Jeg får ikke nok av brunch på Grådi

Posted on 09/11/2017 by Ingeborg

Det er et godt tegn når jeg som elsker å prøve nye steder stadig kommer tilbake til Grådi.

To pene folk klare for brønsj på Grådi. Vindusbordene er best, helt klart. Det er så fint å kjenne at man er på Tøyen og å se på Oslo sakte våkne til livet. Ina må reise et stykke til Tøyen, men hva gjør man vel ikke for perfekt brønsj?

Det var på tide med ny date med Ina og derfor ble det brønsj på Grådi. Det er to grunner til det, 1) det er ikke brønsj i Bergen, 2) det er den beste brønsjen i Oslo. Enkelt og greit. Så digg. Men husk å komme tidlig (dvs når de åpner) eller reserver bord, for det er fullt hele lørdag og hele søndag.

På Grådi har de små retter, så man må bestille flere ting, men det er sånn jeg liker det best, for da får jeg smake på flere ting også. Å smake er livet. Alle trenger posjert egg og god skinke i livet sitt, benedict er en klassiker.

Men det beste er madammen, eller croque madame, fransk ostesmørbrød med skinke og stekt egg. Så enkelt, så godt. Etter å ha smakt alle rettene må jeg bare si at den er det beste du kan bestille. Litt større og litt mer mat i enn de andre, skinke, ost og egg, så mettende og comfort food på en gang.

Det er ikke brønsj uten cocktails, men alkoholserveringen åpner ikke før kl 13 (gisp), så det ble jomfrudrinker på oss. Men mimosa er ikke så verst allikevel. Dessuten er det portvin i deres bloody mary, så god idé. Alle som fremmer portvin er bra folk.

Jeg velger mer ost over dessert, men pannekakene må også nevnes. Her snakker vi ordentlige amerikanske pannekaker, med pisket rømme og blåbærsyltetøy. Jeg tror jeg må begynne å piske rømme selv, det er en veldig god idé.

Som dere skjønner liker jeg Grådi like bra nå som sist gang og synes fremdeles at dere må komme dere dit.

English: I went back to Grådi for brunch and it is still the best brunch in Oslo. But book a table and come after 13 if you want alcohol in your mimosa.

Middag på Spisekroken og vin på Altona Vinbar

Posted on 08/11/2017 by Ingeborg

For noen uker siden ble Ida med meg på date på Spisekroken på Nordnes.

Kanskje er jeg litt for redd for å være alene en lørdagskveld, men om jeg gjør akkurat det samme en lørdagskveld som en tirsdagskveld, hvordan skal jeg kjenne at det er helg? Så heldigvis for meg ble Ida med på middag. Gressenker unite!

Spisekroken er av de litt mer fine restaurantene i Bergen, men det er alltid plass til to 🙂 Det var surdeigsbrød og vispet kryddersmør til ventemat (som det er nå for tiden).

Spisekroken har en treretters smakemeny der du får tre forretter, en hovedrett og tre desserter. Jeg tenkte at det var en perfekt måte å smake på alt det beste på, så jeg valgte selvfølgelig den. Og vet du hva det beste var? Hver av de tre forrettene hadde hver sin akevitt! Tror jeg aldri har fått akevitt til en forrett før. Eller på en fænsi restaurant før. Dessverre visste kelneren min ingenting om akevitt, så de mistet poeng for det, men det var uansett gode kombinasjoner av mat og drikke.

Jeg fikk altså en gravet ørrett, en sopp- og jordskokksuppe (burde jeg begynne med en jordskokk-tag, så man kan se hvor ofte jeg får det på fænsi restaurant?) og jeg tror det var rakfisk med løyrom, men er sannlig ikke helt sikker. Godt var det i hvert fall alt sammen.

Jeg var pen i leopardmønster og rosa pom-pom-øredobber fra Porto.

Hovedretten var langstekt kalv. Det er noe veldig tilfredsstillende med kjøtt som smelter i munnen. Jeg velger ikke så ofte stort kjøttstykke på restaurant, men det kan være veldig godt. Spisekroken er kjent for sin kalv og det med rette. Anbefales absolutt.

Og så var det tre desserter. Så god idé, synes jeg. Dessertene fikk hver sin dessertvin, som seg hør og bør. Det er allerede 1,5 år siden jeg var på Maaemo, men rettene jeg fikk der sitter fremdeles i meg. For eksempel brunosttertene, de er liksom Maaemo sine, men jeg synes det er morsomt at de dukket opp på Spisekroken også. Så var det en perfekt plommerett med lune Hardangerplommer og is. Og så grotteost, for hva er dessert uten ost?

Jeg må si at Spisekroken var ikke så fænsi som jeg hadde trodd, det var litt i utførelsen som ikke var helt tipp topp, men maten var absolutt verdt det. Neste gang skal jeg sitte i første etasje, men jeg tror nok det blir en neste gang.

Etter middag ruslet vi bort til Altona vinbar for et glass vin og myke stoler. De har et godt vinutvalg, men det viktigste er egentlig at de er så kunnskapsrike der. Det er liksom made to measure vin. Dessuten er det bare damer som jobber der. I hvert fall som jeg har sett.

Det ble en veldig god lørdag med Ida, jeg er så glad for at jeg har venner her i Bergen som jeg kan ta med ut på middag.

English: Ida joined me for dinner at Spisekroken and I loved their food, especially the aquavit pairings with my apetizer, but it was not as top notch as I thought it would be. After dinner we had a glass of wine at Altona wine bar, that you should also check out.

Lasagne og whisky med Alexander

Posted on 07/11/2017 by Ingeborg

Lasagne og whisky er kanskje ikke den vanligste kombinasjonen, men det er sånn det blir når Alexander kommer på middag.

Heldigvis for meg skulle jeg til Oslo en av de to helgene Alexander var i byen, så han kunne komme på middag. Erik disket opp med lasagne og whisky, om enn etter hverandre. Jeg var altfor sulten og for glad for å se Alexander, til å huske å ta bilder av selve lasagnen, men la meg bare si at den var veldig god. Erik er skikkelig flink til å lage lasagne, enkelt og greit.

