Steppeulven på Black Box

På onsdag forrige uke så jeg Steppeulven på Black Box teater og det var litt av en opplevelse.

Steppeulven er en bok av Hermann Hesse om å være fremmedliggjort fra det moderne samfunnet. Den er en kultklassiker og Sør-Trøndelag teater har laget sin versjon av den. Det er godt å se litt ordentlig rart teater innimellom, men Steppeulven ga virkelig alt.

Som en skarve naturviter er det innimellom vanskelig å se overgangen fra beskrivelsen av stykket til selve stykket. Det er sånne dager der man trenger å diskutere stykket når man kommer ut. Når man trenger å forstå virkemidlene og tankene bak det man har sett. I steppeulven var det så mange virkemidler og så mye rart at jeg nesten ble litt overveldet.

De spiste og sang og steppet, de hadde leiremasker som de lagde mens de pratet, de utfordret og omformet kulissene underveis og snakket innimellom rett til publikum. De snakket om Goethe og fangirlet over ham, men jeg syntes det var vanskelig å skjønne hva det egentlig handlet om. Men så er det sånn med rart teater at det er vanskelig å vite om det egentlig er noe å skjønne eller om det egentlig bare er tøys. Eller er det begge? Gjør det noe om det er begge?

Vel, det var i hvert fall en spennende opplevelse og en god utfordring sånn på en onsdag. Dessuten er det alltid morsomt å være på premiere og mingle med kjendiser, synes ikke dere?

English: I went to see a strange play at Black Box last week and it was mostly strange, but that is always a good thing.

En fredag alene i byen i sola

Fredag forrige uke var jeg alene i byen og nøt av finværet i tunge drag.

Jeg måtte være inne og fikse ting hver halvtime, men ellers satt jeg ute i urtehagen og leste. Urtehagen er rett utenfor Kristine Bonnevies hus og utrolig fin. Ikke overraskende så lukter det kjempegodt der, og det er så fint å sitte og se på alle de pene plantene.

Jeg tror man blir ekstra glad som biolog av å sitte i en park som har ypperlig plantevariasjon. Du ser liksom at den er ordentlig gjennomtenkt. Dessuten er det er lite springvann og pene trær og fugler som synger. Det er veldig fint.

Jeg spiste snitter (rester etter møtet jeg passet på) og leste bok. Jeg har lest ut Sjarmen med tarmen som jeg fikk i bursdagsgave av Beate. Den var skikkelig god. Den var lettlest, interessant og vitenskapelig presis, perfekt for meg. We should all be feminists er en omskriving av en TEDtalk Adichie holdt og om dere ikke vil lese den, se den!

Etter en lang dag med å løpe rundt var jeg fast bestemt på å fortsette å nyte min dag alene i byen i sola. Jeg fant uteservering med sol på Bettola, er ikke vanskelig å få plass når man bare er én. De har ikke noe ølutvalg, men de har veldig gode cocktails.

Etter noen timer i sola var det på tide med middag. Det beste med å være alene i byen er at man kan spise akkurat det man vil til middag! Spesielt når det er så mange fine steder i Oslo å prøve. Denne gangen prøvde jeg Kamai på Grünerløkka. De har sushi og bao og jeg var klar for å prøve nettopp bao.

Jeg må innrømme at jeg fremdeles er litt skeptisk til steam buns, men både den crispy kyllingen og den langkokte kua. Så godt, så saftig, så mange gode kombinasjoner av smaker. Jeg satt i kafeen, men de har også en restaurantdel og jeg skal helt klart dit.

Etter middag på Kamai gikk jeg på Brewdog for å smake på litt estisk øl. Jeg satt der alene i byen og drakk øl, men akkurat som det skjer i bra byer så satt jeg der plutselig sammen med masse venner. Det var tungt å stå opp lørdag morgen, men det var en veldig bra fredag alene i byen. Anbefales!

English: last Friday I was home alone and I spent the day in the sun, reading, eating bao and drinking beer.

En kveld som prinsesse i revolusjonen

På fredag for en uke siden var jeg invitert i Kristins 30årslag og jeg hadde en nydelig kveld som prinsesse i revolusjonen.

Kristin hadde invitert oss alle på fest på Syng, med singalong til Les Miserables og så karaoke etterpå. Kristin har en veldig bra kongeblogg og skriver spesielt mye om tiaraer og prinsesser. Jeg har sagt det før, men ingenting er som en feminist som skriver om kongelige.

Kristin fikk gaver, hadde på seg sin fineste tiara og vi sang alle av full hals gjennom hele filmen. Jeg hadde faktisk aldri sett hele Les Miserables, men kan mange av sangene etter mange år som korist. Jeg har ikke sunget siden jeg var i Cork i fjor og det var godt å få synge sammen med andre igjen.

Jeg fikk også lov til å prøve Kristins tiara. Se! Ser jeg ikke ut som en prinsesse?! Sigurd, Kristins mann, hadde bakt masse nydelige kaker (inkludert en sitron- og marengspai, som er noe av det beste i hele verden) og jeg drakk øl, sang karaoke og spiste kake. En ordentlig god fredag, altså.

