Du må også se Wonder Woman på kino

For en uke siden tok jeg med meg Erik, Åse og Ruben og så Wonder Woman på kino.

Jeg ser ikke så mye superheltfilmer på kino, jeg er ikke så ofte på kino egentlig, men Wonder Woman var en film jeg ville ha med meg.

Mest ville jeg se den fordi den holder på å bryte alle rekorder når det kommer til superheltfilmer. Så superheltfilmer er noe av det minst likestilte av filmer, men dette er altså en superheltfilm om en dame regissert av en dame. De fleste vet at det er få damer på skjermen, men det er færre bak skjermen. Patty Jenkins er den første damen noensinne som har fått regissere en superheltfilm med denne typen budsjett. Det måtte bli 2017…

Men ikke bare handler den om en dame og er fortalt av en dame, men den er blitt en skikkelig kassasuksess. Den har blitt den høyest inntjenende filmen regissert av en dame noen gang, den høyest inntjenende filmen om en kvinnelig superhelt (skulle ikke veldig mye til) og har nå til og med på fjerdeplass over filmer som har tjent inn mest i 2017. Mest betyr det bare at det er en bra film og at mange synes det og litt bekrefter det for tusende gang at “damefilmer” kan være så mye.

Til Wonder Woman! Filmen er en “origin story”, den forteller om Diana som er oppvokst på amazoneøya. Hun er en kriger og opplært til at amazonenes oppdrag er å drepe krigerguden. Så kommer første verdenskrig til øya hun bor på og hun velger å dra for å stoppe krigen. Hun finner ut at krig er litt mer komplisert enn hun trodde og at mennesker er litt mer kompliserte enn hun trodde, men for det meste er dette en film med episke actionscener og veldig hyggelig slapstickhumor.

Om du trenger en boost og hyggelig underholdning er Wonder Woman filmen for deg. Se den!

English: I saw Wonder Woman last week because I was qurious and wanted to support movies by and of women. It was a really good action movie and you should see it.

Jeg gjør noe for jenter, gjør du?

Jeg har bestemt meg for å gjøre noe for jenter. Jeg liker å bruke tid på å gjøre verden bedre og jeg tror at å hjelpe jenter er den beste måten.

Meg me #selfie #perler #selfportrait

Jeg har nemlig begynt som frivillig på Forandringshuset på Grønland. Forandringshuset gjør mange ting for barn og unge på Grønland, men jeg er med på jentedagen som er hver tirsdag.

Forandringshuset er en del av KFUK-KFUM, som jeg kjenner godt fra speideren, men som jeg ellers aldri har vært en del av. Det føles nesten litt som jeg har byttet lag, men jeg kjenner at det viktige for meg er å ha med samfunnsengasjement i hverdagen. Og det KFUK-KFUM gjør for jenter på Forandringshuset er noe jeg virkelig tror på. Og selv om de er en kristen organisasjon så trenger ikke jeg eller ungdommene som møter opp å være det.

Så jentedagen er et konsept der huset bare er åpent for jenter. De møtes, noen av jentene har ansvar for å planlegge og handle til middag og så langer alle mat og spiser sammen. Resten av kvelden spiller man spill, eller andre aktiviteter og bare henger i et miljø helt uten gutter. Etter hvert skal de utvide det til å også inkludere konseptet United Sisters, som er litt som jentepatruljer i speideren, bare at hver gruppe har et tema eller en felles interesse som samlingspunkt.

Jeg har bare akkurat blitt med, men jeg kjenner at det er noe ekstra fint med å henge med unge jenter fra Grønland og å få lov til å bare være en voksen i livet deres. Å være en representant for damer som liker klær og å mekke bil, å gå på fest og å spille brettspill. En dame som lever med så mange tradisjonelle motsetninger. Og dessuten liker jeg faktisk å perle.

English: I have started volunteering at a new place (I know! More volunteering!). They have a day for girls every week and I love giving girls an extra leg up.

Sidsel Paaske på Museet for samtidskunst

På lørdag for en uke siden tok jeg med meg Erik til Museet for samtidskunst for å se utstillingen av/med Sidsel Paaske.

Sidsel Paaske levde fra 1937 – 1980 og hadde 25 veldig produktive år som kunstner. Hun var kjent i sin samtid og hadde flere soloutstillinger, men ble veldig effektivt (med vilje?) glemt etter sin død og var egentlig ukjent fram til sønnen hennes begynte å blogge om kunsten hennes på 2000-tallet.

Han oppdaget at en kunstner som heter Oldenburg hadde blitt æret ved at noen hadde laget en gigantisk skulptur av en fyrstikk og at den fyrstikken Oldenburg hadde laget (som han ble æret for) ble laget 20 år etter at Sidsel Paaske laget sin fyrstikk. Og resten kan man si er historie. Flere og flere oppdaget Sidsel Paaske og kunsten hennes og den kom en kurator på Museet for Samtidskunst for øret og nå er det kjent.