Da vi var ferdige med å spise fant vi ut at en liten whiskysmaking kunne være fint på en fredagskveld. Så vi fant fram isrestene Erik hadde i fryseren og smakte oss gjennom all whiskyen vi hadde i skuffen (vi har en spritskuff i stedet for et barskap).

Alexander var glad for å være på besøk hos noen med mer whisky enn seg selv, tror jeg. Det var lenge siden vi hadde drukket noe whisky vi også, så det var fint med lasagne og whisky for å prøve noe av det nye vi hadde kjøpt. Som dere ser har vi en 10 årig Glen Grant, whiskyen som Aass og Egge gård har laget, Lasantaen fra Glenmorangie, en Scapa skiren (?) og så sammenliknet vi med en juleakevitt. Og ja, det er en sukkerklype brukt til isbiter du ser i forgrunnen, det er bare sånn det er hos oss…

Det er ikke ofte man har whiskysmaking selv, og man kan vel si at de alle var gode og ganske like, ettersom vi kjøper sånne whiskyer som vi liker selv, men det var kult hvor bra whiskyen til Aass og Egge faktisk er.

Om du bør kjøpe whisky i Norge eller utlandet varierer mye på hvor sterk krona er og hva slags whisky du liker. Vinmonopolet har ikke veldig stort utvalg, men greie priser på det de har. Vil du ha bedre utvalg anbefaler jeg absolutt å dra til Skottland, men ikke forvent at det er billig…

English: Alexander came for dinner, Erik made lasagna and we tasted our way through all our current single malts.

Kristin med Barsel på Litteraturhuset i Bergen

Posted on 06/11/2017 by Ingeborg

Min venninne Kristin Storrusten ga ut diktboka Barsel i høst og for noen uker siden var hun i Bergen og snakket om den.

Boka hennes heter Barsel og er en moderne diktbok om nettopp barseltiden. Boka har tatt helt av både i sosiale medier og i virkeligheten og var utsolgt fra forlaget etter én uke. Så nå er den ute i andre opplag og Kristin reiser Norge rundt og snakker om den. Det er så utrolig kult å følge henne på denne reisen og jeg er veldig glad for at jeg fikk høre henne prate i Bergen.

Jeg har jo vært på Litteraturhuset før, men bare for å spise, så det var fint å være der for å faktisk snakke om bøker denne gangen. Det er så deilig å plutselig ha et liv der jeg kan gå på Litteraturhuset og høre på forfattere på en torsdag. Kanskje det blir sånn når man ikke jobber 14 timer om dagen.

Kristin leste fra Barsel, de leste alle litt fra bøkene sine, men det beste var egentlig diskusjonen etterpå. For det var ikke bare Kristin på Litteraturhuset i Bergen, den kvelden, de var tre bokdebutanter som alle hadde skrevet bøker om omsorg på en eller annen måte. Det var en krim, en roman og Kristins diktsamling, så på en måte var de veldig forskjellige, men samtidig handlet de om omsorg og omsorgssvikt alle sammen.

Det var veldig spennende å høre tre smarte damer diskutere omsorg, det tredje skiftet, plikter og ønsker, kvinnerolle, omsorgens stilling og nødvendighet i samfunnet og å ikke kjenne seg alene i alt sammen.

Etter at praten på Litteraturhuset var ferdig ble jeg med dem til Legal for å snakke mer om livet og barselrevolusjonen som Kristin har satt igang. Jeg synes dere skal kjøpe boka hennes.

English: my friend Kristin Storrusten has written a poetry book on the first months with a new baby and it is taking Norway by force. She came to Bergen to talk about it.

En fin ting i uke 44

Posted on 05/11/2017 by Ingeborg

Uke 44 ble en ordentlig fin uke, men på en litt stille måte, nå skal dere se.

Uke 44 startet i Oslo på den siste samlingen med prosjektledelseskurset mitt på BI. Innleveringsfristen for prosjektoppgaven er 22. november og samlingen bar preg av at alle plutselig har innsett hvor kort tid det er igjen og at man endelig må få litt svung på oppgaven og alt. Men det fine med samlingen var egentlig å kjenne at vi ikke er så sent ute og at jeg egentlig har ganske god oversikt over pensum. Ikke at jeg ikke trenger å lese akkurat, men jeg er ikke stressa og det er godt.

Uke 44 har også være en uke av velvære. På søndag kveld tok jeg sol, mandag fikk jeg massasje på Grønland og jeg avsluttet uke med tur og rød neglelakk.

På tirsdag kom Bror på middag og vi spiste rødcurry og spilte brettspill. På onsdag var jeg med på en samling med BWise på Amundsen bryggeri og spiseri der jeg snakket om dataanalyse og spiste burger og drakk gratis øl. Det er sånt man liker midt i uka.

Og så var jeg tilbake i Bergen og det var mye å gjøre på kontoret, men plutselig var det helg igjen. Og uke 44 fikk en helg med veldig mange hyggelige folk. Det viktigste var egentlig at Erik kom på besøk, så jeg nå har sett ham tre helger på rad. Det var veldig fint. Og vi har brukt nesten alle kveldene sammen i over en uke. Det er også fint.

Men Erik kom først på lørdag. På fredag var jeg ute og spiste italiensk med Trine og Geir på Bien Centro og drakk øl på Apollon og danset på Østre med Geir. Tidlig lørdag morgen kom Erik med nattoget og vi var på juleølfestival hele dagen. Det ble thaimat til middag enda en gang og så møtte vi mange av kollegaene mine på Apollon. Vi avsluttet kvelden med is på Hallaisen og der møtte vi også noen kollegaer. Det er veldig morsomt å kjenne at jeg nå har masse kjentfolk i byen!