Jeg hadde på meg en ny, gammel kjole! Jeg fikk den av mamma i fjor sommer, men har ikke brukt den ennå. Den har et fantastisk stort skjørt som virkelig fikk meg til å føle meg som en prinsesse.

Jeg hadde også på meg mine selvfiksede sko med ekstra mye glitter. Det er kanskje ikke mitt mest fargerike antrekk, men prikker og glitter er ikke så dumt det heller.

Jeg koste meg masse i bursdagen din, Kristin!

English: I was invited to my friend Kristin’s party and I felt like a princess even though we had a singalong to Les Miserables.

Verdens beste maissuppe hos Quesadillas

På Eriks bursdag i forrige uke spiste vi på den nye restauranten Quesadillas på Olaf Ryes plass.

En glad gutt! Ingenting er som å spise supergod mat ekstra billig. Det er sånt som gjør Erik en ekstra glad gutt. Vi hadde bestilt en smaksmeny for to gjennom en tilbudsside, så vi bare møtte opp og brukte tiden på å bestemme oss for hva vi ville drikke.

Vi startet med chips & dip, det vil si tortillachips, guacamole, tomatsalsa, noe jeg tror jeg agurksalsa (?) og en tomat, agurk og koriandersalat. Mmmm. Er deilig å ha noe å småspise på når man er skrubbsulten.

Den neste retten er det aller beste vi fikk på Quesadillas, nemlig en maissuppe. Egentlig var alt vi fikk veldig godt, men maissuppa var utrolig god. Den smakte søt, grillet mais, var varm, men ikke veldig sterk, må ha hatt både kanel og spisskumen og koriander i og var pyntet med tortillachips og beiken. Om du drar til Quesadillas så  du bestille den. Så god.

Jeg var litt harkete, så jeg hadde på meg ullkjole, men jeg var glad. Så mye morsom mat og spennende krydder i det mexikanske kjøkken.

Vi bestilte to smakeplanker til, en med rom og en med tequila. “Dessverre” manglet de en av de billige romene, så vi fikk smake på ting som var fra før morfar var født. Da snakker vi. Gammel, lagret sprit smaker alltid bedre enn fersk sprit. Jeg har sagt det før og sier det igjen. Alt smaker bedre når det er lagret (på fat) en stund, uansett om det er akevitt, tequila eller whisky.

Rett nummer tre og fire var quesedillas, en med kylling og en med chorizo. Chorizo er noe av det beste jeg vet og de blir bare bedre med ost i hvetelompe. Mmmm.

De tre siste rettene var tacos, en med storfe, en med and (eller var det kylling? Hm) og en fritert med ost og jalapenos. Fuglen var helt grei, men den med storfe var nydelig. Så saftig og full av smak. Ah.

Som dere skjønner koste jeg meg på Quesadillas i forrige uke. Det var så mye mat at jeg trillet ut, men jeg skal tilbake, det er helt sikkert!

English: we tried out a new restaurant for Erik’s birthday last week, Quesadillas in Grünerløkka, and you should try it out too.

A Ceremony of Carols med Bærum Vokalensemble

I desember kommer julekonsertene tett, men i år rakk jeg bare én julekonsert, Bærum Vokalensemble sin som gjorde A Ceremony of Carols.

A Ceremony of Carols er en samling av julesanger skrevet av Benjamin Britten i 1942. De er som moderniserte britiske julesanger, korale, men tidvis litt krevende å lytte til. Jeg har sunget den to ganger, tror jeg, og jeg husker godt hvordan jeg tenkte “hvordan skal dette gå, dette gir jo ingen mening” første gang jeg hørte det.

Men det er så mange spennende partier og så mye morsomt som skjer, så når man endelig plutselig får teken på A Ceremony of Carols så er den det morsomste du kan synge til jul. Den er majestetisk, bombastisk, sommerlig, uskyldig, morsom, komisk, ja, det er så mye som skjer at man bare må kose seg.

Men Bærum Vokalensemble sang mange andre julesanger også. De var innom både klassiske norske julesanger, noen tradisjonelle britiske, en amerikansk sviske, noe fra klassisk kirketradisjon og altså da A Ceremony of Carols. Jeg likte utvalget veldig godt og kjente at julestemningen virkelig kom snikende. Det var også morsomt å være i Metodistkirken på Grünerløkka for første gang. Det er et ganske intimt lokale, men det var egentlig veldig fint, og så var det kort til Ryes for en øl etter konserten 😉

Har du vært på noen julekonserter i desember? Det håper jeg du har!

English: last week I finally had time to see a Christmas concert. My own choir (that I am on sick leave from) did A Ceremony of Carols this year, one of my favorites, in additions to many traditional Norwegian and British Christmas songs.

Supper club juli: Bass Oslo

Et halvt år har gått, men vi fortsetter med Supper Club og i juli dro vi til Bass Oslo. Det er en nyåpnet restaurant på Grünerløkka, med gode anmeldelser, så vi tok oss en tur.

