Yesterday I went to hear “Blue Harmonies” performes by Chorus Felix in Bærum kulturhus.
They performed mostly tunes from 1920 – 1960 in the soul/jazz/show tunes range. It is amazing how well jazz and soul go together with bright summer nights. It made me want to listen to old school jazz all summer.
The choir were quite good and had chosen a nice collection of songs. It’s been a while since my last choir concert.
Erik og jeg har fått veldig sansen for siste-liten-billetter på Nationalteateret. Du kan møte opp en time før forestilling og kjøpe rabatterte billetter om det er noen ledige plasser. Vi har gjort det en gang før og det passer ypperlig når du plutselig finner ut at du har en ledig fredag kveld og kunne tenke deg litt annerledes påvirkning. Og så er jo vi to veldige glade i teater og føler oss alltid litt følelsesmessig tomme om det er lenge siden sist vi har fått noe kulturintrykk… Så da vi kom fram, så var det ledige plasser på Sokrates’ forsvarstale med Toralv Maurstad.
Det er egentlig en monolog, selv om en annen skuespiller har to replikker. Det er en tenkt forsvarstale som Sokrates holdt da han var blitt dømt for å forstyrre ungdommen og plage innbyggerne i Athen. Som dere kanskje vet ble Sokrates dømt til døden, men han hadde retten til en forsvarstale. Maurstad var veldig flink og det var spennende å høre en filosof forsvare seg mot anklager som var helt hinsides. Forestillingen har gått lenge (fordi så mange liker den, vil jeg tro), så det er nok fremdeles mulig å se den. Anbefales på det sterkeste!
These are my best pictures from our days in Firenze (Florence).
Vegetables at the marked just around the corner from Victoria’s flat.
Buying meat in the food hall.
Walking around town in the cold.
Massive doors in the old part of town.
Home cooked meals.
The big cathedral.
In Italy, more is more.
We saw most of the museums only from the outside.
I love the level of detail!
David nmbr 3 and I
Ponte Veccio in the background.
Coffee on a cold day.
A summer dress
Nuns in the street (they were tourists)
The bag I didn’t buy. It was lovely, but heavy.
Playing boardgames on the iPad together with a bottle of wine in the early afternoon.
Chocolate place where you needed to buy minimum 7 pieces. Oh, no…
An old fashioned gentleman store where Erik bought a pair of woolen trousers for winter.
Their pattern diversity was wonderful.
We found a marked and bought 12 port glasses. Not these cups though.
And found a really cool restaurant with a great wine selection.
We have even started our own cork collection 😉 (only champagne ones, though).
Don’t you just love these chairs?
I bought these shades at the marked, too. 4€ and made in Italy.
I ended up having almost a whole day of spare time in Paris after my meeting there. I didn’t have any “most dos” and not very much is open on Sundays, but it ended up being a good day. I tried to find a Sunday marked, but is was raining (we even had hail in the end), so nobody were out. And that city is really big, so it takes some time just to get around. I didn’t want to get my camera wet, so these are the only good ones I took.
José and Jón (and my suitcase) were my company for some of the day. Here we are hiding from a sudden shower of rain.
I found a flowering tree <3
I tried to find a street marked, but they were all closed.
My lunch. It was actually sort of a strange, because it was extremely difficult to chew, but perfectly done. And the chips were heaven.
What I saw of the Eiffel tower.
There is definitely something about the architecture in this town, it’s grandness, maybe…
Pretty lamppost
Modern art meets classic art
Vi var og så My fair lady på Folketeateret for en uke siden og det er mye å si om opplevelsen. Først skal jeg si at det var en veldig god forestilling. Skuespillerne og danserne var veldig flinke og jobbet veldig bra innen musikalformatet (dvs med å synge, spille og danse). Regi og alt det tekniske som jeg ikke vet hva heter, fungerte også veldig bra. De hadde valgt en tradisjonell framstilling av stykket og etter å ha vært i operaen og på teater og sett mange kule moderniseringer, så føltes det nesten litt kjedelig. De norske tekstene var også veldig gode og scenene med alle sammen på scenen fungerte veldig bra.