På søndag gikk jeg tur med Trine og Geir, fra Svartediket, rundt vannet, opp Ulrikseggen og ned Ulriken. Det var veldig deilig å ha noen timer ute, selv om vi fikk sol, regn, vind, snø og tåke i løpet av turen. Det er sånt som gjør at du kjenner du lever 🙂

Det beste i uke 44 er en kombinasjon av å være mye sammen med Erik og å være mye sammen med bra folk, å kjenne at jeg har mange bra folk i livet mitt. Det er fint.

English: this week was spent both in Oslo and Bergen and luckily with Erik at both places. I also realised that I now know a lot of people in Bergen and that is really nice.

Middag på Pingvinen

Posted on 03/11/2017 by Ingeborg

Pingvinen er et bra middagstips om du vil spise noe skikkelig vestlandsk i Bergen

Pingvinen er en liten restaurant rett ved Den Blå Steinen og serverer klassisk vestlandsk mat i en retro innpakning. Hva mener jeg med klassisk vestlandsmat? Vel, det betyr plukkfisk og spekemat og lapskaus og torsk og lammeskank og annet deilig. De har sesongmat og serverer bare det ferskeste, men alt er tradisjonelt og veldig vestlandsk. Den er på en måte veldig typisk Bergen, for de som drar dit er bergensere som vil spise tradisjonsmat, hipstere som vil drikke kul øl blant retrointeriør og turister som vil oppleve ekte, norsk mat.

For Pingvinen har ikke bare en restaurant, det er også et veldig bra sted å drikke øl og det er jo noe jeg liker. De har et stort utvalg av øl på flaske og fire-fem øl på tapp som de endrer ganske ofte. Så det er et veldig bra sted å dra for hverdagsmiddag og kanskje en øl eller to.

Det er ikke et stort sted, men de er effektive og flinke de som jobber der, så du får alltid plass og maten kommer fort og er deilig. Dessuten har jeg hørt at de har byens beste popcorn, så om du skal på kino er det bra å kjøpe popcorn på Pingvinen og ta det med seg på kino.

Jeg har vært der tre ganger allerede, en gang for å drikke øl, en gang for hverdagsmiddag med Marte og en gang med en turist og alle tre gangene var veldig trivelige. Det eneste er at det er litt kaldt å sitte inntil murveggen, så ikke gjør det om du er en frysenpinn 🙂

Trenger du rask hverdagsmat, vil spise litt ekte vestlandsmat eller bare har lyst på morsom øl og popcorn anbefaler jeg absolutt Pingvinen.

English: I really think you should try Pinvinen. They do super traditional West Norwegian food, great artisan beer and there is a great vibe with a mix of tourists and locals. You should try it.

Bergen i septembersol – en tur fra Meyermarken til Fløyen

Posted on 01/11/2017 by Ingeborg

Nå er det november, så jeg tenkte vi skulle se litt på Bergen i septembersol for det er godt for sjela.

Som dere skjønner er det en stund siden jeg tok disse bildene, men de gjør meg så glade. Septembersol er jo noe av det vakreste jeg vet, selv da jeg var liten likte jeg høsten best. Den gjør hele verden vakrere. Naturen er vakrere, himmelen er blåere og du er allerede mer takknemlig for solskinnet.

Kanskje nettopp fordi det allerede har begynt å bli kaldere i september så setter man mye mer pris på solskinnet som varmer ansiktet. Men det er så deilig å gå ute i solskinnet, kjenne på den klare lufta, se at alle fargene er klarere og se på alle de glade menneskene som også er ute. Og kanskje spesielt er det vakkert å gå i Bergen, med alle de hvite husene (som jo nesten alltid er våte og derfor reflekterer ekstra mye lys).

Denne biten av Bergen som jeg viser dere nå er veien fra leiligheten min til sentrum. Den er helt nydelig, enkelt og greit.

Akkurat denne søndagen skulle jeg ut og gå i sentrum med Silje og det var hverken nødvendig med jakke, genser eller strømpebukse. Så utrolig luksuriøst å rusle rundt med bare armer i septembersol. Enda bedre enn i mai, nesten.

Det finnes sikkert fem murhus på veien min også, men de er ikke like pene som alle trehusene. Men jeg liker dette lyseblå her. Jeg går forbi det hele tiden og tenker at de må være fin utsikt derfra. Hele byen ser du, tenker jeg.

Så nå håper jeg at dere har kost dere med septembersol i Bergen og at dere kommer på besøk neste høst 😉

English: I just wanted to show you beautiful Bergen in sunny September and hope it has made you happier and that you now want to come visit next Autumn.

De beste slottene i Sintra

Posted on 30/10/2017 by Ingeborg

Om du drar til Lisboa i Portugal bør du ta en liten tur til Sintra.

Vi hadde ikke egentlig så mange planer for Sintra annet enn å se slott. Og ettersom det er nesten alt som er å se i intra klarte vi målet vårt veldig godt. Opp dit dro vi, for eksempel.

Men først var vi inne i Palácio Nacional de Sintra. Det er et gammelt maurisk palass som har blitt brukt som kongelig residens i Portugal siden. Der har de for eksempel svaner i taket.

Og et kapell som er omgjort fra maurerne og derfor er dekorert med fliser fra topp til bunn. Ikke for det, portugiserne beholdt flisene da maurerne forsvant, så de synes vel det er like mye portugisisk nå som noe annet.

Gamle slott er alltid fasinerende å se. Jeg kan se for meg denne her kjøle sjampanje, kan ikke du?

Vi tok en sving i hagene også. Så mye vakre trær og nydelige farger på husene.

Bandet mitt.

Neste stopp i Sintra var Quinta de Regaleira. Det er derimot ikke et gammelt palass, det bare later som. Det er en kjempestor eiendom med nesten naturlig skog. Det er en kjempestor park med halvnaturlige huler, laget for at fintfolket skal ha noe å more seg med.

Det var en fin hage og ekstremt utsmykkede hus, men det morsomste var egentlig dette omvendte tårnet. I stedet for at det går langt oppover går det langt nedover. Noen arkitekter er rarere enn andre.

Siste punkt for dagen var den gamle mauriske borgen på toppen av fjellet (fra det første bildet). Vi var utaktiske som ikke dro med en gang det var sol, men det er ikke lett å vite at tåka kommer utover dagen og at den er TETT.

