også de vakre fargene på husene i Trondheim, som gjorde det så fint.
English: I went to Trondheim this last weekend and it was spectacularly sunny the whole weekend. It was beautiful.
Unsplash er en side der man kan finne bilder man kan bruke gratis og lovlig. Som de selv sier: “Beautiful, free images and photos that you can download and use for any project. Better than any royalty free or stock photos.” Jeg begynte å bruke Unsplash for noen år siden, og det er mitt beste sted å finne vakre bilder som kan illustrere alle mulige temaer.
For to år siden hadde vi en fotokonkurranse på jobben. Jeg ikke fikk lov å sende inn et bidrag siden jeg var en del av sekretariatet, men kjente på et behov for annen ekstern bekreftelse. Derfor lastet jeg opp bildet jeg hadde tenkt til å sende inn, på Unsplash i stedet. På statistikken så jeg at folk kikket på det, så to måneder til lastet jeg opp to bilder til.
De neste bildene ble enda mer populære enn det første, og i løpet av 2022 lastet jeg opp 17 bilder. Jeg gikk fra 251 views i januar 2022 (på ett bilde), til 2100 views i juli til 3600 views i desember. De 17 bildene hadde blitt lastet ned 147 ganger, så jeg lastet opp flere bilder.
Det fine med Unsplash, er at folk for det meste vil ha illustrasjonsbilder, sånne som man putter på Power point presentasjoner, brosjyrer eller som bakgrunn i apper som Notion, Trello eller Mailchimp. Og da fikk jeg plutselig “brukt” alle de vakre bildene mine som bare er kunst. Dem jeg ikke blogger eller trekker fram når jeg viser høydepunkter fra ferie.
2. The six jiso statues, in Okunoin cemetery, Koyasan, Japan. Spring 2023. Det var så morsomt med alle disse statuene som hadde lue og skjerf og smekke/forkle i gravlunden i Koysan. Det føltes så norsk midt i det japanske. Det var veldig fredfullt at gravlunden var en del av skogen. Bildet er sett 9692 ganger og lastet ned 219 ganger.
3. Enoki mushrooms at the Omicho market in Kanazawa, Japan, spring 2023. Dette er kanskje det rareste populære bildet mitt, men det ble brukt i en Buzzfeedartikkel (jeg vet ikke hvilken) og ble over natten sett 70 000 ganger. Nå er det sett 89 687 ganger og lastet ned 207.
4. Marinha Beach, Portugal, summer 2017. Jeg liker veldig godt fargene på dette bildet og det er jeg tydeligvis ikke alene om. Det er morsomt at jeg har tatt et sånt bilde som blir brukt som bakgrunn i folks huskelister eller feriedrømlister. Det er sett 8418 ganger og lastet ned 182 ganger.
5. Kruger National Park, South Africa, February 2020. En termittue i kontrast til det frodige grønne i Kruger nasjonalpark. Jeg er ikke helt sikker på hva folk bruker dette til, men det er sett 8374 ganger og lastet ned 119 ganger.
6. Hiking on Table Mountain, Cape Town, South-Africa in the sunset. February 2020. Erik i solnedgangen <3 Jeg elsker at han klærne og sekken i lyseblå og oransj matcher vegetasjonen og solnedgangen så godt. Det er ikke rart oransj og blå passer så godt sammen. Det er sett 28 063 ganger og lastet ned 100, så ja, Erik har blitt kjendis.
7. Sakura in Takayama, Japan, spring 2023. Japan er en superhit og Japan er vakkert. Denne kirsebærblomsten er sett 6211 ganger og lastet ned 86.
8. Crew working on the Norwegian tall ship Statsraad Lehmkuhl, October 2021. Det er overraskende vanskelig å ta fine bilder av en båt man er på selv, man får liksom ikke nok med i bildet. Men jeg er fornøyd med dette, for det fanger litt av storslåttheten av seilskipet. Sett 4903 ganger, lastet ned 78.
9. Stairs in La Sagrada Familia, Barcelona, Spain, november 2022. Dette er et bilde som bare kunne vært populært på et stock photo sted som Unsplash, en av trappene inne i La Sagrada Familia. Men det er ikke noe tvil om at Gaudi var inspirert av naturen da han tegnet denne kirka. Sett 7778 ganger og lastet ned 72.
10. Abandoned factory in Charleroi, Belgium, november 2022. Jeg synes det er så morsomt at kanaler har skilt, akkurat som veier. Dette skiltet er i et kanalskille (-kryss?) og man må velge om man vil seile til Brussel eller ikke. Sett 5116 ganger og lastet ned 67 ganger.