Og så må det jo sies (for de som ikke vet det) at Folketeateret er der hvor opearen var før, på Youngstorget. Egentlig ser det nesten helt ut som det gjorde før, det er bare blitt pusset på, fått ny maling, draperier i rike og varme farger og så ha den moderne og kubiske (eller hva det nå heter) arkitekturen igjen fått oppmerksomhet. Det anbefales absolutt å ta seg en runde og bare se på alle detaljene.
Det eneste jeg ikke likte var at det var obligatorisk bemannet garderobe, som betyr at du er helt nødt til å betale 30 kr for at de skal henge opp jakken din. Når billetten allerede er dyr, så føles det litt gnient. Men men, vi fant en forlatt, men full flaske med crémant i et hjørne i baren, så det ble en bra kveld allikevel 😉
Om du ikke har tid eller råd til å komme deg til Folketeateret, vil jeg så absolutt anbefale filmen med samme navn der Audrey Hepburn har hovedrollen. Veldig god filmatisering!
Faren til Eliza var også veldig godt spilt.
Husholdersken var den aller kuleste karakteren.
Circus! Or new circus, if you will. Cirque de Soleil is a circus without animals (that is, other than humans), but with even more show and gymnastic splendour. Erik had invited me last Saturday. It’s the first time I have been to this kind of circus and I really liked it. It was terribly expencive, so I’m not sure if I think it was worth it money-wise, but the show was good. The performers varied a bit, but most of them did spectacular things in the air or on the ground. Lean, strong, completely in control of themselves.
This guy made my belly flutter
The clowns were almost the best part of the show
These two were my absolute favorites. They were perfectly coordinated, super-flexible and made art with every movement. I want to be that strong.
And the costumes were magnificent, by the way. In a cool way they sort of remind me of the costumes we saw in the Opera a couple of weeks ago.
For to uker siden tok Erik med seg sine to bestemødre og meg i operaen for å se flaggermusen (Die Fledermaus). Det var lenge siden sist vi hadde vært der og det var deilig å få litt annerledes kulturelt inntrykk synes jeg.
Opera er omtrent så variert som TV-serier og du kan få alt fra alvorlige dramaer, krim, episke kjærlighetshistorier og komedier. Flaggermusen er en forviklingskomedie der alle lurer hverandre og er utro og det hele kommer fram på grunn av en stor fest.
I produksjonen i Operaen nå hadde de valgt å flytte handlingen til dagens nyrike på New Yorks Upper East Manhattan, der champagnen flyter og moralen likeså, et dekadent motemiljø. Denne nye oppsetningen av Flaggermusen har eventyrlige og fargerike kostymer av designer GaryMcCann, de var virkelig helt hinsides. Som en blanding av Lady Gaga, Pricilla – Queen of the desert, Alexander McQueen og ellevill gatemote (dvs Anna Dello Russo). I tillegg var kulissene utrolig elegante, gjennomførte og innovative.
De sang på norsk (blandinavisk), noe jeg aldri har vært borti før, men det gikk egentlig bra. Følget mitt syntes det var vanskelig å høre hva de sa og de pratet mer (dvs sang ikke alle replikkene sine) enn jeg har sett før, men jeg likte det. Det var en bra torsdag kveld og hyggelig å være ute med bestemødrene.
Jeg anbefaler absolutt å komme seg i operaen annet enn til jul også. Men det er på ingen måte gratis, nå som vi ikke kan betale studentpris lenger. Huffameg.
Don’t watch this movie. Just don’t. I did, and I regret it.
Sometimes I watch movies that are bad, but this was just terrible. It almost managed to address the problems of work/life balance and how to prioritise in relationships, but ended up with this silly way of portraying it, so the whole thing just fell through. In addition, the movie did not deliver what the trailer promised, so I was quite surprised about the actual story of the film. And it tried to be funny, but ended up just being pathetic.
Yes, I was quite frustrated, so frustrated that I felt the need to tell the world that it should not be seen. So see a good one instead.
You have to see this film
You might know that it’s main actor has been nominated for an Oscar.
