Regntøy til dame som er kort og dyp

Nå skal jeg fortelle hva jeg gjorde da jeg skulle kjøpe regntøy til dame som er kort og dyp (meg selv).

Når man bor i Bergen må man ha regntøy. Ikke at det har regnet så mye ennå, men når værvarselet sier enten 0,8 millimeter regn eller 12 millimeter regn den neste timen, så er det greit å være forberedt. Men hva gjør man når man har vokst ut av det gamle regntøyet? Jo, da må man kjøpe nytt. Og man skulle trodd at det ikke var så vanskelig her i Bergen, men det var det.

For det første så prøvde jeg å kjøpe det for sent i sesongen. Da jeg gikk i sportsbutikkene fortalte de meg at i oktober er sykkelsesongen over og du får ikke sporty regntøy før til våren. Som om det kommer til å snø masse i Bergen i vinter og ingen kommer til å ha på seg regntøy før i april. Tomme var de uansett. Men så skulle jeg til Oslo og jeg fikk tid til å prøve å finne regntøy til dame der.

Da begynte neste problem. Hver produsent har kun én modell sporty regntøy til dame. Og det er ikke kort og dyp som produsentene tenker på når de lager sånne klær. Så hva gjør man da? Jo, man finner et merke som har passet før og ser om de fremdeles lager klær som passer. Jeg har allerede skrevet om treningstøy fra Craft som jeg er veldig fornøyd med, så da jeg fant Craft på XXL i Storgata så håpet jeg på det beste og flaks for meg hadde de sykkelregntøy igjen og det passet!

Eller “passet”. For jeg endte opp med regnbukse i herremodell i størrelse M og regnjakke i damemodell i størrelse XL. Jeg er 160 cm høy og ellers ikke spesielt stor til dame å være, så det sier litt når jeg trenger XL. Om noen kjenner de som designer regntøy kan de gjerne tipse dem om hvordan damer faktisk ser ut, så det kommer regntøy til dame som faktisk passer damer…

English: I needed new raingear and finally find some from Craft, but the pants are men’s size M and the jacket is women’s size XL. So good luck finding anything if you are bigger than me…

En tur langs Fjellveien

Det er mange fine ting å gjøre i Bergen og en av dem er å gå Fjellveien.

Hva er egentlig Fjellveien? Først og fremst er det en ordentlig vei her i Bergen og folk har postadresse der. For det andre er den en av de mest brukte turveiene i byen. Det er en grusvei for det meste, og minner derfor mye om turveien langs Akerselva i Oslo. Den er bra for barnevogner og folk som vil løpe “i skogen”, men som ikke vil løpe på sti.

Fjellveien har nok bedre utsikt enn stien langs Akerselva, men begge er som en grønn lunge midt i byen. Du er plutselig helt alene, selv om byen er rett ved siden av deg og overalt rundt deg.

 

Jeg har gått langs Fjellveien to ganger nå og begge gangene har jeg satt pusten litt i halsen over utsikten og hvor vakkert det er alt sammen. Du går i noe som er en mellomting mellom en allé og en byskog og med lett yr, glinsende løv og solnedgang over fjorden så er det så vakkert at du ikke klarer å ta bilde av det en gang.

Det er nok mest folk som allerede bor på den siden av byen som bruker veien, men det er veldig lett å bare gå (klatre) opp bakken fra Fløybanen og så gå nordover langs veien. Fjellveien går faktisk ikke langt fra huset mitt og videre nesten helt ut til NHH. Jeg har ikke vært så langt ennå, men jeg ser for meg at det blir en tur helt til enden etter hvert.

Bergen er velsignet med mye fin utsikt og det er jeg veldig takknemlig for. Vi får se hvordan det blir nå som det begynner å bli ordentlig mørkt, men hittill har denne høsten bare vært bra, her i Bergen.

English: I have walked the path/ road Fjellveien twice now and I highly recommend doing the walk. You just follow the road on Google Maps and enjoy the view.

Sjø og fjell i Donostia

Baskerland har både sjø og fjell og det gjelder også for Donostia (San Sebastian).

Vi hadde ikke egentlig tenkt til å gjøre så mye mer enn å være på stranda og spise deilig mat i Donostia, men vi oppdaget at en av turistattraksjonene var Jesus oppå et fjell, så da ble det både sjø og fjell den første dagen. Vi gikk fra leiligheten, over broa og bortover “strandpromenaden” som går rundt byfjellet midt i byen.