Det var de ti mest nedlastede bildene mine. Det er bare tre av dem (jisoene, soppene og Erik) som er på topp ti på mine mest sette, men jeg tenker at nedlasting er et tydeligere tegn på at bildene er likt.
Nå er bildene mine til sammen sett 376 076 ganger og lastet ned 2319 ganger. Det er ganske vilt å tenke på. Jeg synes det er veldig spennende å vite at bildene mine finnes rundt omkring i verden. Jeg får melding når de brukes direkte på ulike plattformer og det er kult å vite at to av bildene mine har blitt brukt av Buzzfeed for eksempel. Jeg håper jeg en dag plutselig ser et av bildene mine brukt et sted. Så kan man jo tenke at jeg kanskje heller burde selge dem, ikke bare gi bort bruksretten av dem gratis. Men jeg setter selv så pris på å få bruke andres bilder gratis at jeg synes jeg burde gjøre det samme tilbake. Jeg deler allerede bildene mine åpent her på bloggen og i 12 år åpent på Instagram også (jeg lukket brukeren min nå i høst), så det er bare mer av det samme. Det selvfølgelig en følelse av anerkjennelse, men mest er jeg glad for at bildene mine er til glede og nytte for noen, og ikke bare finnes i mitt eget lukkede arkiv og ikke blir sett av noen. Jeg blir sammenliknet med alle fotografer i verden og så velger noen akkurat mitt bilde. Det er kult. Så får vi se hva jeg føler om noen bruker dem uten å gi meg æren, men det er et spørsmål for en annen dag.
English: I started sharing photopgraphs on Unsplash two years ago, and these are my top ten most downloaded. I love thinking that I might see my photos out in the world, being used by someone else.
Det var helt utrolige solnedganger på Lanzarote, så her kommer noen palmer i solnedgang for å gjøre dere glade.
Den første kvelden på Lanzarote hadde vi ingen andre planer enn å dra innom dykkersenteret og å spise middag. Erik hadde reservert bord på en restaurant i gamlebyen i Puerto del Carmen der vi bodde, så for å nyte palmer i solnedgang og å ikke komme for tidlig til reservasjonen vår tok vi en tur langs stranda.
Denne typen solnedgang havner rett i klisjekategorien synes jeg. Sånn som det bare er i reklamer og når du ser dem i virkeligheten klarer du ikke helt å skjønne at de er virkelige.
Lanzarote ligger nesten ved ekvator, så selv i desember har de 10,5 time sol i døgnet. Men det gjør også at de har veldig raske solnedganger, så skal du fange dem på bilde må du snu deg raskt. Men skyer med sol på er like dramatiske uansett hvor du er.
Det er ikke rart mørkeblå og oransj er en av yndlingsfargekombinasjonene mine. Bare se på det her. Det er godt å være en enkel sjel, at dette er alt jeg trenger.
Vulkan i solnedgang er heller ikke så dumt, forresten. Lanzarote var skikkelig vakkert, rett og slett.
Håper det gjorde romjula di litt bedre!
English: just some palmtrees and sunsets from Lanzarote to you from me.
Nå er det november, så jeg tenkte vi skulle se litt på Bergen i septembersol for det er godt for sjela.
Som dere skjønner er det en stund siden jeg tok disse bildene, men de gjør meg så glade. Septembersol er jo noe av det vakreste jeg vet, selv da jeg var liten likte jeg høsten best. Den gjør hele verden vakrere. Naturen er vakrere, himmelen er blåere og du er allerede mer takknemlig for solskinnet.
Kanskje nettopp fordi det allerede har begynt å bli kaldere i september så setter man mye mer pris på solskinnet som varmer ansiktet. Men det er så deilig å gå ute i solskinnet, kjenne på den klare lufta, se at alle fargene er klarere og se på alle de glade menneskene som også er ute. Og kanskje spesielt er det vakkert å gå i Bergen, med alle de hvite husene (som jo nesten alltid er våte og derfor reflekterer ekstra mye lys).
Denne biten av Bergen som jeg viser dere nå er veien fra leiligheten min til sentrum. Den er helt nydelig, enkelt og greit.
Akkurat denne søndagen skulle jeg ut og gå i sentrum med Silje og det var hverken nødvendig med jakke, genser eller strømpebukse. Så utrolig luksuriøst å rusle rundt med bare armer i septembersol. Enda bedre enn i mai, nesten.
Det finnes sikkert fem murhus på veien min også, men de er ikke like pene som alle trehusene. Men jeg liker dette lyseblå her. Jeg går forbi det hele tiden og tenker at de må være fin utsikt derfra. Hele byen ser du, tenker jeg.
