We visited the demilitarized zone between South and North Korea. There are a lot of bus tours and even though you know that everything they tell you is propaganda, it is still an interesting insight into the ongoing conflict between the two countries. If we had planned better we would have gone to the border where the soldiers from the South and North are staring at each other, but we didn’t. But here are the pictures I was allowed to take.
The relative dangers of drugs: from science and Thomas Kleppestø:
What I get from this is that any drug is bad for you and you should be careful.
Some very funny and smart life hacks to parenting:
Hei,
Først og fremst: Jeg har stor respekt for at abort er et vanskelig, moralsk og dypt personlig spørsmål. Jeg mener vi som samfunn må gjøre det vi kan for å sørge for at så få jenter som mulig blir nødt til å oppleve dette.
Jeg skriver til deg i dag om forslaget om å gi fastleger rett til å nekte å henvise kvinner videre til assistert befruktning, svangerskapsavbrudd samt skrive ut resept på nødvendig prevensjon.
Legene har allerede en reservasjonrett mot å utføre abort, en rett de har hatt siden 1975. Den ordningen er god, og skaper ingen problemer verken for sykehus eller pasienter. Men det er en stor prinsipiell forskjell på å utføre et inngrep selv, og å henvise pasienter videre til en behandling de har lovfestet krav på. En lov som tillater fastleger å nekte å gi pasientene henvisning til lovlige helsetjenester er bare med på å gjøre det vanskeligere og mer tidkrevende å få helsehjelp for kvinnene som befinner seg i en slik situasjon. Kvinner bør slippe denne merbelastningen.
Fastlegen er førstelinjetjeneste og den vi alle henvender oss til når vi har spørsmål om helsa vår. En allmennlege som har inngått en avtale med kommunen om å delta i fastlegeordningen har i dag plikt til å sørge for at pasientene får lovfestet helsehjelp. Skal vi ha det slik at fastleger selv skal få bestemme hvilke deler av norsk lov de vil hjelpe pasienten med? Jeg har respekt for at enkelte leger opplever deler av jobben sin som vanskelig, men her må vi veie legens behov mot pasientens behov og rettigheter. I en fastlegesituasjon er det pasientens behov som veie tyngst, ikke fastlegens.
Det er lettvint å hevde at saken kan løses ved å avtale bruk av andre leger når behovet oppstår. Ofte sier ikke en kvinne at temaet for timen er prevensjon eller abort når hun bestiller konsultasjon. Da vil hun måtte sendes ut av legekontoret igjen med beskjed om at hun må oppsøke en annen lege for å få hjelp. For en ung kvinne i en sårbar situasjon er dette en unødvendig tilleggsbelastning.
Det er umulig å kreve at kvinner på forhånd setter seg inn i hvilke reservasjoner fastlegen har siden vi ikke planlegger på forhånd at vi får behov for en henvisning som kan hjelpe oss å bli gravide, eller avslutte en uønsket graviditet.
Unge er ekstra sårbare siden de automatisk får morens fastlege. I tillegg kjøper og selger fastlegene pasientlister seg i mellom. Hva hvis din liste blir kjøpt av en fastlege som er mot p-piller eller abort?
For oss som er voksne og bor i urbane strøk vil neppe denne loven ha så mye å si, men hva med 15-åringen som er ufrivillig gravid i en liten bygd i Norge? Det er ikke fastlegen hennes som er den svake part her.
Dette dreier seg om om en kvinnes kropp og bør forbli hennes valg, uansett hvor hun bor i landet, og hvem hun har som fastlege.
Jeg spør derfor deg som stortingsrepresentant:
Vil du si ja til et vedtak som innskrenker norske kvinners rett til å få henvisning til assistert befruktning, abort eller få resept på ønsket prevensjon hos fastlegen sin? Ja/Nei
Jeg ser frem til å høre fra deg!
Med vennlig hilsen
Ingeborg Engh
Jeg håper at alle som leser bloggen min kan gå inn på Susanne Kaluza sin blogg og sende det samme brevet til alle på stortinget. Vi kan ikke få et land der man ikke kan få helt enkle resepter av legen sin.
Som alle har fått med seg (ikke sant?) er det Stortingsvalg denne høsten. Og som en bare litt politisk interessert person, bruker jeg valgomater for å hjelpe meg finne ut hva som er “sakene” i år og å finne ut hvem jeg bør stemme på.
