Fordi både Erik og jeg er internettmennesker og fordi elektronisk kommunikasjon er mer dynamisk, har vi valgt å lage en nettside for bryllupet vårt. Der har vi en blogg og informasjonssider og de forskjellige delene av dagen, hvem man skal ta kontakt med og annet man vil vite.
Om du har lyst til å ta en titt kan du se på bryllup.korme.no.
🙂 det ble en veldig fin helg!
Fredag tok vi det rolig, vasket klær, handlet mat, så filmen fra Mongol rally 2013 og leste tegneserier. Hjemmefredager er best når de kommer sjelden, men da er de også veldig deilige.
Lørdag var vi oppe tidlig og ordnet mat før vi møtte Silje, Kristian og Anne Katrine på Skullerud P. Det ble en lang og deilig dag i skogen med fisking (og misting av sluker), vafler, kaffe, bok, fotografering og trasking på skogsstier. Da vi kom hjem kom Silje og Kristian over etter middag og så spilte vi Slap the monkey og Marrying Mr. Darcy.
Søndag fikk vi flyttet alt fra Eriks domene til mitt, nesten mer alvorlig enn å gifte seg. Gi noen andre full tilgang til alle filene dine på nett. Så så vi på løsninger for bryllupshjemmeside, begynte å bestemme hvilken kunst som skal henge på hvilke vegger og spiste deilig middag. Og plutselig var det på tide med en ny runde av Archipelago med Anders og Nils. Det tok nesten like lang tid denne gangen, men var morsommere å spille nå som vi visste litt mer om hvordan vi skulle gjøre det. Men det er fremdeles mye igjen før vi mestrer spillet fullt ut.
Denne uka blir full av morro,
Ah, denne helga har vært den første (av mange) perfekte vår- og sommerhelger. Jeg håper alle helgene denne våren blir som denne.
Fredag var vi på et ølevent for små bryggerier i Norge og utlandet. Jeg fikk smakt øl fra gamle favoritter som Nøgne Ø, Kinn og Ægir, møtte på nye favoritter om Lervig og Austmann og fant noen jeg aldri hadde hørt om tidligere som To øl og Balder. Vi hadde lange samtaler med bryggerne som var med og presenterte øl (spesielt Grünerløkka brygghus og Amundsen) og fikk smakt på utrolig mye spennende og godt. Vi er jo kanskje i overkant nerdete på øl, men det var godt å være sammen med alle de andre nerdene og å kjenne at det er lov å like brown ales selv om alle andre vil ha snodige IPAer og sinnsvake barley wines. Vi var Erik og jeg, Helge og Una, Ruben, Børge, Crystal, Bosman og han siste klarer jeg ikke å stave navnet på. Vi avsluttet kvelden med pizza, kanskje den beste jeg har smakt (men bare fordi jeg var veldig sulten).
Lørdag dro vi ut til Bekkestua for å gjøre en grundigere vårpuss på Dolly. Det var en ekstraordinært bra dag og det var helt rktig å stå ute og mekke bil. I løpet av dagen fikk vi skiftet gearolje, reflektorer i frontlyktene, tak, fettet opp kingbolter og styrestag og diskutert hva vi skal gjøre med alle ripene i lakken Dolly har fått etter å ha stått gateparkert uten hvite striper en hel sesong. Etter lønsj i baris på terrassen dro vi på Biltema og kjøpte alt jeg har trengt til Dolly i mange år (oljefilteravtaker, trekk, ny vaskebøtte, mer bilshampo), men også nyttige ting som kleshengere og verandakasse. På kvelden dro vi til Kristian og Silje med Ruben og drakk hvitvin og spiste godteri til siste bane kom.
Søndag var det på tide å slappe av, sola varmet godt og jeg lå ute på et pledd i hagen og sorterte bilder fra Thailand. Åse kom og sa hei, vi spilte Set, hilste på naboene, observerte flerfoldige barnebursdager og spiste pizza til middag. Resten av kvelden så vi film og spiste vafler. Hva mer vil man med en søndag?