Vi leste på skiltene og lærte om hvordan til og med vikingene hadde vært innom Castelo dos Mouros en tur. Selvfølgelig seilte de langs Portugal og tenkte “så fin topp, den vil jeg bestige!”

Det morsomste med hele borgen var egentlig å klatre langs hele ytterveggen.

Det var ikke alltid det var så god utsikt, som dere ser, men rett der nede ligger resten av Sintra.

Det ble litt av en dag i Sintra, men det er flere slott igjen (inkludert det som egentlig fremdeles er i bruk), så om jeg noen gang kjeder meg i Lisboa så vet jeg hvor jeg kan dra. Om du liker å få litt mosjon og å se gammel stein, så er Sintra absolutt verdt et besøk!

English: we spent a day discovering Sintra, just outside Lisbon, this summer. We got caught by the fog, but we had a great day anyway.

En fin ting i uke 43

Posted on 29/10/2017 by Ingeborg

Oktober er veldig snart over, akkurat som uke 43. Så var har vært best nå?

Etter noen hektiske uker på jobb har uke 43 endelig vært litt roligere. Jeg har kommet meg fra 150 til 60 epost i innboksen, jeg har fått gjort unna noen oppgaver som hadde ventet i over en måned og jeg har begynt å se framover til jul. Nå som november er rett rundt hjørnet er jo ikke jul så langt unna heller. En annen ting som ikke er langt unna er eksamen i prosjektledelse. Vi skal levere prosjektoppgaven 22. november, så Kari Anne og jeg har brukt hele helga inne med skriving. Det har vært deilig å komme et langt steg videre med oppgaven og vi begynner å se at dette blir bra greier.

Mesteparten av uke 43 har egentlig blitt brukt til skoleoppgave og klesvask, om jeg skal være ærlig. Men sånn er vel voksenlivet for de fleste. Men på onsdag var jeg på ODA-treff i Bergen og fikk omvisning på nye Media City Bergen. Jeg fikk ikke middag, dessverre, men jeg møtte Cecilie igjen, som jeg møtte på festen til Netlife tidligere i høst. Tenk, nå har jeg kontakter i mediamiljøet i Bergen, det er morsomt. Etter treffet gikk hun og jeg og kollegaen hennes Jorunn ut og spiste sushi, så det ble en ypperlig onsdag, egentlig.

Helga uke 43 har hatt både morsomt og flinkt. På fredag var det mormors 90-årslag og det var innleid kokk, nydelig mat, rosa over alt og veldig hyggelig lag. Hele lørdag satt jeg og jobbet med prosjektoppgave med Kari Anne, men på kvelden kom Ruben og Åse på middag og Erik hadde laget skikkelig god torsk og fløtemais (cream corn). I dag har vi også sittet og jobbet med oppgave, men i kveld blir det korkonsert med Chorus Felix og det er alltid godt med litt kultur på en søndag.

Men hva var best i uke 43? Denne uka var det tredelt, tror jeg. Å møte kjentfolk på bransjetreff på onsdag, å få gi råd til Eriks yngste fetter om framtiden og studier på fredag og å spise perfekt eggerøre til frokost med Erik i dag. Mennesker er så bra.

Jeg blir i Oslo til onsdag og så skal jeg ikke tilbake hit før i desember, for da skal jeg ha eksamen.

English: this week has mostly been writing on my project management assignment due in November, but there was also a 90th birthday on Friday and good friends.

UKErevyen og Jubileumskavalkaden

Posted on 28/10/2017 by Ingeborg

Jeg håper du så UKErevyen i år, for den var utrolig bra.

Det er oddetallsår og UKA i Trondheim er nesten over. Det er H-helg og egentlig skulle vi vært i Trondheim nå, men på grunn av mormors 90-årslag, fikk vi sett UKErevyen for tre uker siden i stedet for.

Det må innrømmes at vi alltid kommer til å se UKErevyen, uansett hvor dårlige anmeldelser den får, vi er jo patrioter, men i år var den virkelig god. Anmeldelsene kom ikke før etter at vi hadde sett den heller, så det spilte ikke så mye rolle.

Men tilbake til revyen! UKErevyen 2017 “Ta-de-du” er nesten perfekt. Den hadde en god rød tråd gjennom hele, den hadde morsomme enkeltskjetsjer og absorditet, den hadde skikkelig gode musikalnumre og et ensemble der alle kunne synge. Den hadde noen helt spektakulære sanger og jeg tror de klarte å komme gjennom alle musikksjangre på jord, inkludert Bollywoodmusikal.

De var innom alt fra verdenspolitikk til lokalnyheter som ingen utenfor Trondheim har hørt om. De snakket om RBK og byen og huset og var akkurat politiske nok til at det føltes aktuelt og tøysete nok til at du koste deg hele veien.

Jeg elsker kulissene og kostymene, som vanlig og det hele var utrolig profesjonelt gjennomført, som vanlig.

Etter å ha sett UKErevyen så vi også Jubileumskavalkaden. UKErevyen er 100 år i år og de har derfor også laget en forestilling med de beste revynumrene gjennom tidene, i hvert fall de revynumrene som de liker best nå, som fremdeles står seg og som forteller en spennende del av Samfundets historie. På grunn av Erik (og Regi) så kjente jeg igjen flere av sangene, men mye var også nytt. Det var morsomt å sitte og mimre og høre på revyviser fra 20-tallet, spesielt fordi de som satt bak oss hadde vært aktive på Samfundet på 60-tallet og kjente igjen flere venner på bildene som ble vist.

Jubileumskavalkaden er nok for mer spesielt interesserte og folk som har fulgt UKErevyen en stund, men så må jeg si at den er verdt det nesten bare for å høre “Mitt valg” om Jonas Gahr Støre. Det er ikke mye igjen av UKA 2017, men jeg kjenner jeg allerede gleder meg til 2019!

English: I saw the cabaret at the student festival UKA in Trondheim three weeks ago and this year was the best one I have seen yet. So good!