Jeg tror jeg ikke er så engasjert nettopp fordi jeg ikke er veldig enig med noen av partiene, og det er også tydelig når jeg tar tester på nettet. Den siste testen jeg tok var den lange valgomaten til Aftenposten. Det var veldig mange spørsmål og til slutt fikkjeg et resultat som så slik ut:
Hvor mange prosent jeg er enig med de ulike partiene
Men tolker jeg egentlig dette resultatet? Jeg er ikke mer enn 50% enig med noen av partiene. Betyr det at jeg er mer uenig med dem enn jeg er enig med dem? Det er også kun 4 prosentpoeng som skiller de fire øverste kandidatene, noe som viser at jeg egentlig er omtrent like enig med alle fire.
Hva gjør jeg nå?
Fordi jeg synes man skal stemme på noen, så har jeg tenkt til å bestemme meg for ett av de fire partiene. Men hvordan jeg skal velge ett av dem, vet jeg ikke.
Kanskje det er det jeg bør begynne å kalle disse innleggene. Her kommer i hvert fall fem fine ting å lese på en fredag.
Innlegget som bland annet Inger Johanne har skrevet om kjønnsroller, dvs hvordan kvinner kan oppføre seg og hvordan normen for kvinnelighet til tider er litt smal. Inger Johanne har akkurat gitt ut en bok som heter Magnhild sammen med Guri Idsø Viken, om Magnhild som ikke er et menneske som gjør som folk forventer. Jeg gleder meg til å lese boka.
Så er det Tor fra Calcuttagutta sin oppsummering av Miljøpartiet De Grønne sin politikk før valget. Den var lang, men godt skrevet og belyste alle sider av politikken. Veldig informativ og bra for de som er litt grønne og på venstresiden.
Her er en veldig morsom video fra UpWorthy, der noen foreslår å gi store orkaner og andre værfenomener navn etter teite politikere som ikke aksepterer vitenskapelige faktum.
Til slutt en artikkel om hvordan maskineriet rundt det å få barn, her i Norge, antar at man er en kvinne og en mann. Artikkelen handler om et lesbisk par som har fått barn, der den andre moren skal ha pappaperm, ikke mammaperm 2 eller medforelderperm. Selv om det kanskje kan oppleves som å problematisere noe som ikke er noe stort problem (at det står far på alle skjemaene dine selv om du er kvinne), så synes jeg det handler om å ha systemer som er fleksible. At man legger for mye vekt på kjønnet til foreldren. Når babyer blir født, for eksempel, så får de et armbånd der det står hvem de tilhører. På det armbåndet står det bare ett navn, morens. Som om barnet ikke tilhører faren også. Og nå som vi har foreldrepar der begge er av samme kjønn, så bør vi ha en papirmølle som ikke bryr seg om hvilket kjønn foreldrene har, bare at de er foreldre.
Jeg er glad for at man med vilje lager nye ord som er kjønnsnøytrale. Da bør man vel kunne ha foreldreord på foreldreskjemaene som også er det?
40 cool maps to make you change your view of the world.I especially like the one on paid maternity leave, the busiest air routes, global populations density and the rubber duckies.
Then you have the 50 perfect life hacks, for everything. Just to make the details of your life better. Like bacon pancakes.
Then more on the Norwegian election. In this comment, they defend young people’s right to be counted as valuable and the importance of targeting young people in campaigns to increase the number of total votes.
Then a sad article on how Norway is the worst country in Europe on dealing with youth in crime and how nothing has happened in 5 years.
Vietnam is sinking, because they are taking out all the ground water. Soon the south of Vietnam will be under water.
Oh, I think I want to read this book. Maybe I can ask Erik to buy it on his Kindle. He bought a new one when we were in Seattle.
And this minimum wage that they to in USA is just rubbish. I don’t understand how the people of USA think that it is right to allow companies to pay people less that it is possible to live on.
Greit, så jeg kjenner at jeg holder på å bli litt superfeminist. Det er bare så mye tull i verden og jeg synes folk ikke bryr seg om hva som skjer. Alle jeg kjenner i Norge er sånn: “Hva, selvfølgelig er vi likestilte, det er da ikke noe annerledes å være jente.” Samtidig som de sier at du ikke kan gå hjem alene fra byen eller at bare damer over 30 (og ikke menn) blir spurt hvorfor de ikke har barn ennå. Som om det bare er damer som driver med barn. Ja, ja.
