Middag på Spisekroken og vin på Altona Vinbar

For noen uker siden ble Ida med meg på date på Spisekroken på Nordnes.

Kanskje er jeg litt for redd for å være alene en lørdagskveld, men om jeg gjør akkurat det samme en lørdagskveld som en tirsdagskveld, hvordan skal jeg kjenne at det er helg? Så heldigvis for meg ble Ida med på middag. Gressenker unite!

Spisekroken er av de litt mer fine restaurantene i Bergen, men det er alltid plass til to 🙂 Det var surdeigsbrød og vispet kryddersmør til ventemat (som det er nå for tiden).

 

Spisekroken har en treretters smakemeny der du får tre forretter, en hovedrett og tre desserter. Jeg tenkte at det var en perfekt måte å smake på alt det beste på, så jeg valgte selvfølgelig den. Og vet du hva det beste var? Hver av de tre forrettene hadde hver sin akevitt! Tror jeg aldri har fått akevitt til en forrett før. Eller på en fænsi restaurant før. Dessverre visste kelneren min ingenting om akevitt, så de mistet poeng for det, men det var uansett gode kombinasjoner av mat og drikke.

Jeg fikk altså en gravet ørrett, en sopp- og jordskokksuppe (burde jeg begynne med en jordskokk-tag, så man kan se hvor ofte jeg får det på fænsi restaurant?) og jeg tror det var rakfisk med løyrom, men er sannlig ikke helt sikker. Godt var det i hvert fall alt sammen.

Jeg var pen i leopardmønster og rosa pom-pom-øredobber fra Porto.

Hovedretten var langstekt kalv. Det er noe veldig tilfredsstillende med kjøtt som smelter i munnen. Jeg velger ikke så ofte stort kjøttstykke på restaurant, men det kan være veldig godt. Spisekroken er kjent for sin kalv og det med rette. Anbefales absolutt.

Og så var det tre desserter. Så god idé, synes jeg. Dessertene fikk hver sin dessertvin, som seg hør og bør. Det er allerede 1,5 år siden jeg var på Maaemo, men rettene jeg fikk der sitter fremdeles i meg. For eksempel brunosttertene, de er liksom Maaemo sine, men jeg synes det er morsomt at de dukket opp på Spisekroken også. Så var det en perfekt plommerett med lune Hardangerplommer og is. Og så grotteost, for hva er dessert uten ost?

Jeg må si at Spisekroken var ikke så fænsi som jeg hadde trodd, det var litt i utførelsen som ikke var helt tipp topp, men maten var absolutt verdt det. Neste gang skal jeg sitte i første etasje, men jeg tror nok det blir en neste gang.

Etter middag ruslet vi bort til Altona vinbar for et glass vin og myke stoler. De har et godt vinutvalg, men det viktigste er egentlig at de er så kunnskapsrike der. Det er liksom made to measure vin. Dessuten er det bare damer som jobber der. I hvert fall som jeg har sett.

Det ble en veldig god lørdag med Ida, jeg er så glad for at jeg har venner her i Bergen som jeg kan ta med ut på middag.

English: Ida joined me for dinner at Spisekroken and I loved their food, especially the aquavit pairings with my apetizer, but it was not as top notch as I thought it would be. After dinner we had a glass of wine at Altona wine bar, that you should also check out.

Lasagne og whisky med Alexander

Lasagne og whisky er kanskje ikke den vanligste kombinasjonen, men det er sånn det blir når Alexander kommer på middag.

Heldigvis for meg skulle jeg til Oslo en av de to helgene Alexander var i byen, så han kunne komme på middag. Erik disket opp med lasagne og whisky, om enn etter hverandre. Jeg var altfor sulten og for glad for å se Alexander, til å huske å ta bilder av selve lasagnen, men la meg bare si at den var veldig god. Erik er skikkelig flink til å lage lasagne, enkelt og greit.

Da vi var ferdige med å spise fant vi ut at en liten whiskysmaking kunne være fint på en fredagskveld. Så vi fant fram isrestene Erik hadde i fryseren og smakte oss gjennom all whiskyen vi hadde i skuffen (vi har en spritskuff i stedet for et barskap).