She has this amazing presence in the film. We saw it earlier this week and there are so many things that I liked, the story is really a fairy tale. The real world is really the world of a five year old, which is much more magical and logical at the same time than the world I currently live in. The filming is as with an hand held camera, which gives it almost a documentary feeling. There are a lot of really good characters and many sides of life are portraied with affection and warmth, but also just as they are, the naked truth. There is action, anger, catastrophe, curage and love.
See it!
Alt er Eriks skyld, om dere lurte. Men han fikk meg i hvert fall hekta på å streame musikk for 1,5 år siden og jeg har ikke vært misfornøyd ennå. Jeg bruker WIMP, bare fordi det var det Erik brukte, men etter dype samtaler om streaming med mange venner har jeg funnet ut at WIMP og Spotify egentlig er jevngode. Men jeg har ikke behov for å betale for mer enn én tjeneste, så jeg holder meg til WIMP. Jeg har alltid vært en storsamler av CDer og har trivdes best med å høre på hele plater av gangen og var derfor egentlig litt skeptisk til streaming, siden man jo ikke eier musikken selv. Men så har jeg funnet så mange nye artister og så mye ny musikk at det har jeg helt glemt. Streaming, altså, den har gjort at jeg har oppdaget nye sjangre og har blitt litt mer vågal og utforskende. Og så er det som radio (at du får høre ny musikk), bare at man slipper all pratingen…
Fordi jeg nå har holdt på med streaming og musikk lenge, så syntes jeg det var spennende å lese tre innlegg i den norske debatten om nettopp dette. Først en generell artikkel om hva ulike artister synes om å være med i streaming-cirkuset, så et litt skarpere innlegg fra Bugge Wesseltoft om hvordan det kommer mindre penger inn i norsk musikkbransje fra alle kanter og tilslutt et tilsvar til hans innlegg, bare for ordens skyld.
Jeg savner CD-samlingen min, men jeg elsker å ha tilgang til (nesten) uendelig med musikk. Hva synes du?
Jeg var innom Nasjonalgalleriet på tirsdag for å se på utstillingen av Emil Noldes bilder. Han var en tysk maler med hovedproduksjon fra 1910 – 1950. Men etter 1933 ble modernistisk kunst motarbeidet og etter 1941 fikk han forbud mot å male av nazistene, så da malte han bare på de papirbitene han fikk tak i. En spennende historie om en av få kunstnere som faktisk fikk solgt mye bilder i sin samtid.
Ida var med meg på galleritur.
En av de kule tingene med Nolde var at han var med på en verden-rundt reise, for å besøke en av Tysklands kolonier i Sør-Øst Asia (Papua Ny Guinea?) for å dokumentere livet der.
Og så var han en av få kunstnere på den tiden som brukte bilder fra Bibelen. Jeg elsker Adams litt furtne uttrykk og hvordan Eva har verdens blåeste mest uskyldige øyne.
Hvor kule er ikke disse her?
Og så gikk vi en tur i butikken til Nasjonalgalleriet. De hadde veldig mye fint!
Disse bollene er nyprodusert etter gammelt design. Veldig populært på Instagram 😉
Og så hadde de noen veldig kule vesker.
Veldig koselige spisefjøler 🙂
Og tekopper
Så gikk vi på kafe utenfor Tinghuset. De hadde skjorter på veggen.
Det var deilig å bruke en formiddag på galleri. Blir nok lenge til neste gang, nå som jeg har begynt å jobbe.
So the weather is quite bad at the moment, snowy and windy and not at all pleasant. So here are some owls to keep you company. The first are a picture that we got as a house warming present.
I think it looks just like us.
And this one is just priceless.
We went to the Astrup Fernley museum this Sunday
They have a lot of strange things there, but I really like to experience something I can’t understand every now and then.
And it’s really nice at Tjuvholmen at night.
Pirumbanken har fått skilt!
Pirumbanken er banken midt i Nidelva, nedenfor Elgeseter bro og Samfundet som Pirum (studentkoret) tydeligvis ikke bare har annektert, men også fått av Trondheim kommune (etter plakaten å dømme). Kult!