Her er det en video du bør se. Den er også fra UpWorthy. Den handler om den første dama som løp i et marathon med nummer på ryggen. Da hun løp, på 70-tallet, hadde jenter i USA faktisk ikke lov til å løpe marathon. Tenk på det, da moren min var på min alder hadde hun ikke hatt lov til å løpe marathon. Jeg vet at videoen skal vise hvordan verden går framover, men jeg blir trist av å tenke på at selv tullete ting som sport var vanskelig for jenter bare for en genrasjon siden. Det er som at jenter ikke fikk drive med skiflyving bare for noen år siden. De var jo jenter.
Det som gjør meg irritert er at folk, og mest gutter, ikke legger merke til det. Ikke blir irriterte over at det faktisk bare er menn over alt. Da jeg var i København på den speiderkonferansen i mars, var det færre enn ti gutter og sikkert 60 jenter. Det var første gangen i sine liv at de hadde vært helt i mindretall som gutter. Jeg er i mindretall som jente HELE TIDEN. I møterom, på konferanser, i styrer, på morgenflyet fra Trondheim til Oslo, ja du skjønner hva jeg mener. Det jeg prøver å si er at folk i majoriteten sjelden tenker over at de er nettopp majoriteten og det er på tide at gutter begynner å skjønne at det er det de er.
Alle menn, også de som aldri er slemme og føler seg likestilte, må ta ansvar og hjelpe til å snu dette her. De må få med seg at det er deres venner som banker kjærestene sine. Det er deres kolleger som ikke henter barna i barnehagen. Og så må jenter slutte å ta over pliktene hjemme, la seg oppvarte (klarer du liksom ikke åpne døra selv?) og forvente at guttene skal gjøre masse for dem når de ikke gjør noe selv. Når ga du sist kjæresten din blomster? Han hadde sikkert likt det.
Jenter:
Til alle:
Elisabeth Warren is probably my favorite politician right now. She seems to be the kind of person who pisses everyone off by saying: “Are you for real?!? You can’t do that.”
You should watch all the videos of her at UpWorthy here. And if you don’t watch things from UpWorthy, you have to start now.
The coolest things about Warren:
Dette bildet er fra bloggen til Marianne Martinsen, min nye yndlingsblogg. Grafen viser hvor mye støtte du får av staten gjennom et gjennomsnittsliv, med start til venstre og død til høyre. Som dere kan se så mottar man mye mer enn man gir gjennom skatt, så det er viktig å betale sin skatt og det er arrogant å tro at staten tar skatt bare for å være vanskelig. Jeg synes det er et viktig poeng å ta med seg, at du rekker å bli godt opp i 40-årene før du får betalt tilbake det du fikk fram til fylte 18 år…
En artikkel om en ungdomsbedrift som driver kursing av nyskilte foreldre. Alle som jobber i bedriften må være et skilsmissebarn. Ypperlig forretningside og helt nødvendig. Det er ikke nok foreldre som ser at det vonde med skillsmissen ikke nødvendigvis er at foreldrene dine ikke er kjærester lenger, men at de ikke er venner og plutselig ikke får til å samarbeide og tenke smart.
Den andre er en spennede artikkel om byutvikling i Osloområdet og om man burde slå sammen flere kommuner slik at byutviklingen blir mer gjennomført og mindre tullete rundt kommunegrenser og fylkesgrenser. Jeg vet ikke om jeg egentlig synes at de bør slå sammen alle kommunene, men de kunne gjerne samarbeidet bedre rundt kollektivtransport, boligsituasjon og annet.
Greit, jeg vet jeg er treig. Men for en uke siden fikk jeg endelig satt meg ned og overført bilder fra kameraet mitt. Og det som var aller eldst var bilder fra 17.mai. 17.mai i år var skikkelig bra. Vi hadde frokost hos oss, men alt for mye mat og mange bunader. Vi dro ned til sentrum og fikk sett litt barnetog og unngikk å drukne i det ene regnskyllet som kom. Vi spiste lønsj i logen med familien til Erik, hørte på Den Norske Studentsangforening og pappa på aulatrappa og spiste is med mine foreldre. Så dro vi til Sofienbergparken for å drikke øl og prate skit med venner. Fordi vi skulle på kanotur dagen etter ble det en kort kveld, men det var en veldig bra dag.