Alexander var glad for å være på besøk hos noen med mer whisky enn seg selv, tror jeg. Det var lenge siden vi hadde drukket noe whisky vi også, så det var fint med lasagne og whisky for å prøve noe av det nye vi hadde kjøpt. Som dere ser har vi en 10 årig Glen Grant, whiskyen som Aass og Egge gård har laget, Lasantaen fra Glenmorangie, en Scapa skiren (?) og så sammenliknet vi med en juleakevitt. Og ja, det er en sukkerklype brukt til isbiter du ser i forgrunnen, det er bare sånn det er hos oss…

Det er ikke ofte man har whiskysmaking selv, og man kan vel si at de alle var gode og ganske like, ettersom vi kjøper sånne whiskyer som vi liker selv, men det var kult hvor bra whiskyen til Aass og Egge faktisk er.

Om du bør kjøpe whisky i Norge eller utlandet varierer mye på hvor sterk krona er og hva slags whisky du liker. Vinmonopolet har ikke veldig stort utvalg, men greie priser på det de har. Vil du ha bedre utvalg anbefaler jeg absolutt å dra til Skottland, men ikke forvent at det er billig…

English: Alexander came for dinner, Erik made lasagna and we tasted our way through all our current single malts.

Omvisning hos Graham’s

Jeg har allerede skrevet om hvordan vi fant ut at tawney er bedre enn ruby, men nå vil jeg vise dere hvordan omvisning, portvinssmaking og lønsj på Graham’s lodge i Vila Nova de Gaia var.

Vi hadde forhåndsbestilt tid (det må man), men hadde et øyeblikk til å kikke rundt utstillingen de hadde i inngangspartiet.

Den viste at både dronningen av Storbritannia (m.m.) og Churchill foredrakk Graham’s. Men det var morsomt å lære litt om historien til huset og å se hvordan portvinsmaking generelt har utviklet seg.

Omvisningen på Graham’s var en “full tour”, så vi fikk både foredrag om hvordan portvin blir laget, hvordan Graham’s lager portvin, om druer og tradisjoner og om familiebedriften som nå eier både Graham’s og flere andre produsenter.

Jeg har aldri brydd meg så mye om “politikk” når det kommer til alkoholen jeg konsumerer, men det er allikevel interessant å lære litt historie. Legg forresten merke til Beatriz i 1891 som giftet seg inn i familien og virkelig gjorde Graham’s stort.

 

Ikke minst fikk vi gå rundt mellom de faktiske portvinsfatene på lageret og kikke på både tønner og flasker. Det er noe spesielt i å tenke på at det faktisk er akkurat denne portvinen jeg kommer til å drikke.

Omvisningen går også gjennom den private kjelleren til eierne og der er det mye gammelt og godt.

Etter omvisningen var det portvinssmaking. Vi hadde kjøpt den dyreste billige smakingen og den midterste dyre smakingen, så vi ble ført inn i et eget smakerom. Vi satte oss godt til rette og satte igang.

Hos Graham’s får man egne bord med backlight og alt, som dere skjønner.

Noe av det viktigste vi fant ut hos Graham’s var jo nettopp det at dyre vintager er ikke like gode som dyre tawneyer og at tawneyen som var 10 år gammel egentlig var bedre enn de dyre vintagene.

Det er alltid sånn at med en gang folk skjønner at vi faktisk har litt peiling på det vi smaker så får vi mange veldig hyggelige, lange og informative samtaler og vi får ofte smake mer enn vi har betalt for. Det er sånt man kan like.

Både 2000 og 2007 var spesielt gode år for portvin og det er verdt å se etter dem i hylla når du er ute på vift. Det er ikke ofte man smaker portvin fra 1983 (men dere husker kanskje den fra 1968?)

Oppløftet av dette skrev vi postkort som man fikk gratis (og ferdig frankert) i smakerommet og gikk ut for å spise lønsj.

Vi kjente begge at vi var glade for at vi hadde pyntet oss litt den dagen for Graham’s lodge var et fænsi sted. Begge var lyseblå med prikker forresten, fordi vi er egentlig Sør-Koreanere (der matcher alle kjærester).