Vill vill vest og Interwine

Posted on 27/10/2017 by Ingeborg

Jeg klarte å få med meg Bergens kuleste musikkfestival, Vill vill vest.

Den viktigste grunnen til at jeg dro var at Tarjeis band Intertwine skulle spille der, men når man først har kjøpt dagspass på Vill vill vest så må man jo gjøre det meste av den! Vill vill vest er på scener i hele Bergen, så jeg bestemte meg for å holde meg til én scene for å slippe gåing og for å passe på at jeg hadde plass.

Planen min for Vill vill vest var å se noen tidlige konserter på Østre (Jimi Somewhere og L.U.N.A) så gå på Landmark (Pompoko og Hajk) og så tilbake for å se Intertwine. Jeg hørte Jimi Somewhere, men det var litt for ungt og ble sittende litt lenge på Folk og Røvere med Thomas så jeg rakk ikke L.U.N.A (konserten varte bare i 15 minutter). Men jeg gikk bak Gabrielle på vei ut, så jeg tror L.U.N.A var bra. Etter det gikk vi til Landmark, men køen så lang utenfor at vi snudde umiddelbart.

Så da gikk vi tilbake til Østre for å vente, men vi måtte ikke vente lenge før Carmen Villain gikk på og de laget skikkelig kul ambiance/elektronika! To damer med gitarer og miksebokser og synther og alt mulig rart. Det var bra.

Intertwine ble min tredje konsert på Vill vill vest og de skuffet ikke. Tarjei hadde skrevet masse ny musikk og den er gladere og mer dansbar enn før. Jeg er nok ikke den eneste som har det bedre nå enn før. Det var kult å høre musikken hans med fullt band og det var morsomt å være på fest med dem etterpå.

Thomas og jeg ble igjen på Østre og snart kom Pandreas (DJ) på. Han lagde det beste dansegulvet jeg har vært borti på lenge og plutselig stod jeg der ute mellom hipsterne som allerede er ti år yngre enn meg og koste meg glugg.

Som dere skjønner kommer jeg garantert på Vill vill vest neste år også.

English: I went to the music festival Vill vill vest to hear my friend play and I had the best time the whole day. I even danced.

Band Aid – om å krange på rim

Posted on 26/10/2017 by Ingeborg

Under Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) fikk jeg med meg Band Aid.

Band Aid er en film om et ektepar som krangler hele tiden, men som starter et band og skriver de faste krangelene sine om til sanger i stedet for. Det er i hvert fall der det starter. Ikke at det blir en splatter eller noe, men man skjønner at det er mer ved denne drama/ komedie/ indie filmen etter hvert.

For hvorfor krangler de om oppvasken og skittentøyet hele tiden? Hvorfor røyker de hasj på do i barnebursdagene til barna til vennene sine? Hvorfor tar de ikke på hverandre? Hva er det de unngår å snakke om?

Band Aid var en film som var underfundig, morsom, klein, trist, hadde overraskende morsomme sanger og som jeg kjente meg veldig igjen i. Ikke så rart, det er akkurat der jeg er i livet akkurat nå, gift og uten barn, men venner som gifter seg og får barn på alle kanter. Det var mye som skjedde i filmen som gjorde meg flau og glad på mine egne vegne på en gang.

Det de ikke har fått til å løse seg imellom er en spontanabort og innimellom så strammer Bamd Aid skikkelig til i historiefortellingen og du får kjenne på alt det ubehagelige. Jeg er takknemlig for at det er en forløsende slutt, men jeg liker hvordan den fikk meg til å tenke.

Om du kommer over den bør du absolutt se den.

English: I saw Band Aid at Bergen International Film Festival and I really liked it, you should see it.

En tur langs Fjellveien

Posted on 25/10/2017 by Ingeborg

Det er mange fine ting å gjøre i Bergen og en av dem er å gå Fjellveien.

Hva er egentlig Fjellveien? Først og fremst er det en ordentlig vei her i Bergen og folk har postadresse der. For det andre er den en av de mest brukte turveiene i byen. Det er en grusvei for det meste, og minner derfor mye om turveien langs Akerselva i Oslo. Den er bra for barnevogner og folk som vil løpe “i skogen”, men som ikke vil løpe på sti.

Fjellveien har nok bedre utsikt enn stien langs Akerselva, men begge er som en grønn lunge midt i byen. Du er plutselig helt alene, selv om byen er rett ved siden av deg og overalt rundt deg.

Jeg har gått langs Fjellveien to ganger nå og begge gangene har jeg satt pusten litt i halsen over utsikten og hvor vakkert det er alt sammen. Du går i noe som er en mellomting mellom en allé og en byskog og med lett yr, glinsende løv og solnedgang over fjorden så er det så vakkert at du ikke klarer å ta bilde av det en gang.

Det er nok mest folk som allerede bor på den siden av byen som bruker veien, men det er veldig lett å bare gå (klatre) opp bakken fra Fløybanen og så gå nordover langs veien. Fjellveien går faktisk ikke langt fra huset mitt og videre nesten helt ut til NHH. Jeg har ikke vært så langt ennå, men jeg ser for meg at det blir en tur helt til enden etter hvert.

Bergen er velsignet med mye fin utsikt og det er jeg veldig takknemlig for. Vi får se hvordan det blir nå som det begynner å bli ordentlig mørkt, men hittill har denne høsten bare vært bra, her i Bergen.

English: I have walked the path/ road Fjellveien twice now and I highly recommend doing the walk. You just follow the road on Google Maps and enjoy the view.

Endelig fikk jeg sett Tom McRae!

Posted on 24/10/2017 by Ingeborg

Jeg har likt Tom McRae i mange år og endelig hadde jeg tid til å se ham i Bergen!

Jeg hadde ikke vært på Ole Bull scene før og ble litt overrasket over at det var en sitte-konsert, for det er jeg ikke på så ofte. Det blir litt mindre bevegelse i publikum når man sitter, men så er vel kanskje Tom McRae publikum stille av seg uansett, så det ikke spiller så stor rolle.