I tre år gikk kuratoren gjennom alt sønnen Carl Størmer hadde spart på siden 1980 og utstillingen på Museet for Samtidskunst var resultatet. Da vi var der på lørdagen holdt sønnen en omvisning og det var veldig spennende å lytte til en som var oppvokst der kunsten ble laget, hadde fått hele livet sitt formet av den, men også hadde skikkelig peil på kunst.

Han fortalte at hun sparte på alt og brukte alt hun fikk tak i. De hadde veldig lite penger, så hun lagde kunst av det hun fikk tak i. Jeg liker så godt når man er kreativ innenfor grenser, når man lager noe nytt ut av det man har for hånden. Som dette bildet, malt med piassavakost, stempler og sprayboks på en rull av innpakkingspapir.

Sidsel Paaske malte, tegnet, lagde smykker, jobbet med emalje og skulpturer. Hun var en tusenkunstner og veldig direkte. Hun var uttalt feminist og alenemor og hoppet rundt i verden og lagde kunst. Sønnen husker en gang i oppveksten mens moren var med Kjartan Slettemark, at han hadde lagt igjen en lapp på kjøkkenbordet der det sto: “kjære Sidsel, takk for i går, gikk det for deg?” Tenk på det, litt av et liv.

Sønnen kalte kunsten til Paaske opplagt og uventet, at den både var kjent og uvanlig, og jeg er veldig enig. Kunsten hennes var både lett å forstå og underfundig på en gang.

Det var veldig inspirerende å lære om en kvinnelig kunstner som røykte og drakk mens hun hørte på Coltrane og sagde metall for å lage smykker. Hun fikk senebetennelse mens hun sagde og sagde og alle konene til de kjente musikerne hun jobbet med gikk med smykkene hennes. Som kvinne og feminist er jeg så glad for at det finnes andre damer som løfter damer og at Museet for Samtidskunst ser at de har et ansvar for å gjøre nettopp det. Tusen takk.

English: I just managed to see the Sidsel Paaske exhibit before it closed and I am so happy, because it was wonderful.

Vitenskap og feminisme

Jeg oppdaget plutselig det kuleste prosjektet på Kickstarter om vitenskap og feminisme! Amanda Phingbodhipakkiya har studert nevrovitenskap og er nå illustratør og har startet et prosjekt på Kickstarter for å spre kunnskap om vitenskap og feminisme i verden.

Prosjektet hennes går ut på å lage plakater av kvinner som har gjort store ting for vitenskapen, men som har blitt forbigått i stillhet. Man kan bli matt av at det ikke bare har vært umulig for kvinner å få innpass i vitenskapen, men også at når de har tatt plass og utrettet store ting, så har de blitt forbigått, ikke inkludert når priser har blitt utdelt og umiddelbart glemt i etterkant.

Men jeg liker ideen om å vise fram kvinner gjennom plakater. De er ment for å henges opp i klasserom og biblioteker for å vise fram alle de kule damene som har gått i front både i vitenskap og feminisme. Jeg har hørt om flere av de inkluderte, antageligvis fordi mange av dem er biologer, men det er trist hvor mange jeg ikke har hørt om. Jeg antar at alle i Norge har hørt om May-Britt Moser, som vant Nobelprisen i medisin i 2014, men jeg er ikke sikker på om alle er klar over at det var labteknikeren (hun fikk jo ikke lov til å bli forsker og professor) Rosalind Franklin som tok bildene av DNA som gjorde at man skjønte at det var en dobbelhelix. Hun er det mest kjente eksempelet på “dame som ikke ble inkludert da de delte ut Nobelpris for noe hun hadde gjort”.

Men de har også med fysikere, matematikere og programmerere som jeg aldri har hørt om. Jeg er glad for at Internett gjør at man kan bli smartere og mer informert selv om man for lengst er ferdig på skolen.

Det er 12 dager igjen til å backe prosjektet, så om du har lyst til å støtte det/ få din egen plakat/pute med kul vitenskapsperson som er dame på, så er det fremdeles tid!

English: I have just backed this cool poster project and I think you should do it too.

Opprøret starter tidlig hos jenter

Jeg håper alle fikk med seg at det var en stor mars for likestilling og kvinners rettigheter på lørdag (Women’s March on Washington) og det var utrolig mange som gikk i tog.

Jeg elsker disse bildene fra A Mighty Girl av små jenter som er med og går i tog.

Det er så sterkt å ses bittesmå jenter holde plakater med så viktige og sterke beskjeder. Jeg får gåsehud når jeg scroller nedover og ser alle bildene.

Og det er på tide å bytte ut “boys will be boys” med “boys will be good humans”, synes dere ikke?

Spesielt elsker jeg å se hvordan alle har trykket Carrie Fisher/ Princess Leia/ General Leia til sitt bryst og bruker henne som et bilde på kvinnekamp. Det er jeg sikker på at Carrie hadde elsket.

De siste Star Wars-filmene har virkelig vist at feminisme (fremdeles) passer inn i universet og at fiksjon inspirerer virkeligheten.

Det er også morsomt eller trist, alt ettersom, hvor mange historiske referanser det var i togene. Hvordan kamprop fra for 100 år siden fremdeles treffer en streng i meg.