Vi hadde lest at det var veldig fin utsikt fra restauranten der, men at det var skrekkelig dyrt, så man måtte passe seg. Det vi fant ut var at lønsjmenyen hadde helt normal norsk pris, at den inkluderte drikke til maten (portvin!) og helt riktig hadde nydelig utsikt.

Det var fænsi lønsj, men blekksprutarmer med mango og gulrotsuppe med ingefær.

Og god biff (litt mer trælete enn den kunne vært, men ikke dum) med deilig rødvin.

Til dessert ble det ost og livet var godt.

Etter omvisning, portvinssmaking og lønsj var vi godt fornøyde og gikk nedover bakken for å finne en ny portvinssmaking før middag 🙂 Neste stopp var Cockburn, men kameraet gikk tomt for batteri, så det har vi kun bevart i minnet.

Vi brukte all vår tid i Porto på å være i Vila Nova de Gaia og smake portvin og det er jeg veldig glad for. Det krever litt planlegging, men det er sånn vi liker det.

English: we did the tour at Graham’s Lodge in Vila Nova de Gaia in Porto and we had a blast. Port wine is the best.

Enda mer øl i Oslo – Brygg

Sist jeg var i Oslo hadde jeg på planen å prøve Brygg, et nytt ølsted i Storgata i Oslo.

Jeg er jo allerede veldig glad i Crowbar, Oslos kanskje beste ølsted? Men jeg er alltid klar for å å prøve nye steder. Ina og jeg hadde snakket om at vi måtte prøve ut Brygg lenge og da jeg var i Oslo fikk vi plutselig og endelig tid. Det var mange som ville være med på å teste Brygg, så vi ble et stort bord etter hvert.

Det var veldig hyggelig å se så mange venner samtidig, selv om kvalitetstid med Ina heller ikke er å forakte. Det bra med å være mange folk ute på et ølsted som Brygg er at det er mange man kan dele øl med. Og når det er mange å dele med får man smakt på mange flere øl, som jo er det morsomste med ølsteder.

Jeg smakte ikke på maten på Brygg, men de lager både burgere og annet godt som man kan spise mens man henger der. Folk prøvde både burger, svart burger, friterte poteter og pølser og det virker som om maten er bra, selv om den ikke var magisk, er den absolutt bra til ølet.

Jeg innser at jeg kanskje bruker mye tid og penger på å smake på mange forskjellige øl og å spise morsom mat, men det er noe av det beste jeg vet, så det er ikke det dummeste. Men jeg burde kanskje utforske flere av ølstedene i Oslo også.

English: there is yet another beer place in Oslo and I tried it out with my friends last time I was in Oslo. I still like Crowbar better than Brygg, but it is a good place for large groups and they have a small dinner menu, that is quite nice.

Sommerkveld i Donostia/ San Sebastian

Lav internetthastighet i Bergen har gjort at jeg ikke har blogget så mye om Donostia/ San Sebastian som jeg hadde tenkt, men her kommer en veldig fin sommerkveld i Donostia midt i oktober.

Jeg var fin i silketopp fra Weekday, stripete bukser arvet av mamma, veske fra Michael Kors og nye skinnsandaler kjøpt i Donostia.

Vi skulle ikke langt, bare rett rundt hjørnet til Donostiarra, et av mange anbefalte steder å spise og drikke en sommerkveld i Donostia. Vi satt ute under utelysene og midt i gata og nøt livet.

Vi delte et stort langbord med mange andre, tyvlyttet på samtalene deres og gjettet på hva de handlet om. Det er liksom noe ekstra sommerlig med å sitte ute i mørket i ermeløs trøye og småspise og drikke vin.

Donostiarra er ikke et sted for pintxos, men småmat er en menneskerett i Donostia, spesielt tomat og skinke. Altså, denne tomatretten som egentlig bare er tomater skåret i store biter med olivenolje og salt, er noe av det beste som finnes. Kunne spist det for alltid. Og så kjøpte vi deilig skinke og pølse og rødvin og bare satt og nøt en sommerkveld for oss selv midt i en travel bar.

