Gallery

As some of you might know, I have a gallery at www.bulldozerborg.com for my pictures. But I haven’t really gotten the hang of how to upload huge amounts of pictures until now. The course I did in bioinformatics at the University of Oslo a couple of weeks ago really helped me get a grip on BASH programming and working in the terminal on my computer. So now I will get all my pictures up there eventually.

But first I’m working on getting backups on both my external hard drives and my domain. Three years of pictures take up a lot of space…

Uføre i Norge

Jeg følger bloggen til Marit Elisebet Totland der hun skriver mye om hvordan det er å være uføretrygdet i Norge. Det er et veldig spennende perspektiv på en sak jeg kan lite om og som mange klager mye over. Jeg synes spesielt hennes siste innlegg om uføre etter å ha lest siste statsbudsjett var interessant lesning.

Færre uføre enn før

“Har me det for godt når 2 av 5 i arbeidsstyrken får trygd?” Dette er temaet for Debatten i morgon.
Og det er eit godt spørsmål, – eit slikt spørsmål som ofte får meg til å spørja etter kva som ligg bak spørsmålet, og ikkje minst korleis tala er komne i stand.
I vår gjekk eg Stortingsmeldinga, uføremeldinga, etter i saumane, og fekk nokre aha-opplevingar.
Då kom eg over ein del fakta som gjeld uføre;  tal som kan gjera debatten meir nyansert.
* Det er fleire eldre i landet.
Sidan 2000 har auken i talet på personar mellom 55 og 67 år vore spesiell sterk.  Denne auken er større enn auken i uføre i den same gruppa. Det er altså fleire mellom 55 og 67 som er uføre no, men det er ein lågare prosent av den aldersgruppa.

* Mange kvinner blir uføre.
Forskarane har ikkje konkludert med kva som er årsaka til dette, men her gir også tala ein peikepinn. Kvinner har lågare dødelegheit i alle årsklassar. Der menn døyr av sjukdomane dei får, overlever kvinna eller får i mindre grad dødelege sjukdomar tidleg i livet. Kvinner får oftare muskel- og skjelettplager/sjukdomar.
Mange menn som har svak helse, har hatt høve til å gå av med AFP når pensjonsalderen nærma seg. Mange kvinner som arbeider deltid, har ikkje hatt det høve, og har gått over på uføretrygd når helsa svikta.
Kvinnene si deltaking i arbeidslivet har auka med gjennomsnitleg 11,5 år frå 1989 til 2008, medan mannen sin auke har vore på 1 år. Arbeidstyngda på kvinner som gruppe, har altså endra seg monaleg, og det er naturleg at slitasje/ skade i yrkeslivet fylgjer utviklinga.
* Høg sysselsetting
Ved høg sysselsetting tar ein store deler av arbeidstyrken i landet i bruk. Det inneber også at fleire som i utgangspunktet har vanskar i arbeidslivet, får ein plass der. Desse har likevel større fare for å “detta ut att” av arbeidslivet.
Ikkje fleire uføre, relativt sett.
Dette fortel at dei demografiske fakta forklarer auken i talet på uføre. Hadde det vore like mange uføre prosentvis som for nokre tiår sidan, hadde det faktisk vore fleire uføre no enn det er i dag.
Det er altså ingen smitteffekt, ingen lettare tilgang til trygd, ingen lette utvegar som er forklaringa.
Stortingsmeldinga peikar også på store skilnader mellom høgt- og lågtløna, høgt og lågt utdanna, og den gir ein del internasjonale samanlikningar, alt av stor interesse for den som er oppteken av temaet.
Eit stort puslespel.
At talet på uføret ikkje har auka, relativt sett, inneber ikkje at ein ikkje skal setja fokus på korleis fleire kan vera i arbeid, heit eller delvis, eller korleis ein kan unngå at unge ikkje får prøva seg i arbeid med den helsa dei har. Alle er tente med det: Arbeidslivet, samfunnsøkonomien og personleg utvikling, velvere og sjølvbilete hjå den som ikkje kan gå heilt i takt med fleirtalet. Kunne berre ordskiftet framover tatt sikte på å kasta lys over dei tiltaka som kunne fremja dette! For at det skal skje må me som er uføre la vera å gå i skyttargravene, dei friske må la vera å spreia mistanke og arbeidsgjevar og styresmaktene må gå saman om gode praktiske og økonomiske tiltak. Så får me saman få i hop det store puslespelet der me har kvar vår brikke som trengst for å danna heilskapen.