Jeg satt helt på forrerste rad, med beina på scenekanten, og det er jeg veldig glad for. For det var så mye mimikk å se både på Tom og på de to i bandet hans og det gjorde konserten så morsom. Det er så bra med konsert når artisten faktisk gir av seg selv, når de forteller historier og er naturlige på scenen så du føler at du blir litt kjent med dem. De må ikke snakke hele tiden, men det er fint å forstå litt mer av personen. Ellers kunne du jo bare hørt dem på plate.

Videre til musikken! Først og fremst så var det superbra. Sangene er like vakre fremdeles, jeg hadde gåsehud og sang stille for meg selv på alle sangene jeg fremdeles kan utenat selv om jeg knapt har hørt på Tom McRae på flere år. Dessuten likte jeg mange av de “nye” sangene også, selv om jeg ikke hadde hørt dem før, og det er ikke garantert at skjer på konsert. En veldig viktig ting for meg er at folk er flinke til å synge og det var de virkelig. Utrolig flinke! Spesielt han supermannen som var hovedkorist, perkusjon, piano og alt annet. Det var utrolig fasinerende å se på ham hele kvelden for han holdt fem rytmer på en gang innimellom.

Som dere skjønner jeg er fornøyd med konserten og jeg kommer helt sikkert til å gå på konsert med ham neste gang jeg har mulighet. Det bør dere også.

English: I saw Tom McRae for the first time this Autumn, after having listened to him for 15 years almost, and it was magnificent.

Omvisning hos Graham’s

Posted on 23/10/2017 by Ingeborg

Jeg har allerede skrevet om hvordan vi fant ut at tawney er bedre enn ruby, men nå vil jeg vise dere hvordan omvisning, portvinssmaking og lønsj på Graham’s lodge i Vila Nova de Gaia var.

Vi hadde forhåndsbestilt tid (det må man), men hadde et øyeblikk til å kikke rundt utstillingen de hadde i inngangspartiet.

Den viste at både dronningen av Storbritannia (m.m.) og Churchill foredrakk Graham’s. Men det var morsomt å lære litt om historien til huset og å se hvordan portvinsmaking generelt har utviklet seg.

Omvisningen på Graham’s var en “full tour”, så vi fikk både foredrag om hvordan portvin blir laget, hvordan Graham’s lager portvin, om druer og tradisjoner og om familiebedriften som nå eier både Graham’s og flere andre produsenter.

Jeg har aldri brydd meg så mye om “politikk” når det kommer til alkoholen jeg konsumerer, men det er allikevel interessant å lære litt historie. Legg forresten merke til Beatriz i 1891 som giftet seg inn i familien og virkelig gjorde Graham’s stort.

Ikke minst fikk vi gå rundt mellom de faktiske portvinsfatene på lageret og kikke på både tønner og flasker. Det er noe spesielt i å tenke på at det faktisk er akkurat denne portvinen jeg kommer til å drikke.

Omvisningen går også gjennom den private kjelleren til eierne og der er det mye gammelt og godt.

Etter omvisningen var det portvinssmaking. Vi hadde kjøpt den dyreste billige smakingen og den midterste dyre smakingen, så vi ble ført inn i et eget smakerom. Vi satte oss godt til rette og satte igang.

Hos Graham’s får man egne bord med backlight og alt, som dere skjønner.

Noe av det viktigste vi fant ut hos Graham’s var jo nettopp det at dyre vintager er ikke like gode som dyre tawneyer og at tawneyen som var 10 år gammel egentlig var bedre enn de dyre vintagene.

Det er alltid sånn at med en gang folk skjønner at vi faktisk har litt peiling på det vi smaker så får vi mange veldig hyggelige, lange og informative samtaler og vi får ofte smake mer enn vi har betalt for. Det er sånt man kan like.

Både 2000 og 2007 var spesielt gode år for portvin og det er verdt å se etter dem i hylla når du er ute på vift. Det er ikke ofte man smaker portvin fra 1983 (men dere husker kanskje den fra 1968?)

Oppløftet av dette skrev vi postkort som man fikk gratis (og ferdig frankert) i smakerommet og gikk ut for å spise lønsj.

Vi kjente begge at vi var glade for at vi hadde pyntet oss litt den dagen for Graham’s lodge var et fænsi sted. Begge var lyseblå med prikker forresten, fordi vi er egentlig Sør-Koreanere (der matcher alle kjærester).

Vi hadde lest at det var veldig fin utsikt fra restauranten der, men at det var skrekkelig dyrt, så man måtte passe seg. Det vi fant ut var at lønsjmenyen hadde helt normal norsk pris, at den inkluderte drikke til maten (portvin!) og helt riktig hadde nydelig utsikt.

Det var fænsi lønsj, men blekksprutarmer med mango og gulrotsuppe med ingefær.

Og god biff (litt mer trælete enn den kunne vært, men ikke dum) med deilig rødvin.

Til dessert ble det ost og livet var godt.

Etter omvisning, portvinssmaking og lønsj var vi godt fornøyde og gikk nedover bakken for å finne en ny portvinssmaking før middag 🙂 Neste stopp var Cockburn, men kameraet gikk tomt for batteri, så det har vi kun bevart i minnet.

Vi brukte all vår tid i Porto på å være i Vila Nova de Gaia og smake portvin og det er jeg veldig glad for. Det krever litt planlegging, men det er sånn vi liker det.

English: we did the tour at Graham’s Lodge in Vila Nova de Gaia in Porto and we had a blast. Port wine is the best.

En fin ting i uke 42

Posted on 22/10/2017 by Ingeborg

Uke 42 er forbi og det er mange fine ting som har skjedd, selv om det har vært lite sol.

Jeg startet uke 42 ekstremt flinkt etter en ikke fullt så flink helg, med å mekke Dolly i regnvær. Det er lenge siden sist jeg har stått på en stor parkeringsplass i mørket og regnet og mekket Dolly, men på mandag måtte det til. dolly fikk ny startmotor og jeg følte meg godt forberedt som hadde husket paraply. Dessverre trengte jeg en ny kabelsko, så jeg har ennå ikke sjekket om hun går, men vi er på vei.