På en måte er Donostia bare sjø og fjell for byen er to strender adskilt av et lite fjell. Selv om vi ikke nødvendigvis  gå på tur når vi er på ferie så er det veldig deilig å få strukket litt på beina og fått opp pulsen litt. Spesielt når man sitter mye på tog ellers.

Det var mye fin utsikt over både sjø og fjell oppover bakkene. Vi fikk både god utsikt innover, så vi fikk sett byen og landet innafor. Men vi fikk også sett mye hav. Donostia er jo innerst i Biskayabukta og man ser rett ut til storhavet. Det er ingen øyer utenfor (det er derfor det er bra å surfe der) og derfor få båter på vannet (for hvor skal man seilie?), men det er alltid vakkert å ha litt hav å se ut på.

Det var varmt å klatre opp på fjellet, men vi ble belønnet med veldig fin utsikt til Jesus og til byen.

Jeg kan skjønne hvorfor både franskmenn og spanjoler kommer hit på sommerferie for det er både vakkert, godt vær, god mat og morsomme ting som skjer. Skal du ha flere turmuligheter i Donostia enn å gå opp fjellet kan du alltids gå langs hele den lange strandpromenaden (det rakk ikke vi) eller gå oppover langs elva. Jeg tror man kan klare å bruke mye tid i Donostia før man er lei.

English: we spent a couple of hours in Donostia walking up the city hill and admiring the view. 

Å seile fra Frognerkilen til Veierland

Det siste vi gjorde før vi dro på ferie var å seile båten ned til Veierland sammen med Kristen.

Kristen har en Halberg-Rassy missil 2 på 24 fot fra 1977, så ikke en stor eller ny båt, men veldig fin å seile. Til vanlig bor den i Frognerkilen, men annenhver sommer seiler han den ned til Veierland. Og i år fikk vi være med og seile!

Vi startet turen etter jobb på fredag og hadde planlagt å stoppe og sove ca ved Drøbaksundet på veien.

Jeg elsker å seile, men får gjort det altfor sjelden, så jeg gledet meg masse til tur. Jeg har ikke seilt så stor båt som dette så ofte, men størrelsen spiller ikke så stor rolle for meg, det er ikke hvor fort det går, men hvor fort det føles som er viktig.

Det var nydelig vær og nok vind til å seile, så vi fikk en veldig fin første dag. Jeg var så heldig å få styre hele dagen og koste meg glugg i hjel.

Erik syntes heldigvis at det var fint å være lettmatros og byssegutt, så jeg fikk holde i roret.

Middagen ble spist i fart med solnedgangen i ryggen. Så vakkert og så godt.

Sommernatt på fjorden er ikke det verste som kan skje midt i juli.

Etter å ha lagt til kai ble det øl og snop på svaberget og en tidlig kveld.

Neste morgen våknet vi av at Kristen kastet loss kl 8 og frokosten ble inntatt på blikkstille vann.

Jeg fikk meg også et morgenbad i solskinnet i helt ny badedrakt. Ser dere stripene?

Det var stille helt til vi var forbi Jeløya. Da blåste det opp og vi seilte hele veien over fjorden og forbi Bastøy i ett slag. Veldig kult å få styre hele andre dagen også!

Det var mye sjø og vind fra dårlig retning, så det tok tid å seile, men det var nydelig å ha to dager på fjorden. Jeg gleder meg til neste gang!

English:the weekend before we left for Spain we helped my father in law sail his boat to the summer house. I love sailing and had the best time, especially since I was allowed to steer the whole trip.

Sølvmerket fra Katnosdammen og hjem

Den andre dagen på turen i Nordmarka ble ikke like lang, men vi tok sølvmerket for Kjentmannsposter 2014-2016 og det er ingen liten bragd.

Vi hadde jo ikke egentlig tenkt å overnatte på Katnosdammen, det var bare en nødplan. Men vi hadde med oss soveposer, tannbørster og en stor porsjon havregryn i tilfelle. Så da ble det havregryn til frokost 🙂

Det hadde vært stekhett dagen før, men søndagen startet i det litt kjøligere hjørnet.

Så glad ser man ut når man skal ta sølvmerket! Erik kjøpte denne sykkeltrøya på salg på Craft og jeg kan absolutt anbefale å ha en sykkeltrøye om du liker å sykle. Den har høy halv, lange ermer og glidelås foran, som alle tre er veldig praktisk å ha.

Vi startet med å sykle rundt Vesle Sandungen, ned til Langlivann og så trillet vi opp Fyllingsdalen, en trillesti. Som dere ser var den ikke alltid like tilgjengelig…

Men vi skulle ta post 28 Kveldsrohøgda sydvest ved utsikten og det var beste rute inn dit. Det var både vått, tett granskog og litt kronglete å komme seg til posten, men da vi først kom opp spilte det ingen rolle.