Så nå håper jeg at dere har kost dere med septembersol i Bergen og at dere kommer på besøk neste høst 😉
English: I just wanted to show you beautiful Bergen in sunny September and hope it has made you happier and that you now want to come visit next Autumn.
Sist helg var vi på tur i marka for å ta flere kjentmannsposter og da fant jeg en myrblomst jeg ville vise dere.
Jeg kaller den myrblomst for jeg vet ikke egentlig hva den heter. Som betyr at jeg ikke har prøvd å slå det opp ennå. Men jeg syntes den var fin og morsom og rar og jeg var allerede helt gjennomvåt på beina, så jeg kunne like gjerne bli stående midt i myra og da bilde av den.
Jeg tror ikke jeg har sett en blomst, myrblomst eller annen, som hadde så mye hår på kronbladene. Hvorfor være hårete når man står på en myr i lavlandet? Den skal ikke fange insekter, for jeg hadde kjent den igjen om den var kjøttetende (dessuten pleier det ikke å være blomsten som “spiser”) og den har dem ikke for beskyttelse, for så mye vind er det ikke på en myr i lavlandet.
Kanskje er det bare for pynt? Kanskje har de en spesiell pollinator som liker hår? Eller der planten trenger hår for å få pollenet av pollinatoren? Som dere skjønner er det mange muligheter her. Får jeg tid før jeg drar på ferie skal jeg slå den opp. Så finner vi ut av det alle sammen 🙂
English: just a nice flower that I don’t know the name of, but photographed in a mire last weekend.
Midt i all kulturen i Eggedal måtte vi opp å legge på litt plast på taket og da oppdaget vi masse bjørkemålere.
Jeg tok med meg kameraet opp på taket og solnedgangen var nydelig over fjellet. Når vi er på hytta om vinteren går sola ned bak dette fjellet før 17, men midtsommer så blir man badet i sol til midt på natta.
Vi skulle som sagt fikse ting på taket, men så la vi merke til at det var små grønne larver over alt. Virkelig over alt. Og de hang i snorer ned fra trærne, så da måtte jeg se oppover.
Og plutselig så vi dem, hundrevis av bjørkemålere. Så, en måler er en type sommerfugl som har grå/sølv/hvit farge og kanskje ikke er så morsom å se på, så du har kanskje ikke lagt merke til dem før (om du ikke har hatt dem på eksamen, sånn som jeg har hatt).
Men det er altså bjørkemålere som er sommerfugllarvene som er lysegrønne og bare har føtter helt framme og helt bak, så de går som sånne omega-tegn.
Jeg er ganske sikker på at Lille larven Aldrimett er inspirert av bjørkemålere, fordi de ikke spiser før det er tomt for blader på et tre.
Som dere skjønner kan det være ordentlig katastrofalt for trærne, for uten blader blir det ingen fotosyntese og heller ingen mat til trærne. Og uten mat blir det lite morro.
Noen år blir det ekstra mange bjørkemålere og da kan de spise tomt kjempestore områder. Det ser ut som 2017 dessverre blir et sånt år. Det er trist å se bare trær midt på sommeren. Vi får bare håpe det blir bedre neste år.
Men det var første gangen jeg hadde makroobjektivet mitt ute på lenge og det var deilig å få brukt det litt igjen.
English: we discovered all these geometer moths (Epirrita) at the cabin and it was nice photographing them even though they are eating all the trees.
Jeg må bare vise dere den gamle direktørboligen på Nyfossum som er 200 år gammel, men fremdeles helt nydelig.
Det er en empirebygning fra 1822, bygd for han som da var teknisk direktør på Blaafarveværket. Han var leder for selve produksjonen av blåfargen på verket, under det som regnes som gulltiden til verket. Og at det var gulltid kan man virkelig se av huset.
De har pusset opp huset til sånn det så ut på tidlig 1800-tall og nå er det et museum og et galleri. Vi var det på en stille søndag, så vi fikk huset helt for oss selv. Jeg synes det virkelig som en veldig god idé å ha gjennomgående inngangsparti med doble dører rett ut i hagen.
Dørene og innsyn inn til de neste rommene var veldig elegant. Det var som man så små stillebener av rommene innenfor.
Men det som gjorde Nyfossum så levende var alle plantene der inne. Det var en overflod av potteplanter og bomsterbuketter rundt i alle rommene, som gjorde at det føltes som et ordentlig hjem.
Det er en fast kunstutstilling på Nyfossum og jeg vet ikke om dette er en del av den, men jeg likte den dekonstruerte servietten i pleksiglass.
På en måte minnet hele huset meg om en større versjon av Olas hytte i Knivsvik med Pent servise, draperte stoffer og pene potteplanter.