På tirsdag prøvde jeg å kjøpe regntøy å sykle i som også har plass til hele rumpa mi, men Bergen var tom for regntøy, så det ble ikke noe av. Heldigvis rakk vi en tur rundt i Oslo på lørdag og Oslo leverte! Regntøy som passer er absolutt noe av det bedre som skjedde i 42, det er jeg sikker på at jeg kommer til å sette pris på framover.

På onsdag var jeg ute på vift med en venn av en venn fra USA som var på besøk i Bergen. Vi spiste middag på Pingvinen og drakk vin på Altona vinbar og jeg kjente at jeg må diversifisere restaurantbesøkene mine allerede og at det alltid er like morsomt å være Norgeguide.

Torsdag var jeg på Litteraturhuset og hørte Kristin snakke om diktboka si Barsel og jeg var med på Legal og drakk øl med smarte litteraturdamer og kjente at livet er feminisme og damer og diskusjon.

I jobbnyheter så har jeg fått til å spille inn et nytt intervju, holdt et event med 500 deltakere og lansert ny nettside og sånn jobbmessig har uke 42 vært bra på den måten også. Læringskurva peker ikke rett opp lenger, men det er ganske bratt fremdeles.

På fredag dro jeg til Oslo og var så heldig å ha Erik og Alexander som middagsselskap. Vi skal til Edinburgh allerede i januar og jeg gleder meg allerede til å se Alexander igjen. Lørdag spiste vi Oslos fremdeles beste brønsj på Grådi med Ina (og handler regntøy) før vi dro til Hamar.

For jeg tror at uke 42 sitt høydepunkt ikke kan være annet enn familiens nå tradisjonelle rakfisklag hos morfar på Hamar. Vi snek oss unna å hjelpe til med matlagingen på lørdag, men vi brukte hele søndagen på Hamar og det var godt med kvalitetstid med morfar. Kvalitetstid betyr at vi løser kryssord sammen, forresten.

Rakfisklaget ble ikke så fuktig som det kanskje pleier å bli, men ingenting er som middag når morfar på 85 år er ivrigst på akevittskålene. Eller at Erik nå faktisk spiser voksenporsjon, så det nesten var litt lite fisk. Det har vært en veldig fin uke, egentlig.

English: week 42 has been a very good week, especially because of seeing my best people.

Raspeballer på Dr. Wiesener med Ida

Posted on 21/10/2017 by Ingeborg

Det er mye man spiser på Vestlandet som jeg ikke har prøvd før og jeg startet med raspeballer på Dr. Wiesener.

Hva er raspeballer? Raspeballer er raspete potetballer som så er kokt. Sammen med potetballer får man Vossakorv, saltet lammekjøtt, rabbestappe (potet- og kålrabistappe), kokte gulrøtter og beiken. Så vidt jeg skjønner gjør Dr. Wiesener svært tradisjonell raspeballmiddag, men det er mye lokal variasjon, så dette er ikke Den Ene Riktige Måten, nødvendigvis.

Men Dr. Wiesener har altså raspeballer hver torsdag og det var tydelig at det var godt oppmøte hele kvelden. Både unge og gamle, store og små grupper møtte opp for å nyte maten, så det er tydelig en populær greie.

Ida og jeg koste oss veldig i hvert fall! Jeg liker veldig godt å spise meg gjennom Bergen og selv om det er like mye en nabolagspub som en restaurant, så ville jeg absolutt kommet tilbake for å spise. Egentlig burde jeg gått hit igjen bare fordi det er min nærmeste pub og det virker som om det er mange hyggelige folk som henger der. De er kanskje hakket eldre enn meg, men innimellom vil man ha litt folk rundt seg samtidig som man ikke har lyst til å gå så langt.

Det blir nok noen uker til jeg kommer tilbake, for jeg har mange steder å prøve, men det blir ganske sikkert en øl til der en dag, for de hadde en egen øl jeg ikke har smakt…

English: Ida and I tried the very traditional potato dumplings and salted lamb and sausage at Dr. Wiesener just after I moved to Bergen. You should go there on a Thursday and try it too.

Enda mer øl i Oslo – Brygg

Posted on 20/10/2017 by Ingeborg

Sist jeg var i Oslo hadde jeg på planen å prøve Brygg, et nytt ølsted i Storgata i Oslo.

Jeg er jo allerede veldig glad i Crowbar, Oslos kanskje beste ølsted? Men jeg er alltid klar for å å prøve nye steder. Ina og jeg hadde snakket om at vi måtte prøve ut Brygg lenge og da jeg var i Oslo fikk vi plutselig og endelig tid. Det var mange som ville være med på å teste Brygg, så vi ble et stort bord etter hvert.

Det var veldig hyggelig å se så mange venner samtidig, selv om kvalitetstid med Ina heller ikke er å forakte. Det bra med å være mange folk ute på et ølsted som Brygg er at det er mange man kan dele øl med. Og når det er mange å dele med får man smakt på mange flere øl, som jo er det morsomste med ølsteder.

Jeg smakte ikke på maten på Brygg, men de lager både burgere og annet godt som man kan spise mens man henger der. Folk prøvde både burger, svart burger, friterte poteter og pølser og det virker som om maten er bra, selv om den ikke var magisk, er den absolutt bra til ølet.

Jeg innser at jeg kanskje bruker mye tid og penger på å smake på mange forskjellige øl og å spise morsom mat, men det er noe av det beste jeg vet, så det er ikke det dummeste. Men jeg burde kanskje utforske flere av ølstedene i Oslo også.

English: there is yet another beer place in Oslo and I tried it out with my friends last time I was in Oslo. I still like Crowbar better than Brygg, but it is a good place for large groups and they have a small dinner menu, that is quite nice.

Lisboa på en dag

Posted on 19/10/2017 by Ingeborg

Hva gjør man nå man har én dag i Lisboa? Dette er det vi gjorde da vi var én dag i Lisboa i sommer.