Turen vår i Thailand ble fire dager lenger enn planlagt, men nå er vi hjemme igjen. Vi hadde en deilig tur til Chiang Mai, Ko Phi Phi, Phuket, Kao Sok nasjonalpark og Bankok, men vi er fremdeles litt merket av de tre, nesten fire dagene jeg var på sykehus. Nå er det på tide å få gjort alt jeg hadde lyst til å gjøre disse fridagene!
Vi har en vinner! Vi har endelig bestemt oss for hvor vi vil gifte oss! Det blir Kulturhuset Stabekk kino fordi det er billig, stort, elegant, enkelt å komme til og fordi de har ypperlig kundesørvis.
Her skal selskapet være, i den store salen. Den er klassisk og elegant og akkurat passe stor til 60 mennesker. Det følger med stoler, bord, duker og servise, så vi trenger bare å ta med pynten.
Vielsen skal være i den gamle kinosalen. Den er i en nydelig blåfarge og damasktapet. Den ser akkurat ut som bunaden min, egentlig. Men det er fint med de røde setene i fløyel og at alle godt kan se hva som skjer.
Og sånn ser det ut fra utsiden. Inngangen er midt på mellom søylene og 143-bussen stopper rett utenfor, så det er lett å komme seg dit kollektivt. Toget stopper på Stabekk stasjon rett nedi bakken og det er parkeringsplass ved siden av huset. Det er også deilig at vi skal være der hele dagen, ingen logistikk og flytting eller noe.
Så nå er både dato og sted satt, så nå får snart de inviterte en “hold av datoen”. Hurra!
English: we have a vinner! This is where we are getting married in October and I am so happy that me managed to decide on a good place.
Så, når februar blir til mars er jeg offisielt et år eldre. Blir 26 denne gangen uten at det berører meg noe særlig. Føles ikke skjellsettende eller dramatisk, bare hyggelig egentlig. Jeg er spent på hva Erik gir meg i gave, jeg gleder meg til å være på konserter hele helgen, jeg gleder meg til portvinssmaking i morgen hos Ola og at morfar og foreldrene mine kommer på kaffe og kaker på søndag.
Vi skal til og med på befaring på søndag for å se på et lokale for bryllupet. Trodde ikke vi skulle på visninger mer, etter i fjor våres, men nå er det på’an igjen… Det er vanskelig å ha så mye å bestemme seg for. Denne uka har det vært både hvilke konserter vi skal på, hvor vi vil reise i Thailand og hvor/ når vi skal gifte oss. Vi har som vanlig et stort ruteark og en metodisk tilnærming til saken (hvor vi skal gifte oss, altså).
Jeg tror ikke påstanden over er sann. Jeg tror ikke å leve og å dø er binært. Og det er kanskje der forskjellen ligger. Påstanden kommer far et blogginnlegg skrevet av Heidi. Jeg leser bloggen til Heidi fordi hun kommer med mange betraktninger om verden og jeg liker hvordan hun tør å fundere over store og vanskelige temaer. Men det betyr ikke at jeg alltid er enig med henne, som oftest er jeg egentlig uenig med henne. Vi har veldig forskjellig verdisyn og ender som oftest opp på forskjellig sted når vi resonnerer, men jeg liker at hun resonnerer og at jeg får følge tankerekkene hennes. Det gjør at jeg føler at jegbedre kan skjønne minst én som jeg er uenig med.
I blogginnlegget hennes som jeg har lenket til skriver hun om abortdebatten. Hun skriver også om hva hun synes om abort, men mest skriver hun om det er nødvendig å ha en ny abortdebatt og om hva det å ha en debatt om noe innebærer. Akkurat den biten synes jeg var fasinerende og jeg anbefaler at dere leser innlegget.
Det jeg ville prate om her var påstanden hennes om at “Enten lever man, eller så gjør en det ikke.” Hun sier det i sammenheng med at hun mener det er et absolutt prinsipp at det er galt å drepe mennesker og at derfor å ha noen form for lov til å ta abort er galt, fordi det alltid vil være å drepe mennesker. Jeg skjønner logikken hennes, men er uenig i utgangspunktet. For jeg mener at for mennesker så er du ikke enten levende eller død. Jeg tror man kan være alle fasetter mellom disse to.