Nesten alt på kjøkkenet var orginalt fra 1822, det er tydeligvis ingen som har villet modernisere for tjenerne. Men det gjorde at vi fikk sett porselen fra 1822 malt med kobolt fra Blaavarveværket i hyller fra 1822, og det er litt kult å se 200 år gamle merker i kjøkkenbenken.
Som dere ser gjør virkelig plantene at huset føles levende. Det er ingen dårlig jobb å ha ansvar for å vanne planter hele sommeren.
I andre etasje var alle penstuene. Det er så vakkert med empirestil og gammeldags fargebruk. Og møbler i flammebjørk er også ikke det dummeste.
Til og med trappeoppgangen var forseggjort.
Jeg har fått en ny interesse for røde pelargoniaer, de var en så nydelig kontrast mot de dusere fargene brukt i huset.
To av stuene var malt med ekte kobolt i blandingen og kommer aldri til å falme selv om de er 200 år gamle. Det er utrolig vakkert med de sterkt fargede potteskjulerne og de røde blomstene.
Kunstutstillingen på Nyfossum er egentlig ganske morsom, for det er bilder av selve huset. Veldig meta kan man si.
Men det understreker også følelsen av at hver krok i huset var et stilleben.
Hadde ikke du villet bo her? Ikke bare for 200 år siden, men nå?
Etter å ha sett oss rundt i huset tok vi turen ut i hagen. Vi beundret frukthagen og kjøkkenhagen, så på blomstene og pustet inn den friske luften.
Skal du til Blaafarveværket må du helt klart dra innom Nyfossum, det er en opplevelse.
English: while at Blaafarveværket we also went to the museum Nyfossum and it was beautiful.
Det er mandag og jeg tenkte at vi alle trenger blomsterhagen på Nyfossum på Blaafarveværket.
Da vi var der for en uke siden ble jeg så inspirert til å fotografere. Det var så mye vakkert, spesielt i blomsterhagen, at jeg måtte ta meg en runde. Jeg har ikke tatt så mye naturfoto på en stund, men noen ganger så må jeg bare.
Ingenting er som å klare å få en sommerfugl i fokus når den står på en tynnstilket blomst i vinden.
Og så valmuer da. De var nesten selvlysende i solskinnet. Å se dem i blomsterhagen på Nyfossum minnet meg på at vi alltid pleide å ha valmuer i huset jeg vokste opp i. Klare og røde, år etter år.
Dessuten har vi jo funnet ut at det er valmuer som er motivet på det store maleriet vi kjøpte etter bryllupet. Man kan vel egentlig si at den røde veggen i stua er valmuerød. Det er noe med den klare, oransj røde fargen som lyser opp.
Disse var orientalske kjempevalmuer, de finnes ikke i Norge egentlig, kun når de har spredd seg fra hager. Da jeg bodde i Trondheim fant jeg noen som vokste langs veien et år. Det var første gangen jeg dro hjem og slo opp noe i floraen min etter å ha funnet det ute. Alltid tilfredsstillende å ha kompetansen til å få svar på det man lurer på.
Kanskje jeg skal spørre de blomsteransvarlige her i blokka om vi også kan få valmuer?
Blomsterhagen på Nyfossum hadde også en stor avdeling med roser, men det var ikke så mange som hadde sprunget ut ennå. Dere får dra og se på dem senere i sommer 🙂
English: a colourful start to the week with some flowers from the garden at Blaafarveværket. I thought it might be a good way to start the week.
Hvor mange botaniske hager kan man fotografere? Mange!
Jeg har tidligere fortalt dere hvor glad jeg er i botaniske hager og det er virkelig noe magisk med dem. Se så glad jeg er.
Kanskje liker jeg dem fordi jeg alltid kjenner igjen planter, men ikke husker hva de heter og i botaniske hager er det alltid skilt med navn.
Kanskje liker jeg dem fordi det er et sted hvor jeg har en usynlig superkraft. Jeg kan masse ting som alle andre ikke kan og får mye mer ut av den botaniske hagen enn alle de andre. Kanskje er det fordi jeg går rundt og sier “å, der er den, så morsomt, vet du, den gjør egentlig sånn og slik.” At nettopp fordi jeg ikke ser plantene for første gang, så koser jeg meg mer.
Jeg vet masse ting om plantene, kjenner igjen familienavn og kan historien til ulike plantefamilier. Og all denne kunnskapen gjør den botaniske hagen så mye mer levende.
