…hopefully. I’m doing population genetics again on Monday and am studying like crazy at the moment. I am a month behind with pictures, I had to cancel going to a concert yesterday and I spent more than 12 hours in the office yesterday. Today I’ll only be here for 10,5… But enough of this, if you have anything to do with academia, you’ll laugh now:

Igår var jeg på bedriftsbesøk på Direktoratet for Naturforvaltning, eller Direktoratet, som det er kjent som i biologikretser. Det er bare ett direktorat vi har noe med å gjøre og de har sine kontorer her i Trondheim. Det er flere store biologarbeidsgivere som har kontorer her i Trondheim, for eksempel NINA (Norsk institutt for naturforskning) og DN, selvfølgelig NTNU og flere avleggere av NTNU som Vitenskapsmuseet og Trondheim Biologiske stasjon (som jeg var på krabbefest på for en uke siden).

Men altså, bedriftsbesøk hos Direktoratet. Jeg er med i Naturviterne, en fagforening for akademikere med naturviterutdannelse (ligger under Akademikerne, så vidt jeg har forstått) og de har en studentgruppe på NTNU. Og igår hadde de arrangert bedriftsbesøk til DN. Det er ikke ofte det er relevante bedrifter som ønsker å prate til oss økologer, så vi gledet oss alle til å komme på besøk og finne ut hva de egentlig driver på med på DN og spesielt om det kan være noen jobbmuligheter der framover. Jeg leverer jo selv masteroppgaven min om nøyaktig 6 måneder og jeg har begynt å bli litt nervøs for hva jeg skal gjøre når Statens lånekasse ikke vil se meg mer. Men igår fordampet alle mine bekymringer. De var ganske tydelige på at det nok ikke var utsikter på fast jobb på en stund, men det er mange som trenger sånne som oss.

Jeg har jo egentlig tenkt til å fortsette med forskning og slikt, men det er veldig mange muligheter om du ikke fryser på ryggen av å “skitne til hendene dine” med å jobbe med ikke-biologer, politikere og med forvaltning. Man trenger folk med biologikompetanse både for å ha noen som kan vandre rundt i naturen og holde oppsyn med hva vi faktisk har (hvor mange ulv/jerv/lomvi/etc vi har), være fagperson for fylkesmannen (de har nemlig mesteparten av verneansvaret i Norge) eller inkludere lokalbefolkning i vern. For ikke å snakke om en masse byrokrater som prater biologspråk.

Det hele høres nesten litt gullkantet ut, synes du ikke? Problemet er jo nettopp som den ene som holdt presentasjon for oss sa, at “Det er ikke bare medvind vi jobber i.” For det er ikke så mange som hører på oss. Hvor fristende er det å få en jobb der du blir ansatt for dine faglige spesifikasjoner, men ingen hører på det faglige du kommer med? Der du skriver vakre rapporter om hvordan ståa er og hvordan ting bør gjøres og så hører de ikke på deg, de gjør faktisk nesten det stikk motsatte av det du anbefaler. Vi har en lov om vern i Norge (Naturmangfoldloven), men det er nesten ingenting som vi kunne tjent penger på som er vernet. Dyrkbar mark og hav man kan høste noe i finnes ikke på listene. Vi har hatt kategorien marint verneområde i sikkert 5 år, men fremdeles har vi ikke et eneste ett. Hvorfor? Spør Fiskeridepartementet. I 2011 har Miljødepartementet budsjettert å bruke 68,1 millioner kroner på konfliktdempende tiltak rundt vern av rovvilt (aka bjørn, ulv, jerv og gaupe) mens de skal bruke 1,8 millioner på forskning og 5,4 millioner på fagråd. Dessuten er verneområdene som oftest satt opp etter fylkes- og kommunegrenser. Som om rovdyr kan lese skilt og se hvor kommunegrensene går…

Det er nesten til å bli litt pessimistisk av, synes du ikke? Det er så man har lyst til å flykte til et universitet bare for å få politikerne litt på avstand.

Men det beste med presentasjonene var at jeg fant ut at det skal være mulig å få sommerjobb når jeg er ferdig, så det blir tak over hodet også i juli. Er jeg flink kan jeg kanskje overtale Statens Naturoppsyn om at jeg er en fantastisk person så de gir meg jobb. En annen bra ting var at dama som jobber med rovviltforvaltning (de er mennesker som er sterke i troen, kan jeg fortelle dere, de som jobber med rovvilt. Det er ikke bare motvind der, det er stiv kuling hele tiden) sa at de faktisk merker forskjell mellom regjeringer. Det betyr at selv når det kommer til naturforvaltning så har de som sitter ved makta noe å si, så da er det viktig hvem man stemmer på! Husk at Stortinget velger de store linjene og reglene mens det er fylkespolitikerne som står for forvaltningen der du bor. Det er to år til neste gang du kan stemme, men det er mye som kan gjøres underveis også. Følg med i lokalavisa og møt opp på diskusjonsmøter og slikt som arrangeres i kommunen. Dessuten er det flere kommuner som har tatt på seg forvaltningsansvaret selv, så kanskje du skulle blitt kommunepolitiker?

Drømmen nå er å bli ansatt som forsker i FN. Det hadde vært fint, det.