Det ordner seg til slutt

Det føles som jeg har bladd om i boka og fått en ny side. At jeg har lagt et nytt kapittel bak meg. Ikke at jeg egentlig gjør noe annet nå enn jeg gjorde i august, men alt føles annerledes allikevel. Jeg har vært igjennom første runde med jobbsøking og har fått kjent på kroppen hva som virkelig er viktig for meg. Kanskje det er derfor jeg føler meg ny. Jeg har funnet ut at jeg faktisk er ny. Jeg er ikke den samme som jeg var for to år siden. Jeg holder på å bli voksen. Noe så veldig, faktisk. For første gang i mitt liv har jeg valgt mennesket over egne ambisjoner. Jeg har bestemt at jeg ikke vil ha en doktorgrad for enhver pris. Jeg vil fremdeles ha en doktorgrad, men jeg vil ikke bytte Erik mot karriere. Det var skikkelig vanskelig å bestemme seg. Ikke at jeg egentlig var i tvil, det var bare vanskelig å tørre å kjenne etter. Å åpne dørene på vidt gap og tørre å se hva jeg egentlig følte. Jeg var litt redd for hva jeg kom til å finne. Men da jeg endelig klarte å roe meg så mye at jeg fikk til å kjenne etter så fant jeg ut to ting; når alt ligger til rette så tør jeg å satse og ta doktorgrad og jeg kommer ikke til å andre på at jeg valgte Erik over doktorgraden i Tyskland.

Det er en annen ting som har skjedd også, som gjør at det er et nytt kapittel. Erik har takket ja til jobb i Oslo, så nå skal vi finne en leilighet som vi kan bo i mens Erik leter etter noe å kjøpe. Som betyr at vi om ikke så lenge har et sted å flytte til etter at vi flyttet ut i Trondheim. Snart får jeg et nytt hjemme. Det skal bli veldig deilig å kunne pakke ut alle tingene mine, selv om jeg sikkert ikke får jobb i Oslo, og derfor må pakke alt sammen igjen om ikke så lenge.

I dag våknet jeg og gledet meg til resten av livet. Jeg lå i armkroken til han jeg liker best i hele verden og kjente at det boblet i meg av glede. Resten av livet, tenk på det! Det kommer til å bli innmari fint. Det kommer til å bli en hel del andre ting også, men akkurat nå gleder jeg meg bare. Det er mange ting jeg kan bekymre meg for om jeg vil, men som alle jeg kjenner forteller meg om og om igjen, så kommer det til å ordne seg til slutt. Og jeg tror at det ikke er så lenge til til slutt, egentlig.

Visittkort

Tenkte jeg skulle lage speidervisittkort. Hva tror dere? (den stiplede linjen er ikke med på det ferdige resultatet) Det blir i så fall mitt andre visittkort. Tror jeg skal ta vekk ‘Norges Speiderforbund’ og ‘Norwegian Scout Association’ og heller bare ha ‘Norway’. Og så i stedet for ha NSF på baksiden sammen med logoen til NSF.

First night frost

I experienced this winter’s first night frost last weekend and it made me miss bright summer nights and light summer dresses. And then I remembered that I haven’t put out any of the pictures from this summer, so now there will be a litteral wave of summer nostalgia. Here goes:

First out, BBQ with the other young people at the museum of archaeology and natural history in Trondheim, where I did my masters degree.

My favorite photo object

Happy people (with thick jackets)

Mmmm, food!

Ruben joined in

Summer in Trøndelag

Inspection of Sondre’s bubbles

 

Dry ice is the best way to cool your bubbles

The museum’s two master graduates 2012

I look happy because I am happy

The best way to end a party, with bubbles and sunshine. Nothing like the light at midnight in Trondheim.

Don’t judge a hero by the size of his cape

I have spent this weekend in Elverum, listening to young adults (age 12 to 24) discussing important matters to our scout association and learning how to take part in a democratic society. It was my forth time there, but first time without the right to vote. It is strange how I, by being part of the Programme Committee, now am on the other side of the fence. I am now the one who listenes, not talks, I am the one who solves the problems, not adresses them.

Nothing makes you proud like shy 13 year olds who in the course of 24 hours grows into their delegate role and by the end of the weekend have no scruples in adressing the audience, speaking their mind. I love how young adults, who previously have been satisfied by the work in their scout group, realize how big the scouting world really is and how they can influence it.

I am very exhited to start two new years with new, active and intelligent rovers who will push me and demand things of me to make rovering and scouting in Norway even better.

L.I.F.E.G.O.E.S.O.N.

I miss my smart phone. I’m sorry, but I do. I miss the little things, Instagram, my WordPress app (to blog directly from my phone), my playlists, the Gule Sider app to recognize phone numbers, boarding card on my phone, calendar,  the automatic backup of all texts and contacts. Oh, well, Erik has given it a good scrub and ordered new speakers, so we’ll see in a week if we manage to repare it. Else, I’ll just have to buy a new one.

Tunisia was good. It wasn’t great, but I think I was too tired for it to have been great. I read a really good book “1Q84” by Murakami. And got a nice tan. And after a week I finally managed to have “The Talk” or perhaps I should call it “The Think”. I had enough peace of mind to really dig deep and find out what I felt. Less than two days after arriving from Tunisia I went to Germany to decide if I wanted the PhD I was offered in Halle (Saale).

I have decided that I am not going to take it. I have decided that I don’t want a job that is so far from Erik that we won’t have enough time for ordinary life. You know, ordinary Tuesdays, or Fridays. I think I actually have changed after I met Erik. And I have travelled too much the last two years. It is no fun at all. Just tiring and lonely. This still doesn’t mean that I will find a job in Oslo, but I won’t find a job more than six hours’ travel away from Oslo… Which might not sound that dramatic, but it is.