Samtidig har jeg jo faktisk en master i systematikk som jeg skrev på et naturhistorisk museum, så jeg kan ikke bare biologi, men har også sett hvordan man gjør naturhistoriske museer fra innsiden. Jeg vet at det er noens jobb å gå ut og sette opp “skilt for sesongen” i bedene når blomstene kommer opp og at valg av kantstein er en stor diskusjon.
Jeg liker også at jeg kan gå rundt og se på alle plantene som er så forskjellige og vite hvorfor de er forskjellige. Funksjonen til tykke blader, hårete stengler, lange pigger og bittesmå blomster. Det er så godt å ha masse svar på hvorfor.
Dessuten synes jeg det er morsomt å se hvilke planter en botanisk hage velger å ha. Ofte så er den botaniske hagen gammel og plantene de har sier mye om tidligere interesser. Hvor dro vitenskapsfolk fra dette landet for å finne morsomme ting? Hvilke områder var man interessert i? Hvor hadde man bånd og hvor hadde man botaniskervenner som sendte deg kule ting?
Gamle kolonimakter har ofte veldig spennende botaniske hager, og i motsetning til å ta folks kulturarv eller plage dyr i feil klima, så synes jeg å ta flytte rundt på planter er greit.
Botaniske hager er også ofte lagt opp pedagogisk med planter fra landet eller området du er i. Dermed får man sett mange “kjente” planter fra et område om man går innom. Så i stedet for å dra på tur selv for å finne alle de typiske plantene kan du bare dra til en botanisk hage.
Som byboer er det også fint med botaniske hager fordi de er store, spennende hager. De er grøntområder man kan utforske og nyte.
Du kan dra dit for å kjenne på våren eller følge årstidene. Så lenge april blir like lys og varm som mars har vært vil jeg absolutt anbefale en tur til botanisk hage på Tøyen.
English: I just really love botanical gardens in general and I love that I live so close to the one in Oslo.
En lørdag med sol i Trondheim må utnyttes, så vi dro ut på vift.
Dette er sånn man ser ut når man skal ut på vift i Trondheim. Det var jo sol, himmelen var klar og blå, fjellene var vakre som alltid og vi hadde hele dagen til å bare kose oss.
Vi bestemte oss for å gå på galleri og se på kunst. Som dere ser er Fride en del av mer-er-mer-gjengen og også rødt-er-best-gjengen. Tarjei er ikke i klubben vår, men sånn går det når man er så hipp at man ikke er hipster, bare kul.
Vi gikk til Trøndelag senter for samtidskunst (ser noen et mønster her?) og utforsket kunsten. Tarjei kjente selvfølgelig hun som jobbet i galleriet. Kanskje jeg også hadde gjort det om jeg bodde i Trondheim?
Moderne kunst, altså. Det er så morsomt. Så lenge man er leken i hvert fall. Utstillingen vi så brukte speil, fotografier og lagde skulpturer av bøker.
Det var også tegninger av isbreer. Kunstneren hadde lagt papir oppå faktiske isbreer og så tegnet av dem, veldig kult. Og så minnet de lange remsene med papir meg om de liknende bildene til Sidsel Paaske. Det beste med å se mye kunst er at man assosierer ny kunst med gammel. Det er som at man får større vokabular for kunst etter hvert som man ser mer.
Etter at vi hadde sett på kunst gikk vi over veien til Antikvitethuset Tordenskjold der Fride og Tarjei hadde sett seg ut et nytt stuebord. Iskald bruktshopping er også fint å gjøre i sola. Det er på en måte fint og trist at vi ikke trenger noe mer i leiligheten, men det er uansett fint å gå i brukthandler.
Det var på tide med lønsj og vi gikk tilbake til det som snart blir vårt stamsted i Trondheim, Jacobsen & Svart på Bakklandet. Det er så bra der. Lyst lokale, fine sittekroker, god mat, skikkelig gode kanelknuter og alltid nydelig kaffe.
Etter lønsj gikk vi innom et popup feministhus i anledning kvinnedagen.
Det skjedde ikke noe mens vi var der, men vi fant dette veldig fine handlenettet.
Det siste vi gjorde var å kjøpe episke nye olabukser. Vi gikk innom nye Livid Jeans som selger olabukser sydd i Trondheim. Nå er de for populære, så noen sys også i Portugal, men det viktigste er at de lager olabukser i alle passformer (inkludert min!) og at de åpner butikk i Oslo til sommeren. Jeg skal vise olabuksa mi etter hvert, men nå skal jeg bare si at de er fantastiske.
Som dere skjønner er det mye man får til når det er sol i Trondheim.
English: we spent our Saturday in Trondheim walking in the sun, watching art, looking at furniture, having a great lunch and buying new jeans.
Det siste jeg gjorde på hytta for en uke siden var å ake.