Jeg har også fått med meg saken med Marte som holdt på å bli sendt i fengsel for sex og alkohol i Dubai. Jeg har jo jobbet og derfor hatt internett hver dag. Derfor synes jeg også det var spennende å lese dette blogginnlegget, som kommer under. Jeg fant det på grunn av en av mine facebookvenner som faktisk er jurist og John Christian er tydeligvis jurist han også.
“Espen Barth-Eide har gjort sin jobb ved å ivareta norske borgere i utlandet. Godt, effektivt og på kort tid. For Marte. Hun er på fly på vei hjem, og hennes sak er trolig avsluttet. Vi kan være stolte over å ha en minister som personlig tar tak når han ser at noe er i ferd med å ende helt feil i justissystemets kvern.
La oss håpe dette innebærer et regimeskifte fra Utenriksdepartementet, der standardsvaret foreløpig når norske borgere får problemer i utlandet og reaksjoner som mangler sidestykke i norsk lov, har vært at “vi kan hjelpe dere å skaffe lokal bistand, men vil ikke legge oss opp i rettsprosessen”. Nordmenn sitter med dødsstraff i Kongo og Irak, 50-60 talls års fengsel for heleri i Brasil og 7,5 års fengsel for kjøring mot enveiskjøring på flukt fra et overfall der noen måtte hoppe tilside i USA. Også de trenger hjelp fra Utenriksdepartementet. Men det kommer nok nå.
La oss likevel se Marte-saken i et perspektiv.
Norske SoMe, medier og meningsytrere (herunder meg selv) har ut fra avisoppslagene og vinklingene forrige uke reist spørsmål ved Dubais grunnleggende rettssystem og etterforskning av alvorlige anmeldelser.
Som alltid hadde imidlertid en sak minst to sider. Dommen og rettsprosessen er omtalt av Marte selv i dagens avsier og gjengitt på engelsk Wikipedia. I følge Aftenposten er prosessen også omtalt i avisene i Dubai. Men la meg holde meg til de to første kildene, og deretter stille spørsmålet om det samme kunne skjedd i Norge?
En ung kvinne kommer til politiet og forklarer en hendelse om at hun har blitt voldtatt. I avhøret stiller politiet kritiske spørsmål. Tolken(!) gir henne et råd om å trekke tilbake anklagen uten at hun har fått rådføre seg med ambassade eller advokat. Hun trekker tilbake anklagen og bekrefter på direkte spørsmål som blir protokollert og signert hos politiet at den seksuelle kontakt var frivillig. Hun erkjenner frivillig inntak av alkohol i forkant på offentlig plass. Den medsiktede erkjenner de samme forholdene i sitt avhør. Overvåkningsbilder innhentes fra hotellet som styrker tilståelsen. Saken etterforskes ikke ytterligere, og sendes retten for avsigelse av tilståelsesdom. Kvinnen trekker sin tilståelse i retten, mens den medsiktede opprettholder tilståelsen. Begge blir dømt i samsvar med sine egne politiforklaringer, og det blir lagt til grunn at den rettslige forklaring var en bortforklaring.
Begge får 1 års fengsel for seksuell omgang utenfor ekteskap. Begge får 1 måneds fengsel for alkoholnytelse på offentlig plass. Og hun får i tillegg 3 måneders fengsel for falsk anklage til politeit.
Forhåpentligvis ville det norske politiet ha dvelet noe mer ved hennes opprinnelige forklaring. De ville foretatt sporsikring (skjønt det ville hatt begrenset verdi når begge parter erkjenner seksuell omgang og det ikke er brukt noen form for vold). Den anmeldte mannen ville blitt kjørt noe hardere i avhør. Og vi ville forhåpentligvis ikke hatt en tolk som ga juridiske råd. Og Marte kunne hatt med seg en tillitsperson ved anmeldelsen. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at den opprinnelige anmeldelsen i en hektisk politihverdag ikke ville blitt prioritert.
Norsk politi bør merke seg at Utenriksministeren vifter med både menneskerettigheter og kvinnekonvensjonen mot den manglende oppfølging her.
At norsk politi kan gi underlige juridiske råd til siktede observerte jeg senest for et par uker siden da de i forbindelse med forkynnelse av et besøksforbud for en kvinnelig klient, etter at vi hadde avtalt at hun skulle nekte på å godta det og be om rettslig prøving, hadde fortalt henne at advokatens råd var dårlige og at hun bare burde vedta forbudet. Heldigvis gjorde hun ikke det, og retten opphevet det som grunnløst fra politiets side.