To sum it up, I did get a job offer, but I declined because of personal reasons. I went to Tunisia. I learned some basic bioinformatics. And now I’m back at square one. (but I have a lot of pictures)

Job offer, Tunisia and bioinformatics

My life is terribly crowded this week. I had three job interviews in 8 days and now I am learning to program in BASH, Python, SQL and R. And I have gotten an job offer while I wait for two other offers (hopefully). And I’m leaving for Tunisia on Saturday, so there are a lot of things I need to get done this week before I leave. And when I come back, there are four weekends on a row with scouting.

Stressed? Me? Noooo

So yeah. Bioinformatics is nice, I’m starting to get the hang of Python and I think I will manage this programming. I finally have to decide what I actually want to do with my life and there are so many things to consider. The most important thing is probably if I really have the guts to do a PhD. Three years in Germany. We’ll see.

But I did have the time to have a meet with a personal trainer last night, and got a really good work out. Haven’t worked out in three weeks or so, so it was really good. There has definitely been a big change in my life the last year when it comes to exercising. A good change. I like it.

Phew, I have to continue. And try to decide. Wish me good luck.

Fashion week

Some street snap shots from the fashion week, the styles I liked best

I love the yellow, the nude, the studs, the clear plastic and the pointy toes. I am always sceptical towards ancle straps, but I would have loved both of these.

I love the one on the left. I really want those shorts and the boots are awsome. I have seen them before and love the classic/laidback combo.

And then lastly this amazing yellow dress. Simple, easy, nice to dress both up and down.

So yeah, after falling completely in love with orange last year, this is the year of yellow.

Asparagus in my heart

You should all eat more asparagus.

image

Asparagus is very healthy, dark green veggies are the best, and has the perfect taste. I east it as much as I can and love it in almost any combination. But I have to admit that I like it better when is not too soggy. But that is true for me with all greens I think.

I got these asparagu as a starter earlier this week. Fried asparagus, mango and Italian ham. Then we had fettuchine with cheese sauce, mushroom and bacon.

Another favorite is to fry them in a dry pan, then when they are almost finished, put some butter, salt and pepper over them and then perhaps a mustard based vinagrette. It is perfect for breakfast or as a side to a full meal. There are just som many opportunities.

Glaucus atlanticus

I have found a new cool piece of nature! This one is called Glaucus atlanticus and is a marine gastropod, that is a slug that lives in the ocean. As you might know, I really like sea slugs because they have a number of wonderful adaptations (and they are terribly pretty).

This one is just your ordinary sea slug, it eats one of the most poisonus jelly fishes in the world (the Portugese Man o’ War) among others and gathers all the venom in small sacks and then transports those sacks out to the tips of its appendages (“fingers”). It also manages to make the venom even more concentrated, so it is even more dangerous than the jelly fish. How cool is that? I mean, in stead of getting stung and die, it just uses the venom in its own defence system. It doesn’t swim around either, it just floats on its back. Sounds like a chill life.

If you want more pictures of pretty sea slugs, I recommend this page, which actually is a site were you can contribute with your own pictures of sea slugs (nudibrancs) and then find out which species it is.

30 år

På mandag hadde foreldrene mine 30års bryllupsdag. Fordi pappa er på reise i en måned spurte han meg om å overraske mamma med blomster. Dessverre var han utolmodig (jeg kom sent tilbake fra jobbintervju i Molde), så det ble ingen overraskelse, men hun ble glad 🙂

image

image

image

Triks: kjøp to blomsterbuketter og sett dem sammen selv, da trenger du ikke å rekke åpningstidene til blomsterbutikkene.

Spillkveld

Bare noen bilder fra spillkveld for to uker siden.

image

image

image

image

Og bare for å ha sagt det, ubåten vår sank. Vi samarbeidet som best vi kunne, men det kom stadig nye branner og oversvømmelser og det er grenser for hva stakkars dverger på en atomubåt kan få til 😉

Takk for å få prøve morsomt spill, Kristian!

Good bye, Trondheim

Today I’m leaving Trondheim. Not on an airplane, but in a van. I have lived here for five years now and, not surprisingly, my life has changed a lot. It’s perheps more strange that I still feel like the same person. I more or less have the same interests, scouting, music, culture, fashion and more or less the same friends. I know different things and want to learn other things than I did then. I think I am a better person now than I was then. I better at caring for the people I love. I am as happy and smile as much, but in a way I am more settled with my life. I could live my life, just as it is right now, for the rest of my life. I like the pace, I like the people, I like my surroundings, I like the possibilities.

It’s strange to leave a place without arriving at some other place, but I guess that just makes you think more about the things you leave behind. I still know just as little about my future now as I did in March. I now have three new interviews, but still no job offers. It’s already September and I am ready to find a place where I know I can stay for a while.

I like Oslo, but this state is just too temporary for me. Especially now that we’ve been here since July. 2.5 months already. Two and a half months. Twoandahalfmonths.

image