DSC_0047

Det var sommerbyger den dagen, men stedet så innbydende og lokalet var kult.

DSC_0002

Vi satte oss ned for å vente på noe godt og det skulle vi ende opp med å gjøre hele kvelden. Vente, altså. Det er forresten den nye mintgrønne kjolen min dere ser der bakerst 🙂 Vi valgte å kjøpe tre * full meny etter deres anbefaling, men det skulle ikke bli så fint som vi trodde.

DSC_0010

Men det startet godt. Første rett var kveitecarpaccio. Det var godt og friskt.

DSC_0014

Mmm, fænsi mat på en onsdag. Det er alltid en god idé.

DSC_0017

Neste rett var nepe med ansjossaus. Nepe var kjedelig, men sammen med ansjosen var det ikke så dumt. Denne retten kom som hel-vegansk alternativ med kapers, forresten.

DSC_0020

Til å være en nyåpnet restaurant på Grünerløkka hadde de dårlig utvalg for vegetarianere, så vår ene vegetarianer fikk ikke så mye. Denne osten var en av rettene hennes. God var den, men kanskje ikke helt på nivå med den andre maten…

DSC_0021

Men cocktailmenyen deres var bra og flere av oss endte opp med å drikke cocktails til maten.

DSC_0027

Neste rett var ørret med syltet agurk. Fisken var nydelig og selvsyltet agurk var mye morsommere enn sånn på glass. Dette var riktig lekkert.

DSC_0025

Men nå begynte problemene. Det tok lenger og lenger tid mellom hver rett og vi ble stadig med skuffa over Bass Oslo. Det var sant nok fullt i lokalet, men såpass må man egentlig få til. Klarer man ikke å servere alle bordene sine må man nesten skaffe ser færre bord…

DSC_0028

Neste rett var som et dekonstruert biff tartar-smørbrød. Det var deilig, med ost og mye kjøtt.

DSC_0030

For det skal de ha, all maten vi fikk smakte veldig godt, når vi fikk den.

DSC_0039

Ingenting er som hvite perler mot sommerbrun hud. Mintgrønn i mitt hjerte.

DSC_0044

Etter vinter og vår fikk vi vår and med reddik og kål. Vi var tre stykker som delte denne tallerkenen, så det var ikke en stor smak vi fikk, men det var en god smak. Da denne retten kom var vi så lei av å vente at vi bestemte oss for å avbryte resten av menyen. Vi gikk med på å spise neste rett også, siden de holdt på med den på kjøkkenet, men hele tiden fram til neste rett brukte vi til å diskutere hvor vi skulle gå etterpå for å få mer mat.

DSC_0045

Den siste retten på Bass Oslo for kvelden ble dermed sommerkål og ost med kandiserte nøtter. Det var veldig godt og en spennende smakskombinasjon. Osten var luftig, som en fromage, kålen perfekt og kandiserte nøtter gjorde det hele spennende og annerledes.

Dessverre var vi lei av å vente og av å fremdeles være sultne, så etter å ha betalt gikk vi til Nighthawk Diner. Der bestilte vi alle en stor porsjon pannekaker hver og ble endelig mette og glade.

DSC_0050

Det er første gang med Supper Cluben at vi ikke har vært fornøyde med et sted vi har vært og jeg håper at Bass Oslo strammer opp, så kommer jeg kanskje tilbake senere. I hvert fall for cocktails.

English: the July Supper Club was at a new restaurant, Bass Oslo. The food was good, but the service so slow that we left before we had finished our courses and had pancakes at Nighthawk Diner instead.

Eggs benedict fra The Nighthawk Diner 

Vet dere hva som er godt? Eggs benedict er godt. Jeg har bare spist det ett sted, men jeg mener fremdeles at det er en viktig ting å fortelle dere alle.

På torsdag skulle jeg både til psykologen og legen og mellom dem fikk jeg tid til en lønsj på The Nighthawk Diner. Da jeg var der sist spiste jeg eggs benedict og det var så godt at jeg bestemte meg for at jeg skulle spise det neste gang også. Jeg er egentlig en person som nesten religiøst spiser forskjellige ting hver gang jeg er på restaurant, men eggs benedict tror jeg kanskje skal gjøre til noe fast.

For tilbake på The Nighthawk Diner var jeg ikke i tvil om hva jeg ville ha. Etter å ha bestilt maten fant jeg et bord i sola og leste masse Lenny-letters som var igjen i innboksen fra juni. Om du ikke får The Lenny Letter så bør du det. Det kommer en gang i uka og det er smarte damer som prater med smarte damer og om ting som skjer i verden.

Men tilbake til maten, muffinsrundstykket var nydelig, skinken var perfekt røkt, eggene var perfekt posjert, de har fått smale poteter (men de var fremdeles gode), hollandaisen var perfekt og jeg spiste til og med grapefrukten. Det var nydelig.

English: I am quickly falling in love with the eggs benedics from The Nighthawk Diner at Grünerløkka. You should try it. Both the dish and the place. They have the most popular brunch, so be prepared.