Men hva når saken forøvrig hadde blitt oversendt til retten som ferdig etterforsket? Nå ville ikke den seksuelle omgang ha avstedkommet noen anklage i Norge – der har vi forskjellig moralkodeks i våre lovgivninger. Vi straffer det bare der det er penger inne i bildet, og bare den som kjøper. Hva enn det er menn i Bergen sentrum eller kvinner i Gambia. Der er vår lov lik for begge kjønn. Men drikking på offentlig sted kunne avstedkommet en siktelse etter dagens norske lov. Erkjennelsen av falsk voldtektsanklage ville gjort det samme. Tilbaketrekkingen av forklaringen ville gjort at saken måtte oversendes tingretten til avgjørelse med meddommere. Politiet hadde møtt som vitner og forklart at hun frivillig trakk anklagen, og at hun på direkte spørsmål bekreftet at den seksuelle kontakt var frivillig. Den medsiktede ville hevdet det med styrke. Og hun kunne lett blitt dømt etter nyere rettspraksis til 9-10 måneders fengsel for dette forholdet alene. Norske domstoler tror stort sett på tilståelser, og har liten forståelse for at de kan ha vært uriktige.
Hvis kvinnen hadde vært fra Dubai, og Dubais myndigheter, SoMe og meningsytrere deretter hadde kritisert Norge med styrke for menneskerettsbrudd og kvinnefientlig behandling – hadde vi akseptert det? Hadde vår regjering etter en telefon fra Emiren av Dubai og under trusler om boikott, brutt inn i ankeprosessen og sagt “bare vedta dommen du så benåder vi deg på dagen så kan du reise hjem igjen”.
Jeg er ikke overbevist.
Så kanskje er dette også et tankekors for vår egen rettsstat om at ikke alltid den rimelige tvil kommer den anklagede til gode? At en “tilståelse” ikke alltid er bevisenes Dronning.
Og med dette har jeg ikke sagt noe om den opprinnelige voldtektsanmeldelse eller om den burde ført frem. En (politi)tolk synes å ha sørget for at den aldri ble etterforsket annet enn overfladisk. Med mindre norsk politi tar tak i den i samråd med Marte. Men som en på SoMe sa idag: Det må hun få vurdere om hun vil være med på selv. Hun må få eie sin egen sak. En voldtekssak i Dubai ville idag så langt jeg skjønner systemet ikke vært pådømt av sharia-retten (“moraldomstolen” – eller “court of minor misbehaviours”), men av Criminal Court, som bygger sin prosess på tilnærmet vestlige rettsregler etter at den ble bygget opp på 1970-tallet ved å se til Frankrike og England. En politimann ble f eks dømt til livstid for voldtekt av en turist etter DNA-bevis i fjor etter medienes gjengivelser. Selv om sikkert mye kan skje der også. Ikke minst av holdninger. Som i Norge.”
Da er det på tide at du gjør noe snart. Det er nemlig ganske stor sannsynlighet for at du ikke kommer til å få mulighet til å være hjemme med barna dine eller at hverken du eller kjæresten din får noe penger mens dere er hjemme med barna. Hvorfor? Fordi hvor mye menn får utbetalt mens de er hjemme med barna sine ikke avhenger av hvor mye de tjener, men hvor mye moren til barna deres tjener.
Høres det rart ut, synes du? Vel, det er sant. Ingen bryr seg om hva du gjør eller hvor flink du har vært til å tjene penger, det er kun moren til barna dine det kommer an på. Og om hun “av en eller annen grunn ikke har jobbet seks av de siste ti måneder før fødsel” så får du kun fri fra jobben de to første ukene etter fødsel og ikke nødvendigvis lønn i den perioden heller.
Om du synes dette høres ille ut (og det håper jeg du synes), så må du lese denne kommentaren og begynne å kjempe for din rett til å være økonomisk uavhening av moren til barna dine. Hun er nemlig uavhengig av deg.
Tre fine og korte artikler om at det ikke er så innmari lett å være homofil ennå. Det er på tide å gjøre noe med, og det er de hvite, heterofile mennene som må ta i et tak.
En støtteerklæring til Eskil Pedersen som får store mengder skit kastet etter seg.
