As you know, I fix m own car. Both because my father only gave it to me (yes, he gave it to me, I’m spoiled) for me to learn how to fix cars and because it is terribly expensive if anyone else should do it. A friend gave me this manifesto:

You can find it in a larger version here. I really recommend reading the whole thing.

What it’s all about? That it’s better to fix it than to buy something new. That it is cheaper and better for the environment. That you learn something by fixing it and that you care for something you have fixed and that you know how works. It has to do with sense of ownership and responsibility. I think it’s the same for clothes, boats, cabins and electronic equipment, if you have participated in restoring it, you will feel ownership for it and wish to keep it working and whole. The fact that all small things (especially electronics) have no guarantee past two years totally destroys this. You are not allowed to try to fix it yourself. You are not allowed to open it and look inside. And you should not expect anything to last more than two years. Even though it costed a small fortune. I hate the thought of having to buy new stuff every second year. I’m the kind of person who mends her clothes and waxes her leather shoes. Take responsibility, be curious and FIX YOU STUFF YOURSELF! 🙂

I learn new things every day. I especially love to learn things from all my nerdy friends, because they teach me things I would never have known without their help. Now I have learned this:

You know what this is? This is the 1%-rule. It states that only 1% of those who use internet communities create anything there, 9% edit what is already there and the remaining  90% are lurkers. A friend mentioned it because we talked about wikipedia, and then I thought that it is true for blogs as well. I follow a whole lot of blogs, but don’t comment on any of them. And then I wondered how many who reads this one, and don’t comment. It just shows that even though the internet is a wonderful creation, it is a very different way of participating in public life.

Til å være speider og biologistudent er jeg ikke spesielt miljøvennlig. Jeg resirkulerer, legger ikke igjen søppel i naturen og sykler alle steder, men jeg flyr skrekkelig mye. Man slipper visstnok ut 132kg CO2 for å fly tur-retur Trondheim-Oslo (tall fra SAS). Nå har jeg hatt 17 enkeltreiser med fly hittil i 2011. Jeg har ennå minimum 4 igjen før jeg tar sommerferie i juli. Det betyr at jeg vil slippe ut minimum:

132 kg CO2 * 21 = 2772 kg CO2 på 6 måneder.

(Og dette regner da ikke med buss, båt og annet jeg turer rundt i.)

Ingeborgs reiseplan vår 2011:

27.1: møte i Oslo

25.-27.2: møte på Ingelsrud (Kongsvinger)

15.3: møte i Oslo

1.-3.4: Roverløft på Ingelsrud

15.4: tur til Oslo

17.4: Oslo til Frankfurt

26.4: Frankfurt til Trondheim

29.4-1.5: oppfølgingshelg i Oslo

7.-11.5: tur til Oslo og møte

I tillegg skulle jeg hatt et møte til i Oslo i april (12.), men jeg orket ikke mer reising i april, så jeg tok det på Skype.

Det som kommer:

11.-13.6: NM i speiding i Moss

17.-19.6: møte på Hvaler

Til høsten har jeg 8 tur-retur reiser med fly på planen hittil… Så får vi se hvor mange enkeltreiser det blir av det. Det er ikke alltid det er praktisk å bo i Trondheim, for å si det sånn.

Miljæbevisst får jeg nok bli i et annet liv.

I have now spent a week 1,5 hours south of Frankfurt, Germany and the whole time we have had 27 Celsius and no wind every day. It has been like a summer holiday instead of Easter. Magic.

I am sunburned everywhere, back, nose, shoulders, arms and hope my tan will last till it gets warm enough in Trondheim to show some skin… I went shopping for dresses and am the proud owner of three new ones. I will try to get pictures, but for now I’ll just say that they are all short, one choral summer dress, a white tube cocktail one and a champagne colored short gala dress which is now number one on my daring dresses list. I love it. Them.

I have walked around in as little as possible for a week now and am not looking forward to Trondheim and it’s 15 degrees… I’m just hoping that the leaves have sprung, at least a little, and that the flowers have come. Because in Frankfurt the magnolia ended it’s blossom last week and all the trees are flowering.