Det var helt nydelig utsikt der oppe fra og vi ble sittende betatte og se utover mens vi spise kanelboller. Det var en ypperlig post å ha som nummer 24, på veien mot sølvmerket.

Den siste posten, sølvmerketposten, ble post 31 Hengebroen over Fyllingselven.

Posten ligger rett sør for Kikutstua og er på en av fire hengebruer i Nordmarka. Vi har gått over en av de andre i en tidligere postjakt, faktisk.

Her ser dere meg ta posten og sølvmerket var i boks. Vi har tatt over ti kjentmannsposter fra 2014-2016 denne våren og flere fra 2016-2019, men det har virkelig vært morsomt.

Nå som vi har sølvmerket (jeg har til og med hentet det faktiske merket hos Skiforeningen) kommer vi til å gå over til 2016-2019-poster, men postene er uansett gode turforslag, så vi kommer ikke til å kaste boka.

Det er kanskje ikke så rart, men jeg har virkelig blitt mye bedre kjent i marka, alle markene, av å ta disse postene og jeg gleder meg til å ta flere, selv om jeg må pendle til Oslo for å ta dem 🙂

Vi avsluttet turen med lønsj på Kikutstua (vi hadde ikke noe mer mat igjen) og syklet ned alle bakkene til Carl Berner. Til sammen ble det 70 km på sykkel og 15 km til fots, så ikke en dårlig tur 🙂

English: the final day of the trip we managed to get the last two kjentmannsposter and the silver badge 🙂

En lang tur i Nordmarka – Grua til Kattnosa

For litt under en uke siden var vi på lang tur i Nordmarka for å ta kjentmannsposter og det var skikkelig fint.

Egentlig har vi tatt denne turen fra Grua og hjem før, men da tok vi bare én post på veien. Nå hadde vi satt oss som mål å få sølvmerket (25 poster) og da trengte vi fem poster til før vi dro på ferie.

Vi hadde lagt opp en ambisiøs plan for oss selv for turen gjennom Nordmarka, men hadde også nødplaner i bakhånd. Alltid beredt vet du. Vi startet med å sykle fra Grua, langs Mylla og til Tverrsjøstallen. Vi hadde planlagt å ta toget fra Tøyen kl 10, men vi hadde ikke reservert plasser til syklene og toget var fullt, så vi måtte vente til neste tog 🙁 Det gjorde at vi kom litt sent igang med turen vår og planen om å ikke overnatte i Nordmarka begynte å svikte, men vi var forberedt på alt, så det gikk bra.

Da vi begynte å gå innså vi at første post var over Nordmarkas høyeste punkt og at det var mulig vi allerede måtte begynne å endre dagens rute. Men vi klatret opp de 180 høydemetrene og krysset av “Nordmarkas høyeste punkt” på lista over ting vi har fått gjort på grunn av kjentmannspostene.

Dagens første post fant vi etter 400 meter gjennom granskog, post 23 (2014-2016) Der Milorg-cella ved Svarttjern sto. Vi hadde brae syklet 12 km og gått 5 km, men vi måtte spise lønsj før vi fortsatte. Mat er viktig for den gode stemningen!

På vei tilbake forbi Tverrsjøen syklet vi rett forbi en badeplass og bestemte at vi fortjente et bad. Det var tross alt juli og sommer.

Vannet var nesten lunkent og det var deilig å vaske av seg svetten etter topptur og oppoverbakkene fra Grua.

Egentlig hadde vi tenkt til å ta post 24 på Grasdalskollen, men vi innså at vi måtte holde gåingen til et minimum om vi skulle rekke mange nok poster. Derfor syklet vi rundt Gjerdingen til Store Fidlingen. Det er noen ordentlig vrange oppoverbakker rundt Gjerdingen, men vi fant en flokk geiter på veien og da ble alt bedre.

Før vi kunne ta dagens andre post måtte vi spise middag. Vi fant en idyllisk leirplass med masse maur i nordenden av Store Fidlingen og nøt sommerværet.

Det var godt å gå litt på beina mellom all syklingen, jeg er sikker på at avvekslingen gjorde at jeg ikke ble så støl og sliten.

Det er vakkert i Nordmarka en sen sommerkveld. Vi var ikke alene i Nordmarka, men du trenger ikke å dra mer enn noen hundre meter utenfor “motorveien” før du er helt alene.

Det var litt vått å komme rundt Store Fidlingen, men med en gang vi fant dammen var post 25Store Fidlingen, ved dammen lett å finne.

