Jeg vet det virker bortskjemt og #firstworldproblems å klage over at man reiser for mye til eksotiske reisemål, men jeg er faktisk litt lei nå. Når jeg er på fest eller møter nye folk førler jeg meg alltid så slesk fordi alt jeg snakker om starter med “da jeg var i Sør-Korea…”, “da jeg var i Thailand….”, “da jeg var i USA…” og nå “da jeg var i Puerto Rico….” Og jeg snakker jo om det fordi jeg har lært masse og opplevd mange ting som har utvidet horisonten min (som jo er meningen med reising), men så synes jeg for mange snakker om reising som det bare er morsomt. Det er slitsomt å reise, synes jeg. Det er slitsomt å fly langt, være timesvis på flyplasser, ikke få spise når man vil eller det man vil, ikke gå på do når man vil eller sove når man er trøtt. Det er slitsomt å være et sted der man ikke skjønner noe og der alt er rart. Det er jo også fint med alle de rare tingene, men man er aldri helt avslappet. Om ikke du drar på ferie til et sted som er akkurat som hjemme, med alt likt untatt at det er varmere…

Men kanskje det er det som er problemet mitt? Jeg er en reisepurist/ -hipster som liker at det føles genuint og ekte når jeg reiser. Og spiser derfor rar mat og drar til rare steder og prøver å lære og oppleve det stedet jeg er. Og det er jo slitsomt å lære hele tiden og utsette seg for ting man ikke har gjort før, sånn at man må slappe av når man kommer hjem. Men jeg kjenner i hvert fall at jeg er ganske reiselei. Det har vært en slitsom 1,5 uke. Jeg har enten vært alene eller sammen med masse folk jeg ikke kjenner. Alt var rart og annerledes og litt vanskelig og begge veier var det noen uforutsette hendelser som gjorde alt litt vanskeligere. Og nå har jeg reist så mye at selve reisen ikke er eksotisk lenger, bare slitsom. Og så har jeg ikke reist mye nok til at jeg har fått gode reise-langt-vaner. Dessuten reiser jeg stadig nye steder med ny flyselskaper og da er alltid ting forskjellige.

Så nå skal jeg prøve å ikke dra noe sted. Jeg har aldri fått det til før, men det er jo lov å prøve. Vi skal på sykkeltur i Skottland i juli og det er jubileum for Duddelibu i Trondheim i august, men de fleste speiderarrangementene denne høsten skal være på Østlandet og da blir ikke reisingen så slitsom. Det eneste fine med bryllupsplanlegging er at vi da ikke får tid til å reise så mye, så vi kan være hjemme. Om jeg har flaks blir det ingen flere store ekspedisjoner før vi skal på Interrail neste sommer 🙂

Forresten, ved hjelp av appen been har jeg telt hvor mange land jeg har vært i og statistikken ser slik ut:
– 33 land eller 13% av alle land i verden
– de fleste landene er i Europa (24 stykker)
– to kontinenter har jeg ikke vært i, Sør-Amerika og Antarktis
– jeg har bare vært nord i Afrika og sør-øst i Asia, så det er mye potensiale

Samtidig som jeg akkurat nå er lei av å reise kjenner jeg at det er så mye igjen av verden som jeg skulle visst mer om og jeg håper at jeg kan fortsette å reise til nye deler av verden for å forstå mer av alt som skjer rundt meg. Ingenting er som å være av lei av noe og lengte etter å gjøre akkurat det, samtidig.