Ikke bare fordi man kan være syk, på randen til død, men fordi et menneskeliv kan oppleves som å være nesten død, selv om man strengt tatt lever. Jeg mener også at foster som ikke er født ennå, ikke egentlig lever. De har i hvert fall ikke den samme typen eksistens som jeg har. Jeg tror det ligger noe i uttrykket: “Men det er jo ikke noe liv”. Det er mye man kan gjøre uten å egentlig leve og jeg synes at kvinner må kunne velge å leve. Og at det innimellom innebærer å ikke få et barn allikevel. Jeg leser om foreldre som har svært pleietrengende barn og lurer på hva alle de ikke-super-ressurssterke foreldrene tenker om saken?
På grunn av at jeg tror at man ikke enten lever eller ikke gjør det, er jeg også for aktiv dødshjelp, fordi det må være lov til å synes at livet sitt ikke er verdt å leve. Jeg antar Heidi er uenig med meg også her, men jeg tror jeg skjønner hvorfor.
Bildene er tatt 17. mai 2012, så for snart 2 år siden. Erik ser jo så staselig ut, spesielt med flosshatten, så tror jeg også må skaffe meg noe i håret. Fletter og blomsterkrans, kanskje? Og så kan jeg trøste dere med at jeg har fått sydd om vesten min siden den gang, så den går helt igjen over brystet og passer bedre… Tok bare 10 år fra jeg fikk den i konfirmasjongave (arvet fra mamma) til jeg fikk sydd den om etter mine mål….
På onsdag fridde Erik og jeg sa ja. Formuleringen får meg til å føle meg veldig passiv i denne prosessen, men vi har snakket mye om giftemål opp igjennom og jeg er en svært lite tradisjonell jente, så det var noen ting vi allerede hadde funnet ut av. For eksempel at Erik veldig gjerne ville fri og at jeg ikke ville ha forlovelsesring om ikke han hadde det også. Og ettersom de tradisjonelt koster en liten formue, så lot vi være. Jeg har gått med på å ha gifteringer, men bare på grunn av symbolverdien og derfor så klassiske som mulige. Så vi har to enkle gullbånd i gult gull som skal følge med oss gjennom livet.
Vi har ikke bestemt oss for når vi vil gifte oss, annet at vi gjerne gjør det til høsten. Høster er så triste, så vi tenkte at høsten har godt av noe hyggelig, som en bryllupsdag. Men vi får se når det blir. Vi vil ha seremoni og fest, men vet ikke helt hvordan de skal se ut eller hvem som skal være der. Jeg vil ikke ha hvit kjole og Erik vil gifte seg i bunaden sin, så vi får se hvordan det blir.
All familie er i hvert fall her i Oslo-området, så det det kommer til å skje her i nærheten og det kommer til å være deilig mat, masse sprudle og alle menneskene vi er glade i. Det blir en spennende vår og sommer dette her. Vi ha fått ny giv etter at lyset har begynt å komme tilbake og om alt går som det skal får vi satt opp de platene over kjøkkenbenkene og satt opp hyller på gjesterommet om ikke lenge. Vi skal på sommerferie i Thailand i mars, Erik får en ny begynnelse i mai og vi skal planlegge bryllup. Ikke dårlig! Og plutselig er det juni og jeg er halvveis i doktorgraden og ting begynner å stramme seg til.
Det rareste å tenke på er at neste jul så er vi gift. Lurer på hva det vil innebære.
For nøyaktig tre år siden
møtte jeg Erik for første gang. Ikke spør meg om hvorfor jeg har kneppet opp skjorta hans, jeg er ikke helt sikker. Og ikke legg så mye i at vi er svette heller, det var veldig varmt der inne. Bare se på de to smilene. På dette bildet har vi sikkert kjent hverandre i fem timer. Jeg tror vi ser sånn ut fremdeles, jeg.
Jeg skulle virkelig helst fortalt om den magiske helgen min, men den stoppet brått lørdag morgen, dessverre. Har nå vært sengeliggende i fire dager og skal nok ikke på jobb i morgen heller. Men skal prøve å jobbe halv dag, bare for å være godt igang på jobb på torsdag.