But even so, I’m a bit homesick. It’ll be good to come home to my own house and to finish this semester. I have a lot to do the rest of this week and after that my time will be shared between studying for exams, lab work for my master and museum work. And then I’ll have holiday one time in july, I think.

Warm and sunny hugs from Germany.

Jeg har en god tilbyder av internetthumor for tiden, det merkes:

Fin

Helt fantastisk

*host*

Dette semesteret har vært litt utypisk vårsemester. Det pleier ikke å bli så travelt mot slutten, vanligvis fordi vårsemesteret er lenger enn høstsemesteret. Men så har man jo påska og masse helligdager som er i veien. Men i år så er jo semesteret ferdig til påske. Som gjør at alt skal være ferdig til påske. Og det har tatt på litt, for å si det sånn. Det hjelper heller ikke med styreseminarer over to dager og utenlandstur i påska.

Denne påska skal jeg til Tyskland på speiderkurs. Det er et ukeskurs og ganske intenst, men jeg har vært med på det før og føler meg forberedt. Jeg gleder meg til å dra nedover! Ikke bare for kurset, men også fordi det er veldig mye mer vår i Frankfurt enn det er i Trondheim…

Jeg har en eksamen rett etter at jeg kommer tilbake til Trondheim, så det blir eksamenslesing helt fram til kurset starter. Heldige meg. Men 1. mai og utover har jeg (nesten) ingenting jeg skal ha gjort, kanskje unntatt masteroppgavearbeid 😉 Jeg gleder meg til mai. Vi ses da!

Jeg fant en artikkel på dagbladet.no om hvordan frivillige i Japan vasker barnebilder de har funnet i ruinene. Jeg synes det virker som et nydelig tiltak og det er noe som både kan gi folk som har mistet alt noe igjen og det er et veldig godt utgangspunkt for et kunstprosjekt.

Sitat fra artikkelen på dagbladet.no:

“I bildene øverst i denne saken vasker frivillige bilder som er skyldt i land eller funnet i ruinene. Det er snakk om hundrevis av små barn. Mange er ikke funnet.”

I keep finding comics online, this is indexed:

These three are definitely aspects of my life…

Det er rart hvordan noen ting får deg til å føle deg veldig stor. Jeg må innrømme at jeg etter hvert ikke har så mye imot det. Det er både spennende og skummelt på en gang, men jeg tror nok jeg skal være klar når jeg er ferdig med å studere.

Jeg har i løpet av de siste ukene sett alle seks Star Wars-filmer, i rekkefølge, og kjente meg litt truffet av denne. Nerder, pass dere!

Jeg må si jeg etter hvert har blitt veldig glad i Trøndelag og trøndere. Jeg trives her og vil nok alltid ha en liten del av hjertet mitt viet dem.

Motetips fra selveste M. Hvem kan vel være uenige?

Hjem kjære hjem or Home sweet home is a play witch is on Samfundet at the moment. I went to see it a week ago and I just have to recommend it. It is originally a Danish play and is played for the first time in Norway here at Samfundet.

So, hjem kjære hjem is about a young man and soldier returning from Afghanistan to Norway after being stationed there for a while. It portraits an evening at dinner at his friends and his girlfriends home. It is a psychological drama that shows the human aspect of the war in Afghanistan and how us back home react and think about the issue and how the soldiers handle the situation of being in a war and not at the same time.

The play was only one hour and 15 min long, but it was really intense and it sort of kicked you in the head. It forced you to think about what war really is, how we interact with those that go to war on our behalf and made me think about what I really think about this issue. I know several boys my age that have been in Afghanistan and I am really relieved that my brother will not go there. Another issue is how we help those that have fought in a war. How do we support them and help them back into ordinary life bak home?

If you have time, go see the play! Theater is good for you.