Jeg vet ikke om du har akt så mye siden du var liten, men om du har prøvd å ake som voksen vet du at det er skikkelig slitsomt. En ordentlig intervalløkt, egentlig. Det er ikke selve akingen som er slitsom, det er å gå opp bakken igjen etter at du har akt ned. Alle vet hvor slitsomt det er å gå i løs snø og i oppoverbakker, tenk nå igjen på hvordan små barn løper opp akebakken om og om og om igjen. Helt sinnsvakt. Men men, aking er i hvert fall veldig gøy.
Søndag på hytta var vi alle litt treige og frokosten varte lenge. Bror begynte tidlig med å leke i snøen. Det har ikke snødd så mye på fjellet i vinter, men det har tydeligvis blåst mye, så det var mye snø på trærne.
Så Bror gikk rundt og slo på trærne, så snøen falt ned og han fikk snø i nakken 🙂 Egentlig hadde vi planlagt å lage snømann, men dessverre var det bare snøen på trærne som var kram, den på bakken var perfekt pudder. Men i stedet for å finne et fjell å klatre opp for å kjøre ski ned, fant vi fram akebrett (for det er selvfølgelig fire akebrett på hytta) og akte i stedet for.
Å ake er en våt affære, i hvert fall i strålende solskinn og puddersnø, så det ble ikke tatt så mange bilder underveis, men vi tok et gruppebilde til slutt.
Vi fant ut at den beste bakken å ake i ved hytta er bakken ned til parkeringsplassen, den er passe rett, passe bratt og passe lang. Jeg tror vi klarte fem turer før vi var passe slitne og helt gjennomsvette. Men det var utrolig deilig å være ute i solskinnet, leke i snøen og henge med broren min. Det er ting jeg synes alle bør gjøre.
English: in stead of skiing my brother and I went sleighing at the cabin the last day. It was very fun and exhausting.
Det beste som skjedde forrige uke var som sagt skitur i solskinnet.
I løpet av frokosten ble det klart at det kom til å bli en strålende dag, så det var bare å komme seg ut. Vi smørte matpakke, fant solbriller og kom oss ut.
Vi hadde sjekket at løypene hadde blitt preppet, men preppemaskinen hadde ikke gått forbi hytta ennå, så vi var alle fornøyde med gamasjene våre.
Vi fant sporet og gikk med sola i ryggen og bare nøt det perfekte været.
Jeg husker ikke sist jeg var på skitur med hele familien min. Ikke at jeg har gått på skitur så mye de siste 15 årene (guri så gammel), men det var veldig hyggelig å være alle sammen på skitur igjen.
Jeg hadde første skitur i min nye skibukse og det var virkelig en revolusjon. Jeg har vært notorisk dårlig til å kjøpe nytt turutstyr de siste fem årene, etter hvert som at jeg har blitt for for det jeg hadde. Men denne nye skibuksa som er stor nok og superstretchy var nydelig å gå i. Å kjenne at klærne jeg hadde på meg jobbet med meg, at de gjorde det lettere å gå. Så utrolig deilig.
Det var morsomt at alle unntatt bror hadde skijakker i rødtoner.
Vi skulle gå runden til Fiskeløysingen og se om det var mulig å få vafler.
Det var mange folk rundt hytta, men ingen vafler dessverre. Det var ikke bare jeg som var trist over det, men heldigvis hadde jeg matpakke og te og solskinn. Men det var kaldt å sitte stille, så vi ble ikke lenge.
På denne runden til Fiskeløysingen er vaflene etter 6 av 9 km. De 3 siste kilometerene er flate og har en lang og slak nedoverbakke, så de går veldig fort.
Fulltallig gruppebilde! Takk for deilig skitur alle sammen, jeg koste meg innmari mye.
English: the perfect ski trip last Saturday.
I helga var vi i Eggedal og det jeg liker aller best i Eggedal er utsikten til frokost.
Jeg har vist dere utsikten mange ganger nå, men det er så utrolig vakkert og deilig å sitte ved kjøkkenbordet og ha denne. Å se utover fjellet og kjenne roen senke seg, å ha vinduer langs hele veggen selv om det er en vinterhytte. Å se hvordan lyset spiller på fjellet gjennom hele dagen og å bare nyte hvordan fargene endrer seg gjennom dagen.
På lørdag så kjempet sola seg gjennom skyene i løpet av frokosten og det ble en helt nydelig dag. Det er rart hvordan jeg både får lyst til å løpe ut i det fine været og bare nyte det inne fra stua når vi er på fjellet.