En kommentar etter London Fashion week og den store splittelsen det er innenfor herremote etter en hendelse med modellen David Gandy.
En ypperlig kronikk om hvordan det aller enkleste i verden er å være hvit, heterofil mann, som treffer spikeren midt på hodet.
In case you haven’t heard, the Atacama desert is spreading 1 m every day. Which means that Chile is facing a serious problem. They have started working against it, but you know.
Her er tre ting du kan lese i helga:
Kort innlegg på maddam om slanking og kvinnekroppen. Det er et lite utbrudd av frustrasjon over at alle synes det er greit å kommentere hvordan du ser ut, spesielt når du synlig går ned i vekt. Jeg er ikke helt sikker på om jeg synes det er dumt eller bra, men det henger jo sammen med en annen artikkel jeg har linket til om å spørre damer om de er gravide når de ikke drikker alkohol.
En deilig kommentar av Helene Uri der hun sammenlikner kvinner og nynorsk. Som kvinne og nynorskglad østlending likte jeg den veldig godt. Men hun sender spark i flere retninger, så den anbefales for alle trosretninger…
Til slutt en reiseartikkel om Oslo,der alle tingene jeg liker å gjøre i denne byen er på “must do”-lista. Deilig å kjenne seg kul innimellom 😉 Ser ut til at jeg prioriterer mer tid på Erik og fri bruk ogmindre tid på organisasjonsliv fra høsten av, så da blir det mer av alt i reiseartikkelen også!
Jeg gleder meg skikkelig til denne er ferdig. Og med denne mener jeg den nye tbanelinja de skal bygge mellom Sinsen og Linderud. Det er på tide å utvide den skinnegående kollektivtransporten i denne byen og jeg er veldig glad for at man legger til rette for mer effektiv transport som ikke må gå innom Jernbanetorget.
Jeg er også veldig glad for at jeg skal på ferie i juli, for da stenger banen mellom Sinsen og Tøyen, som er den biten jeg reiser med banen hver morgen. Samtidig skal Jerbankeverket rydde opp i brannvernet i Oslotunnelen og sette igang med å bygge på linja som går østover fra Oslo S. Som betyr at toget toglinjene som går østover også blir påvirket, den toglinja jeg bruker hver dag.
Så flaks at jeg tar ferie når Ruter og Jernbaneverket mener flest folk tar ferie. Og flaks at jeg flytter til Carl Berner som er siste stopp som ikke blir stengt fram til september, slik som resten av tbanestoppene på østsiden av linje 5.
Det eneste som mangler nå er noe som går på skinner midt i den store sirkelen på bildet. Hvorfor går det ikke trikk til Sagene? Det lurer jeg på.
Eller egentlig, far som lar barnet sitt ha på seg det det vil.
(jeg har lenge sagt at vi er ikke likestilte før gutter kan gå i rosa kjoler uten å bli sett rart på. Og dette er første hintet jeg har sett om at vi går i riktig retning. Aller mest elsker jeg har faren går i skjørt i sympati og at han ikke vil prate om fremtiden, men er realistisk til hvordan det kommer til å gå etter hvert)
I have recently discovered the Bechdel test. It is a measure of movies and how central females are in them. It measures if:
According to Neda Ulaby, the test still resonates because “it articulates something often missing in popular culture: not the number of women we see on screen, but the depth of their stories, and the range of their concerns.”
You can find movies that passed the test here.
I liked the measure because I am very irritated every time an important politician or other person who is female is interviewed and they mention her clothes, make-up, if she’s a mother, but never with men. I have now found out there is a test for that too, the Finkbeiner test. I mean everyone understands that the obituary here is of a woman: “X made a mean beef stroganoff, followed X’s pertner from job to job and took eight years off from work to raise three children.” It’s not that easy to understand that she was a world famous rocket scientist…
Dette er enda en kommentar rundt endringene som skjer på Tøyen og den er absolutt verdt å lese. Men det jeg syntes var aller best ved den var at Lena Lindgren belyste viktigheten for samfunnet at vi alle engasjerer oss. Hvor viktig det er at folk møter opp og sier ifra. Man må si ifra om alle tingene som skjer i lokalsamfunnet sitt, man må faktisk møte opp på folkemøter, generalforsamlinger i borettslaget og på foreldremøter i barnehagen (eller speidergruppa, som vi har neste uke).
Er du flink og bidrar i ditt lokalsamfunn?