Ettersom det var blitt så sent hadde vi bestemt at vi skulle overnatte på Kattnosdammen, hytta til DNT. Men vi var ikke ferdige med å ta poster av den grunn! For på vei fra Gjerdingen til Kattnosa sykler man rett forbi en ny post.

Så da fikk vi tatt post 25 Snøploghøgda for 2016-2019 også. Det er bra når man får bonusposter på den måten 🙂

Vi var framme på Katnosdammen ganske sent på kvelden og det var godt å finne ut at det var noen ledige madrasser vi kunne sove på. Katnosdammen er en stor hytte med mange senger og mye plass og det var fullt inne og folk som teltet på alle holmene. De har også kanoer og alt mulig, så det er vel verdt turen.

Men vi var ennå ikke ferdige med å ta poster for kvelden. Det er nemlig to poster ved Katnosa og dem skulle vi ta før vi la oss.

Den fjerde posten for dagen var en ny post fra 2016-2019, nemlig post 26 Katnosa syd. Den ligger på den borteste atthaldsdammen, nesten rett bak hytta.

En liten kilometer bort ligger Fagerliseter. Post 27 Fagerliseter ble dagens femte og siste post og vi var to poster unna å få sølvmerket for 2014-2016.

Det var to slitne, men fornøyde Kormer som gikk tilbake til Katnosdammen og la seg den kvelden. Vi hadde både syklet og gått langt, men vi var veldig fornøyde med oss selv. Det hadde vært en deilig tur i Nordmarka så langt.

English: we took the train to Grua and cycled to Katnosdammen, finding five kjentmannsposter along the way. It was a long, but really nice trip. Nordmarka is truly beautiful in the summer.

Vi utforsket Lier og tok tre kjentmannsposter

Vi lå ikke på latsida denne langhelgen, selv om jeg egentlig bare hadde to dager fri, som enhver uke. Men jeg rakk som dere ser en liten tur til Lier.

Vi hadde to kjentmannsposter fra 14-16 og en fra 16-19 på programmet denne dagen, og begynte med å ta den nye posten. Det er post 5: Gjellebekk skanse.

De ryddet området rundt obelisken i 2016, så denne utsikten er helt ny. De er virkelig interesserte i lokalhistorie disse kjentisene.

Gjellebekk skanse på Lier spilte en viktig rolle i krigen mot Sverige i 1716 og denne palisaden ble bygget i fjor for å vise forsvarsverkene de bygde i tillegg til selve muren.

Posten ligger rett ved skogsbilveien, men det var fint å ta en runde på området og se seg litt rundt.

Obelisken er til minne om kong Fredrik V som kom på besøk i 1749 til marmorbruddet som også er her. Marmoren skulle brukes i Marmorkirken i København, men var så porøs at den bare kunne brukes inne. Obelisken klarer seg imidlertid fint.

Jeg likte best det svære teppet med blåveis og den store variasjonen av skogblomster. Det er nå et beskyttet område, men over veien er det industriområde, så det har nok vært kjempet hardt for…

 

Neste post i Lier var en gammel gruve ved Nordvollen, post 4 fra 2014-2016. Den var bak en motorcrossbane, opp en bakke, over et hogstfelt og under en strømlinje. Natur på Østlandet kan være så mangt.

Vi hadde ikke kart over Lier, så det ble orientering med GPS og kompass, men det gikk fint. Innimellom merker jeg at Erik faktisk har drevet med orienteringsløping.

Det var ikke en stor gruve, men den var ikke vanskelig å finne.

Vi klappet oss selv på skulderen over to poster gjort før lønsj og spiste i sola.

Dagens siste post var også dagens varmeste. Vi tok post 2 som bare heter “Nordvest på Sørumåsen” eller, som de skriver i teksten “enda flere taubanelodd”. Først måtte vi klatre opp et lite stykke av Lierbakkene i solsteika.

Det krevde litt rusling rundt i lyngen og klatring i sola, men vi fant dem til slutt. Som dere ser på bildet i boka har den ene kjentisen klatret opp på et av loddene, så det måtte jeg også prøve.

Jeg måtte ha hjelp av Erik, men jeg kom opp! Det var ingen trær eller noe å klatre i, så jeg trengte en å klatre på…

Etter at posten var tatt bar det ned Lierbakkene igjen. Det var ordentlig fin utsikt derfra, som dere kan se. Og nederst i bakken fant vi Buskeruds beste iskiosk aka Lierkroa. Dra dit og spis is!

English: we did three more kjentmannsposter last Thursday in the perfect weather. It was great, as you can see.