Vi brukte lang tid på frokosten, nøt fjellet og solskinnet. Vi planla skitur, smurte matpakke og smurte ski. Bare bror hadde pakket solbriller, så vi andre fikk låne fra lageret på hytta. Flaks at man har en hytte med solbriller helt tilbake til tidlig 70-tall.
I dag sitter jeg også og drikker te og ser på utsikten, men nå ser jeg ikke på fjell og bjørkeskog, men på Hasle og Østmarka i det fjerne. Det er heller ingen dårlig utsikt, men det er ikke det samme som Dronninggutunatten i Eggedal.
Vi hadde det så fint på hytta i helga at vi allerede har planlagt å dra opp en helg til i vinter, så nå gleder jeg meg til det mens jeg leser prosjektledelse til oppstart på BI i morgen.
English: my favourite view is from the kitchen table at the mountain cabin. I just love this mountain and how the sun colours it in different shades all through the day. It really is my favorite view and I loved how my family fell in love with it too this weekend.
For to uker siden begynte jeg å henge i barcode, en mulighet jeg er veldig takknemlig for, men aller mest er jeg takknemlig for solnedganger.
Aditro har kontorer i 15. etasje og ser rett ut over byggeplassen til nye Lambda. Operaen er rett til høyre, Sørenga ett til venstre. Det er så nydelig utsikt med havet og Hovedøya rett forut. Jeg liker å ta med meg kaffekoppen og bare stå foran vinduet litt og betrakte verden. Soloppganger ser vi ikke fra kontoret, de er borte bak Ekeberg et sted, men solnedganger stuper dramatisk ned bak Nesodden og farger hele den store himmelen.
Jeg liker også kontrasten mellom den travle byggeplassen og den rolige naturen rundt. Spesielt nå som isen har lagt seg og fuglene står og vagler ute på vannet, så er den hektiske aktiviteten med oransje- og gulkledde folk på byggeplassen er sterk kontrast. Men også den bare jorda mot den isdekkede verden er motsetningsfylt. Det er som den er naken når alle andre er påkledd.
Det er morsomt å følge med på alt som skjer ute i barcode nå. Det er en ny rad med hus som bygges og det er tydelig at alle som henger i den “opprinnelige” rekken med hus kommer til å måtte venne seg til mindre utsikt og færre solnedganger.
English: I am hanging out at barcode now and I am just loving the sunsets.
På nyttårsaften, før siste innspurt med maten, tok vi en liten vintertur i solnedgang for å lufte oss litt.
Hele verden blir oransj når sola når ned i desember og man kjenner lengselen etter sol og varme. Man kjenner det aldri sterkere hvor mye liv sola gir deg enn om vinteren. Hvordan hver solstråle gjør deg gladere og liksom varm i kjernen.
Det er så vakkert i Knivsvik. Jeg har tatt bilde av utløpet av elva mange ganger og jeg klarer ikke å la være. Det er noe med de linjene som fanger meg hver gang.
Dette er grunnen til at man går vintertur i solnedgang; sol mellom trær.
En oransj verden. Det ser ut som hele verden har blitt rustrød.
En Guri i solnedgang. Det er noe med strender om vinteren. De føles så bare og kalde. Kanskje det er fordi man vanligvis er så veldig lettkledd på dem? Guri hadde det uansett fint på tur.
Før kunne jeg kanskje trodd at det bare er jeg som er ekstra glad i fine skyer med morsomme farger, men #cloudporn er et tydelig eksempel på at det ikke bare er meg som liker sånt. Det et kanskje det beste med skyer, at de er et lerret for solnedganger.
Det er en grunn til at sosiale medier eksploderer hver gang det er en spesielt vakker solnedgang, det bare er noe med dem som fasinerer oss. Sol altså. Det er ikke rart at jeg er en soltilbeder tenker jeg.
Ha det bra fra vår vintertur i Knivsvik, hvor liker du å gå på tur? Jeg synes du bør gå på tur i helga, det er så godt å få litt lys nå på vinteren.
English: some pictures I took on New Year’s Eve, when we took a stroll in the sunset, just efore the dinner and party began. I love winter sunsets.
Torsdag i forrige uke var jeg så heldig å være på trilletur med Kristian og datteren hennes. Det ble min siste tur i høstlige Oslo for i år, for dagen etter begynte det å snø.
Jeg bestemte meg for å dokumentere turen. Jeg tar jo nesten aldri bilder herfra, så her kommer litt lokal koloritt fra Carl Berner. Her er utsikten sørover fra blokka. Viktig med fin utsikt fra sykkelparkeringen sier nå jeg.
Kristin var litt sen, så jeg tok omveien ned til rundtkjøringen, forbi smeden. Han fikset et metalldeksel på kjøkkenet vårt faktisk. Anbefales om du trenger en smed.