PS: I saw another play at Samfundet, Closer, some weeks ago. It is the original play that the movie Closer is based on. I really recommend the movie 😉

Er du glad i ordspill og annen ordlek? Jeg elsker det. Jeg er nesten så god i engelsk at jeg skjønner engelske ordspill også, eller, jeg er så god at jeg får med meg det meste. Men ordspill og annen ordmorro handler jo om å kunne språket til fingerspissene. Trenger du en unnskyldning til å gjøre noe annet i to minutter anbetaler jeg denne eller denne. Den første handler om musikk og musikkuttrykk og den andre om stein 😉

Jeg har forresten også blitt tatt opp i Akademisk Radioklubb, en av gjengene på Samfundet. Radio er også ordlek på et vis, ikke bare fordi man prater sammen, men fordi språket man bruker er ganske spesielt. Akkurat nå pugger jeg det fonetiske alfabetet (alfa, bravo, charlie, delta, ekko, foxtrot…) og det vanskeligste er egentlig å huske rekkefølgen på bokstavene i alfabetet og ikke å glemme noen når jeg ramser det opp for meg selv. Men det sitter vel snart. Da gjenstår det bare å ta amatørlisens så kan jeg begynne å prate på radio 🙂

Do you ever give to charity or donate your old clothes?

Det har jo vært VM på ski i Oslo og selv i Trondheim la vi merke til folkefesten. Ikke bare ved at det plutselig var storskjermer som viste skiløpere i alle kantiner (og alle andre steder, egentlig), men en dag så jeg en slik en gå forbi:

Lurer du på hva dette er? En gallakledd NTNUIer. NTNUI, studentidrettslaget på NTNU, har grønt med gule striper som sine farger. Du ser han er gallakledd på finstrømpene og kvitskjorta 😉 NTNUI dro med tre busser sørover for å overvære siste helga av VM.

Stolen from the great depths of the Internet that has no source:

Kelsey Grammer can end a 15 year marriage by phone,
Larry King can be on divorce #9,
Britney Spears had a 55 hour marrige,
Jesse James and Tiger Woods, while married, were having sex with EVERYONE,
53% of Americans get divorced and 30-60% cheat on their spouses.

Yet, same-sex marriage is going to destroy the institution of marriage?

Really?

(I love the punch line. You don’t need to be gay to see that this is racism. Racism is making different rules for different people. And to fight it is easy to do yourself. Start by stopping to use swearwords that describe a group of humans.)

Stormberg er en av hovedsamarbeidspartnerne til Norges Speiderforbund, nettopp på grunn av at de to har svært likt verdigrunnlag. Stormberg er ganske selektive på hvem de ønsker å samarbeide med og gjør mye imponerende arbeid i samfunnet. Jeg følger bloggen til Steinar Olsen, daglig leder og grunnlegger av Stormberg. Her skrev han et veldig spennende innlegg om sponsing.

Han tar opp at Stormberg blant annet sponser gatemagasinselgere og at de har utviklet en egen gatemagasinselgerjakke i samarbeid med noen utvalgte magasinselgere. Jakka er varm, har mange store lommer og hadde flere andre finesser. Han nevner at PR-folk og andre mente det kanskje ikke var så gode signaler Stormberg sender ut ved å sponse gatemagasinselgere (som ofte er litt rufsete i kantene) og på et vis har de både rett og feil. Folk blir jo gjerne sponsa for å være et ikon for selskapet, mens Stormberg på en måte er et ikon i seg selv på grunn av de valgene de tar.

Stormberg er svært flinke på samfunnsansvar og jeg skulle ønske at vi i speideren kunne bli flinkere akkurat der vi også. Jeg er ikke den eneste som skulle ønske vi speiderne ble flinkere til å ta ansvar i samfunnet, det er et av Norges Speiderforbunds tre strategiske mål, men det er det absolutt vanskeligste synes jeg. I andre deler av verden lærer speidere folk å lese, de hjelper enslige barn i flyktningleire, de bidrar i store humanitære katastrofer i hjemlandene sine, lærer folk om HIV/AIDS etc. I Norge tror folk at speidere bare går rundt i skogen. Vi jobber med miljøansvaret vårt, men jeg prøver å finne på måter vi kan bidra i lokalmiljøene våre her i Norge. Vi vet jo at ikke alle har det fint i Norge heller.