Dette bildet er en referanse til Hamilton, musikalen i New York som er så populær. Jeg tenkte umiddelbart på Beyoncé og “…let’s get in formation”.

Elsker at disse har hver sin trøye som viser når de får stemmerett. Ta makten gjennom stemmesteddelen!

Det var også masse jenter som hadde plakater om å stemme og å stille til valg. Mye av mangelen på kvinner i politikken er fordi kvinner 1) ikke tror de kan få det til, 2) ikke blir oppfordret til å stille. Jeg håper vi klarer å lage en stemning nå der jenter kan stikke seg frem uten å få det i fleisen og at vi forteller andre kvinner: “jeg synes du er så dyktig, du bør stille”.

Er du inspirert? Jeg er inspirert! Og så kjenner jeg at ungdomsarbeid, som det vi gjør i speideren, er så viktig. Å vise barn og unge at de er viktige og at det er viktig at de er med og endrer verden.

English: I am so inspired by the pictures of girls walking in the Women’s March on Washington last Sunday. 

Troye Sivan på Sentrum Scene 

Det har skjedd så mye i det siste at jeg ikke har rukket å blogge om alt, men for nesten fire uker siden så jeg Troye Sivan på Sentrum Scene.

239569-h1000
(bilder fra gaffa.no)

Det er så utrolig mye å si om Troye Sivan-konserten at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Kanskje jeg bør begynne med køen. Køen møtte meg fire kvartaler fra Sentrum Scene, da jeg kom syklende for å møte Morten for en øl før konserten. Køen var tykk og lang og bestod av kule damer under 18 år.

Vi drakk øl, snakket om livet og så køen våkne til live og bli kortere da dørene åpnet. Vi oppdaget hvor over 18-køen var og så den bli kortere helt til vi syntes det var på tide å gå inn.

Vi gikk inn, kjøpte øl og lo av fjortisene (en positiv term om alle under 18) som skrek hver gang en lydperson gikk på scenen.

239572-h1000

Astrid S var oppvarming og hun gjorde en veldig god jobb. Publikum elsket henne også og kunne sangene hennes. Hun var glad og varm og komfortabel på scenen. Musikken hennes er jo kul, så det var fint.

Så ble det omrigg, ny øl og endelig kom Troye Sivan på scenen. Alt etter det var bare en kjempelang energiinnsprøytning. De elsket ham. Vi elsket ham. Musikken og lyset var dødsbra. Han var hyggelig og morsom og ærlig når han pratet mellom låtene. Publikum var så gira, sang så bra og var så ekstatiske at jeg satt og gliste i de 75 minuttene konserten varte. Da konserten var over var jeg så gira at jeg måtte hoppe opp og ned en stund og ikke ville gå hjem og legge meg.

Jeg blir glad og varm i magen fremdeles når jeg tenker på den konserten. Hipstere som konsertpublikum kan du få billig av meg, fjortiser som elsker er aller best i hele verden.

English: I saw Troye Sivan almost four weeks ago and it was the best concert I have been to in years, maybe ever. 

Ett år med p-stav

I dag har jeg et viktig jubileum, det er nemlig ett år siden jeg fikk p-stav. Ser du veldig nøye etter kan du se en liten mørk flekk på underarmen min halvveis ut til albuen. Det er der p-staven ble satt inn. Det ble gjort av legen min, tok et øyeblikk og var ikke vondt.

image

Det er kanskje en rar ting å feire jubileumet av, men jeg gjør det av mange grunner. Først og fremst fordi det stod i kalenderen min. P-staven varer nemlig i tre år, så jeg skrev det ned i kalenderen, så jeg skulle huske når de tre årene var over. Så jeg kan være forberedt når det nærmer seg at den går ut.

Men etter å ha tenkt på det tenkte jeg på hvordan det ikke er så mange i verden som er like heldige som jeg er. Det er mange kvinner som ikke har muligheten til å bruke prevensjons sånn som jeg kan. Det er mange kvinner, selv gifte kvinner som meg selv, som ikke kan bestemme hva som skjer mer kroppene deres. Jeg er glad for at jeg kan det.

I tillegg har jeg tenkt på en gledelig utvikling rundt prevensjon. Nemlig hvordan man ser at å gi prevensjon gratis gjør at det blir færre uønskede graviditeter. Spesielt blant unge. Fra høsten skal tre av bydelene i Oslo gi gratis prevensjon til unge under 24 år og jeg er veldig glad for det. Det er visstnok vanlig, når man får gratis prevensjon, at folk velger bort piller, men går for de som varer lenge, som p-stav og kobberspiral. Det er tydelig at de fleste ikke vil ha barn på en stund og velger prevensjonen som gir minst arbeid per år.

Har du tenkt på denne typen prevensjon? Jeg vil absolutt anbefale det. Og fortell vennene dine i Oslo under 24 år at de kan få det gratis. Greit å vite.

English: I am through the first of three years of my long term birth control and I am very happy with it. I am also happy that Oslo has decided to give even more people under 24 years free birth control. A good idea.