Barnehagen har pyntet i vinduene på den gamle fabrikken. Fargerikt og fint, synes dere ikke?
Hasleveien har noen veldig søte trehus. De ser litt bortkomne ut midt mellom den andre bebyggelsen, men nusselige er de.
Jeg liker Trondheimsveien, jeg. Som en bred, gyllen elv midt i byen. Men så var det tid for å møte Kristin. Vi skulle til Sandaker og hadde to timer på å komme oss dit, så vi startet med Torshov.
Først gikk vi til Trikkestallen for en kopp kakao/kaffe/morsmelk. Deretter til Torshovparken hvor vi tok dagens outfit-bilder og lekte med snurrehusken. Ah, det var veldig morsomt! Skulle tatt bilde, men var for opptatt av å huske. 
Kristin viste meg også Torshov kirkepark og vi hadde flaks og fikk gå inn i kirka. Jeg likte den veldig godt, enkel, moderne, med veldig kule lamper og nydelige glassmalerier.
Etter at jeg hadde fulgt Kristin til Sandaker gikk jeg hjem igjen i høstlige Oslo. Jeg gikk ned til Torshovdalen og nøt utsikten og de gyldne bladene. Er det ikke vakkert?
Jeg fant til og med litt prosesskunst ute i parken. Denne skulpturen er laget av Marianne Heske som en del av konseptet frenologisk analyse. Det er ganske slående at det står et gigantisk babyhode midt i parken, men jeg liker det.
Tilbake fra Torshovdalen liker jeg å gå langs toglinjen hjem. Det er fin utsikt og man slipper trafikken. For første gang jeg helt til enden av Schouterrassen, for det så ut som den fortsatte som en gyllen vei ut i himmelen. Og den måtte jeg følge.
Jeg er veldig glad for at Kristin inviterte meg med på tur, jeg er glad for at jeg fulgte den gyldne veien og at jeg fikk oppleve den siste gyldne dagen i 2016.
English: I had the prettiest walk with Kristin last week. The last golden day of 2016.
Da vi var i Trondheim sist helg ble jeg stadig betatt av de snøkledde fjellene på den andre siden av fjorden. Jeg har helt glemt hvor vakkert det er at uansett hvor du er i byen, så er sidene så bratte at man alltid ser ut mot fjell på den andre siden.
Det er noe majestetisk med spisse, snødekte fjell. Ikke at jeg må være så spisse for min del, jeg er ikke så innmari glad i å klatre opp på fjell, men jeg kan klatre opp litt for å se på andre høye ting.
Jeg fikk den samme fjellfølelsen som i Trondheim da vi var i Eggedal i påska. I påska var jeg endelig oppe på Gråfjell og fikk luftet meg litt.
Vi klatret opp hele fjellet og stoppet jevnlig for å trekke pusten og nyte utsikten. Veien opp på Gråfjell går nedi et søkk først, så da ser man ikke så mye, men etterhvert kommer man opp og ser bedre og da brer Eggedalsfjella seg utover.
Når vi er i Eggedal beundrer vi for det meste Dronninggutunatten, nettopp fordi den er mest dramatisk og vakker å se på. Jeg har ikke vært oppå den ennå, men den er jo så fin å se på at jeg lurer på hva jeg vil se på fra den. Er det noe igjen?
Dette er den vanlige vinkelen, den fra hyttevinduet. Den er jeg glad i. Jeg har aldri hatt et fjell som var “mitt” før, men Dronninggutunatten begynner å bli det.
Synes dere ikke det passer til meg?
English: when we were in Trondheim last weekend I was so happy to see the white, snowy mountains on the other side of the fjord, no matter where in the city we were. To see mountains makes me calm and gives me this tingeling feeling of happiness all over.
Det er så vakkert ute nå. Elsker sen vinter/ tidlig vår
Liker kunsten man finner rundt i byen
English: a quick snap of sun and art in the city
Ingenting er så deilig som sol, klar blå himmel og vissheten om at våren er rett rundt hjørnet
Vi var ikke alene i sola på Tjuvholmen
Første dag med solbriller!
English: nothing beats sun and warmth and spring approaching
Søndagen på Hvaler, før det ble mørkt og vi måtte hjem, tok Alexander oss med på tur langs svagergene og inn i skogen. Vi gikk til Papperhavn og utforsket nye områder. Jeg elsker hvordan Alexanders lue er selvlysende i alt det grå og hvordan Swie Joo forsvinner i landskapet.
English: Alexander took us walking in a new direction, through the forest and to Papperhavn, the last day at Hvaler. I loved exploring and to take pictures of the beaches and the grey skies.