When there is no school and no work, holidays don’t really end. But now I have no more holiday plans (until September) and only boring (and scary) job application work to do.
But first:
The last day of Øya in two pictures
Free shades from Hafslund and club night with Familjen at Parkteateret. The weather was wonderful and I have finally gotten some colour.
Lookie!
I have gotten å personal invite to the opening of the Afghan exibition 🙂
Da vil kunstindustrimuseet ha deg! Bare les denne artikkelen her eller denne fra Adressa.
Det har seg nemlig slik at de skal ha en utstilling som krever to nakne menn. Men kunstneren har ikke ordnet to menn som reiser rundt med utstillingen, hvert sted utstillingen er må de skaffe menn til å være utstillingen. Og for at det ikke skal være de to samme som er der hele tiden, så ønsker museet seg en 8-9 menn som kan rullere.
Om du vurderer å være med så vil du ha på deg den tingen over hodet hele tiden, så ingen vil se ansiktet ditt mens du holder på. Du trenger ikke være stram og fast og tynn for å være med og du skal “bryte” med en annen mens du er der. Den du bryter med kommer til å være like som deg selv, for litt av poenget er at kampen skal være jevn.
Høres det ut som noe for deg? Jeg kommer og heier om du blir med!
Mitt nyhetsbilde akkurat nå er ikke så innmari rosenrødt. Ikke at jeg er trist og lei for at verden tydeligvis ikke er et så innmari bra sted (kanskje jeg burde vært det?), men det er mye som skjer der ute som jeg synes man bør få med seg og gjøre seg noen tanker om.
Først ut er en dame hos VG som har vært ute og vandret i Oslo i niquab. Det er noe å tenke på både hvilke reaksjoner hun får og hvilke tanker hun gjør seg selv rundt dette. Tarapi gjør seg også noen tanker rundt dette. Hun trekker det over til facebook og hva facebook synes er greit (lettekledde damer) og ikke greit (lettkledde menn). Som jo både er festlig og litt trist på en gang.
Så er det Hellas. Stakar Hellas tenker jeg. Og så vet jeg at “stakar” kanskje ikke er riktig reaksjon for en med høyere utdanning slik som jeg, men så vet jeg ikke så mye om saken heller. Men denne artikkelen handler streng tatt om at grekerne holder på å bli så skrekkelig fattige at det er en merkbar økning i antall barn som blir forlatt av foreldrene sine. Jeg vet ikke om det er vanlig at fattige folk gir bort barna sine til institusjoner når de mener de ikke kan forsørge dem lenger, eller om dette egentlig handler om at moderne mennesker begynner å tro at man kan gi tilbake barn man ikke vil ha. Det er nemlig et økende problem for adopsjonsbyråer at foreldre som har adoptert vil levere tilbake barna sine…
På et vis mindre alvorlig er denne kronikken om toleranse og vitenskap. Kronikkforfatteren skriver om om lærere må tro på det de underviser. Aktualiteten her ligger i at det er mange religiøse mennesker som ikke mener evolusjonsteorien er riktig (jeg nekter å skrive at de ikke tror på evolusjonsteorien. Man kan ikke tro eller ikke tro på den, man kan være enig eller ikke. Det er en vitenskapelig teori på linje med gravitasjonsteorien. Hvor mange har noen gang spurt deg om du tror på gravitasjonsteorien?), men som underviser i den på skolen. Bør man ansatte en kreasjonist som naturfaglærer? Hvordan forholder vi i vårt veldig vitenskapsforelskede samfunn til alle de som kommer til oss som betviler fundamentale deler av vitenskapen? Det er en debatt som er vanskelig og vrang (og som jeg skjelden gidder å komme borti, det er bare for mange idioter i kommentarfeltene rundt på internett), men det var en åkei kronikk 🙂
Til slutt er det en liten triviell gladsak om en skuespiller som holder til her på Trøndelag teater (og som jeg derfor har sett oftere enn en del av vennene mine det siste året), som visstnok skal spille i film med Will Smith. Jeg synes det er hyggelig at Trøndelag ikke er så langt unna resten av verden som det innimellom virker…