Vi hadde tatt nattoget fra San Sebastian og det ankom kl 8 (en time fosinket). Vi begynte dagen med en kopp kaffe og en liten matbit stående ved disken på vei til hotellet. Det var spennende å få oppleve Lisboa sånn tidlig på morgenen når bakeriene knapt hadde åpnet og alle var på vei til jobb.

Hotellet vårt var i gamlebyen Alfama, så det var bare å trille seg gjennom de smale gatene og over brosteinen.

Det var virkelig vakkert. Og smalt. Og fargerikt.

Da vi hadde satt fra oss tingene på hotellet og skiftet til turistklær, gikk vi opp bakken for å få litt utsikt. Vi gikk først opp til Miraduoro das Portas do Sol og kikket over elva (ja, vannet er en elv, ikke havet) og på dagens cruiseskip.

Vi gikk videre opp mot Sao Jorge-borgen (ikke den bak Erik, den er lenger opp), men man måtte betale inngang for å komme inn i parken og vi skulle på Free walking tour, så vi gikk ned igjen. Vi kjøpte frokost nummer to som vi spiste på veien og var klare til enda med sight seeing.

Sånne free walking tours synes jeg er en ypperlig måte å bli kjent i en by raskt, spesielt fordi guidene ofte er unge og veldig lette å prate med, så man lærer så mye på en gang. Vi lærte om jordskjelvet i 1755 som drepte halvparten av innbyggerne i Lisboa (taket på kirka på bildet falt ned og drepte alle som var på gudstjeneste).

Vi gikk i nydelige gater, opp og ned trapper, så på utsikt og lærte Portugisisk historie. Jeg tror ikke jeg har innsett at Portugal også hadde et totalitært regime i mange år. Hadde alle det på 70-tallet? Verden var så annerledes da.

Til lønsj møtte vi Ida! Hun var en måned i Portugal og studerte og hun kom og møtte oss for lønsj. Veldig morsomt å spise lønsj med kjentfolk på den måten.

Ida ble med oss videre rundt i byen, men det begynte å bli så varmt at det var vondt å traske mye rundt. Vi spiste is fra en iskremdiner og fant en takterrasse med vind og skygge. Takterrasser er veldig kult i Portugal fortalte Ida oss. Det var helt riktig å bruke noen timer med utsikt og skygge, det er helt sikkert.

Ida skulle hjem, men vi fortsatte turen. Neste stopp var hipsterområdet LX Factory der det ble deilig pizza til middag og kikking i butikker.

Vi holdt på å kjøpe sko laget av kun kork, men det ble ikke denne gangen. Utekunst er så fint, det gjør meg alltid så glad å se.

Etter middag skulle vi ut til Belém for å se noen siste sights. Belémtårnet var et fengsel før og når elva steg så druknet fangene sakte, men nå har elva flyttet på massene og tårnet står nesten på tørr mark.

Det er også en tro kopi av broa i San Fransisco og et monument til ære for oppdagerne fra Portugal som “oppdaget” verden. Det er også mange morsomme museer der ute, så skal man ha mer enn én dag i Lisboa kan man helt klart bruke tid der ute.

Det begynte å bli mørkt, men dagen var ennå ikke helt over. Vi ville ta den ordinære turisttrikken (nr 28) før den sluttet å gå for kvelden. Det er historiske trikker som kjører ordinær rute, men som kjører forbi alt som er verdt å se i Lisboa, så du kan egentlig bare sette deg på den og kjøre en runde rundt byen. Veldig praktisk. Men det er nesten alltid helt full av turister…

På vei hjem til hotellet, mindre enn et kvartal fra det, så stod det en gruppe jazzmusikere på fortauet. Det var en stor gjeng med folk som hørte på dem, som hadde satt seg ned på fortauet for å høre på dem, faktisk. Så vi satte oss ned vi også.

Det var en liten kiosk som solgte vin og øl og creme de nata (portugisisk kake) der bandet stod (kanskje stod de der kiosken var), og hva mer trenger man egentlig en sommerkveld i Lisboa?

Det var en lang dag, den begynte kl 8 og sluttet kl 23, men vi fikk også sett nesten alt som er i Lisboa. Dagen etter tok vi toget til Porto og brukte tre dager på å drikke portvin.

English: we spent one day in Lisbon and managed to see almost everything.

Nydelig sjømatpasta på Ruccola

Posted on 17/10/2017 by Ingeborg

Jeg skulle virkelig ønske at jeg tok bilde av maten min da Erik og jeg var på Ruccola fordi den var utrolig god.

Jeg hadde syklet forbi Ruccola på vei mange ganger og hele tiden vært nysgjerrig på hvordan det egentlig var der, men jeg var skeptisk til hvor bra restaurantene midt i turiststrøket egentlig er. Nå har jeg lært at det er mye bra steder i sentrum.

Erik og jeg hadde ikke egentlig mye tid til middag, men pasta er perfekt når man vil spise rask middag på restaurant. Erik bestilte “jegergryte”-pasta og jeg sjømatpasta. De stod begge to under kokkens anbefalinger og jeg er glad vi hørte på kokken, for jeg drømmer fremdeles om den sjømatpastaen. Gurimalla.

Jeg har funnet ut nå at de gjør Foodora og jeg er så fornøyd. Jeg innser at jeg kanskje burde spise meg gjennom menyen deres, men problemet er om man skal spise favorittretten sin eller om man skal prøve noe nytt, i tilfelle det er den neste nye favorittretten.

Vi brukte ikke mye tid inne på Ruccula, men jeg likte stemningen og lokalet, selv om sørvisen kanskje var bittelitt treig. Forhåpentligvis er det ikke lenge til jeg er tilbake til Ruccola og da kommer jeg til å finne ut om det blir sjømatpastaen enda en gang eller om jeg skal prøve noe nytt.

English: You really should try out the seafood pasta at Ruccola, we went there and I loved it. I think you will love it too.

Ingeborg Korme

Reising, feminisme, mat og tur