Ironisk nok var jeg plutselig og veldig overraskende ajour med mine framdriftsplaner på fredag, for første gang siden jeg lagde tremånedersplanen min 6.januar. Og så ble jeg syk og plutselig en uke på etterskudd igjen… Det er kanskje det teiteste som PhDer og studenter har til felles, at det er ditt problem når du er syk, men konsekvensene merkes først om lang tid. Heldigvis får jeg lønn og lov til å ta opp boliglån, det er jeg glad for.
Men det som var spesielt med denne uka var at jeg prøver å få ferdig et abstract (eller sammendrag som det vel heter på norsk) som jeg skal sende inn for å se om jeg får lov til å presentere en poster (veggavis?) på en konferanse om molekylær evolusjon, undersymposium om genetisk historie til husdyr, som skal være i Puerto Rico i juni. Om de lar meg presentere noe kan jeg reise på jobbens regning og det hadde vært himmelsk. Og fristen for å holde foredrag var på mandag og den hadde jeg tenkt å prøve å rekke. Men jeg ble syk og veilederne mine brukte tid på å gi meg tilbakemeldinger, så vi får se hvordan det går.
Så, helga var egentlig perfekt planlagt. Middag på marokkansk restaurant og så “hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant” på kino med svigers. Så dro Erik og jeg til nye Django på Løkka og drakk cocktails. Veldig vellykket! Anbefales på det sterkeste om du liker jazz, bra stemning og ypperlig sørvis.
Lørdag skulle vi trene, fikse i leilgheten og så spise masse deilig fransk mat med 2CV-klubben. Kanskje til og med møte noen for mer morro etterpå.
Søndag skulle jeg på mathallen med noen kolleger, vaske klær og endelig få gjort litt speiderpapirarbeid. Men så ble det sår hals, evig hoste og fullstendig tette bihuler. Halleluja.
Men jeg fikk pannekaker med banan til frokost på søndag, da 🙂
My thoughts exactly when my co-supervisor told me that I should start writing on my first manuscript before Easter. A combination og “Help!” and “Hooray!”.
Som seg hør og bør, så foreldrene mine kan søke opp bildene fra jula 2013 når de skal lage kalender for 2015, her er bilder fra julemiddagen 2013. Carpaccio til forrett, torsk med beiken og nammenam tilhovedrett og sherrypudding til dessert.
Vi er ikke store forsamlingen, men god mat det har vi!
Inget juletre hos foreldrene i år, så julebildet er tatt foran juleagaven. Den passer også godt på alle julegavene.
Pappa har fått iPad av jobben og jeg som jo nå er iPadekspert *host* fikk ansvar for å gjøre den brukelig.
Bror ogjeg spilte Smallworkd på min iPad.
Jula er den beste sesongen for å unne seg god mat, uansett om den er tradisjonell eller ikke.
Og å omgi seg med fine ting, som juletrær og julepynt.
Ingenting er så koselig som det første juletreet i en ny leilighet.
God jul!
“Theory: smugness is proportional to the negative second derivative of TV ownership rate with respect to time.” xkcd
Does this mean that I should not feel smug anymore when I tell people that I don’t have a TV?
It’s getting darker every day, but we are also getting closer to the darkest day and then it will get lighter again 🙂
I am too busy to blog because of massive work load at work plus the extremely interesting chess championship that is going on.
Couples who rate highest on long-term marital satisfaction see themselves as a ‘team’ rather than two individuals with independent needs and wants. They’re prepared to make individual sacrifices for the sake of the relationship which is seen as more important than personal needs.
Read more: http://www.dailymail.co.uk/femail/article-2410031/Looking-secret-make-marriage-Love-NOT-answer-Tracey-Cox-reveals.html#ixzz2gYFFUMmo
Follow us: @MailOnline on Twitter | DailyMail on Facebook
I’m home. We arrived late last night and now I’m at work.
Today we are packing the whole apartment in boxes and bags. Surprised at how smoothly it goes. I guess it helpes that you keep things in boxes, easier to pack…
Tomorrow we will be moving everything to the new apartment and we will have our first night there! My family went to the apartment today and fantastic as they are, they have painted the small bedroom and assembeled our bed 🙂
Carl Berner, here we come!
PS: We have even packed for a week of scout camp and almost finished packing for Seattle and South Korea. I feel like a super hero.