Det var vår siste kveld i Donostia og det var godt å få litt mer deilig vin fra Rioja og baskisk mat før vi dro til Portugal.

Jeg er så glad for at vi endelig kom oss til Donostia/ San Sebastian og for at det var like bra som jeg hadde trodd. Norwegian flyr direkte til Bilbo, så jeg tror vi skal klare å komme oss dit igjen 🙂

English: some summer memories from Donostia/ San Sebastian in July now that Autumn rain has taken over Bergen.

Ølfestival i Bergen var veldig morsomt

Jeg vet det er flere uker siden, men ølfestival i Bergen var veldig morsomt og jeg vil snakke om det.

Det skadet ikke at det var strålende solskinn og varmt og magisk, men det beste var all ølen. Det er så enkelt. Hvorfor synes jeg ølfestival er morsomt? Det enkleste svaret er at jeg liker å smake på nye ting. Dere vet jo at jeg elsker å bruke Untappd og hvordan hele livet mitt har blitt som en kjempelang juleølsmaking (fordi jeg får smake på ny øl hele tiden og gi dem karakter og å snakke med vennene mine om det).

Jeg hadde hele tiden tenkt til å dra på ølfestival alene, men plutselig fikk jeg ikke bare én kompis, men tre, på ølfestivalen! Og ikke bare fikk jeg selskap, men jeg fikk lov til å smake på ølen deres også. Så da fikk jeg smakt fire ganger så mange øl som hadde fått gjort alene.

Bergen ølfestival var det mange, mange bryggerier. De STORE bryggeriene var der, de store mikrobryggerine var der og så var det mange små vestnorske bryggerier som jeg aldri hadde hørt om før også. Jeg smakte på nesten 60 forskjellige øl i løpet av dagen og selv om det var færre brown ales enn jeg hadde ønsket, så var det mye bra der ute. Det er morsomt å se hva bryggeriene er interesserte i år (surøl, blæ) og jeg fikk bekreftet at mjød fremdeles er tøys.

Det var fint å være på ølfestival igjen, men det er helt klart morsomst å gjøre som en gjeng, for da får man smakt flere øl 🙂 Nå gleder jeg meg til neste år!

English: I really loved doing the Bergen beer festival a couple of weeks ago, especially because of the sunshine and having company.

Verdens beste is i Bergen – Hallaisen

Nå skal jeg fortelle dere hvordere finner verdens beste is i Bergen – Hallaisen.

Jeg vet at dette ikke er et bilde av iskrem, men av en cocktail, men nå har jeg vært på Hallaisen tre ganger og jeg er altfor opptatt av å spise verdens beste is i Bergen til å ta bilde av den.

Hallaisen lager helt fantastisk iskrem! Så god! De har alltid nye smaker, alle smakene har utrolig høy kvalitet og de balanserer godt mellom klassikere (sjokolade, jordbær, bringebær, kaffe etc.) og nybrottsarbeid (sitron med salt lakris, skillingsbolle etc).

Jeg har bodd i Bergen i syv uker og jeg har allerede vært på Hallaisen tre ganger. Det har vært magisk vær, så det er kanskje ikke så rart at jeg har spist masse is, men jeg pleier ikke å spise  mye is til vanlig, så det sier noe.

Hittil er favorittene mine vietnamesisk kaffe (som smaker som en kaffestout), den som smaker sitron med salt lakris (salt lakriiiis!!) og sjokolade. Å lage en utrolig god sjokoladeis er liksom første steget på veien til å være en god iskiosk. Jeg har ikke smakt på bringebær ennå, som jo er en av mine yndlingssmaker, men det er ikke for seint ennå.

Hallaisen serverer også gode cocktails og har åpent seint på kvelden, så det er et bra sted å henge. Og hva kan være bedre enn å få kjøpe is sent på kvelden? Det er en god idé. Gå dit!

English: the first place I have to tell you to go in Bergen is Hallaisen. They make the most perfect ice-cream, has a perfect balance of classic and strange flavors. and they do cocktails.